Yamaha-brenner i nytt USB-hus

Yamaha har montert sin 20x brenner i et kabinett med USB 2-0 grensesnitt. Nå kan vi se hva USB 2.0 har å by på, siden vi har testet selve brenneren tidligere.

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Behovet for en ekstern brenner er delt. Noen ønsker en flyttbar brenner i et brukermiljø, som kan deles av flere brukere etter behov. Da er ytelsen viktigere enn størrelsen.

Andre ønsker en portabel brenner, med små dimensjoner og lav vekt, for bruk sammen med en bærbar PC.

Denne Yamaha-brenneren er altså en vanlig brenner for montering i en PC, som i stedet er montert i et kabinett med USB 2.0-grensesnitt.

Vi har tidligere testet brenneren montert internt med EIDE/ATAPI grensesnitt, du kan lese testen her.

Programvaren som følger med er den siste versjonen fra Nero, som kompletteres med NeroMIX for musikk og InCD for dra-og-slipp brenning av filer til CD-RW.

Det er også en fin plansje som viser framgangsmåten for brenning av forskjellige formater. Den har har sider på engelsk, tysk, fransk og spansk, men ingen på skandinaviske språk.

Installasjon av selve brenneren er det ikke snakk om, det er bare snakk om tilkobling, både i Windows Me, 2000 og XP.

Strømforsyningen er ekstern, men kompakt, og nettledningen er separat og av barbermaskin-type. Det følger også med en USB-kabel.

Lik ytelse

Brennetiden var identisk med den interne modellen. USB 2.0 versjonen brukte 4 minutter og 45 sekunder, mens den interne brukte 4 minutter og 50 sekunder.

Den eksterne var altså litt raskere, som kan ha mange forskjellige årsaker, muligens en mer moden firmware. Det viktigste poenget er at USB 2.0 helt klart ikke innfører noen begrensing i brenneytelsen.

Lesetesten ga samme resultat, kurven var svært lik, med ørlite grann bedre ytelse for USB 2.0. Når vi koblet brenneren til USB 1.x stanget den i taket på 1000 KB/sekund, tydeligere kan det knapt demonstreres, at USB 1.x er en trang flaskehals.

Vi opplevde også leseytelsen som jevnere i denne utgaven, noe som sannsynligvis skyldes oppdatert firmware. Den tidlige utgaven vi testet tidligere var litt ujevn her, det har vi altså ikke merket i denne omgang.

Ripping av musikkCD tok 2 minutter og 41 sekunder, ett sekunds avvik fra tidligere.

Den eneste målingen som var dårligere på USB 2.0 var aksessen, som vi målte til 142 ms mot 130 ms på den interne utgaven.

Konklusjon

USB 2.0 versjonen er i alle praktiske sammenhenger fullgod med den interne utgaven. I tillegg gir den økt fleksibilitet i forskjellige arbeidsmiljøer.

En glimrende brenner med et potent grensesnitt - en utmerket løsning med andre ord.