<i>Illustrasjon: Per Ervland</i>
Illustrasjon: Per ErvlandVis mer

Prispenger til mikrokredittgrunnlegger

NOBELPRIS: Mohammad Yunus får Nobels fredspris i år.

- Jeg er henrykt. Jeg kan nesten ikke tro at det er sant, sa Muhammad Yunus til NRK etter å ha bli kjent med tildelingen. Dette ifølge NTB.

Yunus er økonom, og grunnla Grameen Bank, som gir mikrokredittlån til mennesker som ikke får lån andre steder.

Nobels fredspris for 2006 ble delt mellom Yunus og Grameen Bank, og verken banken eller Yunus var nevnt blant forhåndsfavorittene til å få prisen. Ved denne tildelingen, viser Nobelkomiteen nok en gang at den opererer med et vidt fredsbegrep og ikke er redd for å gå nye veier i sine pristildelinger.

Utvikling nedenfra


Prinsippet med mikrokreditt er at små lån skal gi fattige mennesker en mulighet til selv å komme seg ut av fattigdommen.

Nobelkomiteen begrunner tildelingen til Grameen Bank og Yunus med at de arbeider for å «skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra».

- Varig fred kan ikke skapes uten at store folkegrupper finner veier til å bryte ut av fattigdom. Mikrokreditt er en slik vei. Utvikling nedenfra virker også til å fremme demokrati og menneskerettigheter, sa Ole Danbolt Mjøs, leder av Nobelkomiteen, da han offentliggjorde vinnerne.

Videre sier Nobelkomiteen at Yunus har blitt tildelt prisen fordi han har vist seg som «en leder som har greid å omsette visjoner i praktisk handling til beste for millioner av mennesker, ikke bare i Bangladesh, men også i mange andre land i verden».

Yunus har gjennom Grameen Bank gitt lån til fattige uten noen økonomisk trygghet. Slik har han utviklet mikrokreditt til å være et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom.

Banken startet i 1976 og låner hvert år ut halv milliard kroner. I dag har banken 5 millioner lånetakere.

Også i Norge


Også i Norge finnes det en mikrokredittbank som låner ut penger til etablerere som ikke har kredibilitet nok til å få lån gjennom det regulære banksystemet. Nettverkskreditt BA og stiftelsen Microinvest yter lån til innvandrere og etniske minoriteter, men også norske kan få lån. Modellen er tuftet på Mohammad Yunus' ideer.

- Vi er kjempeglade på hans vegne. Denne prisen vil være til glede for mange. Rundt 100 millioner mennesker i verden har fått mikrokreditt, sier Unni Beate Sekkesæter, daglig leder i Nettverkskreditt BA og stiftelsen Microinvest til DinSide. - Jeg snakket med ham i går, så dette blir nært også for oss.

Nettverkskreditt som prosjekt i Norsk Folkehjelp startet i Oslo i desember 1996 og i Bergen i 2000. Våren 2003 gikk tiltaket over til å bli et eget andelslag, Nettverkskreditt BA, som er eid av sine brukere. Alle nettverksgrupper, utlånsmidler, sparepenger og medarbeidere har gått over til den nye organisasjonen.

- Mange mangler kapital, men har store personlige ressurser, sier Sekkesæter. – Vi vet at når folk får lån, tar de ansvar for egne liv og skaper også arbeidsplasser. Dette i motsetning til når det gis gaver.

Skinnmakeren fra Kabul

Til nå har en rekke foretak fått midler. Ofte går lånemidlene til å hente varer og ressurser fra eget land.

- Vi har gitt midler til prosjekter hvor en har solgt brukte mobiltelefoner og bildeler til andre land, men vi låner også ut penger til konsulentvirksomheter som vil være rådgivere i forhold til outsourcing, og til it og telekommunikasjon.

Et godt eksempel er salmakeren på Grünerløkka. Han lærte skinnmakeryrket hos sin far i Kabul og startet som 13-åring en skinnmakerforretning der. Da han kom hit, fikk han låne penger til egen virksomhet. Vi kaller ham ikke bokhandleren, men skinnmakeren fra Kabul.

- Å gi slike lån bidrar til verdiskapning i Norge, slår Unni Beate Sekkesæter fast.

Kilde: NTB, FNs samleside om mikrokreditt.