<b>WOW:</b> Klipsch er gode til å spille musikk, men et helt hjemmekinosystem til film blir en utrolig festlig og spennende opplevelse. I denne runden har vi testet alt, utenom subwooferen. Foto: KLIPSCH
WOW: Klipsch er gode til å spille musikk, men et helt hjemmekinosystem til film blir en utrolig festlig og spennende opplevelse. I denne runden har vi testet alt, utenom subwooferen. Foto: KLIPSCHVis mer

Vi tester Klipsch i hjemmekinoen

Joda, det fins flere hifi-høyttalere som fungerer i hjemmekinoen. Men svært få gir større filmopplevelser enn dette.

Av Håvard Holmedal: Jeg har den siste tiden spilt masse på Klipsch RP280, som låter både tøft og stilig selv om Klipsch har pusset opp lyden sin.

FÅ MED DEG: Testen av Klipsch RP280F

Forbedringene gir kort fortalt flottere lyd og mer fleksibilitet, og neste trinn var derfor å koble til en senterhøyttaler, og et par av Klipsch sine bakhøyttalere, for å se om høyttalerene også gjør susen i hjemmekinoen.

Overraskende bra til musikk!

Selv om dette skal handle om Klipsch RP280 i hjemmekinoen, er det lov å minne om at de
spiller musikk så øyet blir stort og vått.

De evner altså fortsatt å kline til så det svir i øregangen, og fungerer fortsatt som reneste adrenalininnsprøytningen med god og heftig musikk i spilleren. Som vi nevnte i testen av Klipsch RP280F skyldes det i hovedsak en skyhøy dynamikk, som gir en underholdningsfaktor knapt noen høyttalere i denne prisklassen klarer å mathce.

Det finnes gode konkurrenter: Og PSB Imagine X2T er en av dem

FRONT-HØYTTALERNE: RP280F imponerer oss, både på musikk og film. Foto: KLIPSCH Vis mer


Front: Klipsch RP280 er beviset på at Klipsch kan horn

Husk at horn ikke er noe Klipsch plutselig har funnet på for fjorten dager siden, men noe de alltid har drevet med. Dette er altså noe de kan!

De to 8-tommerne er laget av Cerametallic, en sandwich av kobber og keramikk som både blir svært lett og svært stivt, og som dermed gir svært god bassrespons. Det vil faktisk si helt ned til rundt 25Hz, og enda litt lenger ned i et vanlig rom.

Flere detaljer får du i selve testen av Klipsch RP280F, men i praksis kan det bety at mange kunder kan klare seg helt fint uten en dedikert subwooferk. Ja, denne testen er faktisk kjørt helt uten den ekstra bass-pondusen en ekstern subwoofer gir.

Det er altså liten tvil om at frontene leverer. Man hva med resten?

Senterhøyttaleren: Klipsch RP-450C

I veldig mange sammenhenger synes vi senterhøyttaleren blir litt puslete i forhold til fronthøyttalerne.

Men i Klipsch RP-450C tilfelle er situasjonen litt annerledes.

Du skal faktisk utstyre deg med ganske så potente fronthøyttalere hvis du skal klare å henge med denne!

KLIPSCH RP450C: En centerhøyttaler som ikke har noe skamme seg over. Foto: KLIPSCH Vis mer


For det første er de utstyrt med fire basser som er av det samme Cerametallic-materialet Klipsch (dog i mindre utgaver) som i frontene RP280. De fire 13cm bassene gjør at denne senterhøyttaleren tåler formidable 200 Watt kontinuerlig, og med en effektivitet på hele 97dB blir det meget, meget høyt.

Nå er ikke først og fremst effektiviteten ment å tas ut i et helt spinnvilt volum, men selv med middels kraftige forsterkere vil dette spille imponerende høyt.

Bakhøyttalerne: Klipsch RP250S

BAKHØYTTALERNE: Klipsch RP250S. Foto: KLIPSCH Vis mer


Vi synes det er helt greit om man ikke har bakhøyttalere som ikke er helt klangidentiske med frontene, men det er jo heller ikke negativt når alt er 100 prosent laget for hverandre - slik som her.

For med to av de samme bassene som sitter i senterhøyttaleren og to LTS tractrix-horn, er RP250S en formidabel bakhøyttaler.

Med en effektivitet på 95dB/1Watt spiller de flere ganger høyere enn de fleste konkurrentene, og det er nesten så man har lyst til å benytte den på et litt synligere og mer fremtredende sted enn ved siden av godstolen, eller helt bakerst i rommet...

LES OGSÅ: Vi har testet lampehøyttalerne til Yamaha!

På plass i kinoen: Snurr film!

Med alle høyttalerne på plass, nøye kontrollert i forhold til vinklinger og avstander, er det på tide å se litt film igjen.

Forventningen er litt høyere enn til andre høyttalersystemer, for tidligere møter mellom oss og et Klipsch-oppsett har stort sett endt med mye moro og brede smil om munnen.

Som vanlig starter jeg litt forsiktig. Dialog, plassering av lydhendelsene i et tredimensjonalt rom, størrelsen på lydbildet og sammenhengen mellom høyttalerne er det ikke alltid like lett å sette fokus på, hvis det smeller rundt på alle kanter så ørene blir såre.

Da er det i stedet dialogdrevne scener med mye naturlige bakgrunnslyder som behøves.

Den siste Transformers-filmen har litt av alt dette på lydsiden, og her er det bare å la seg imponere: Stemmer låter flott, fokuset på lyder i midten og på utsiden av fronthøyttalerne er fremragende, det er masse plass, og det er klangfarge nok til at absolutt alt stemmer og holdes styr på.

Det som er moro er at dette Klipsch-systemet leverer varene, nesten uansett hva slags lydbilder vi gir dem å tygge på.

Som med de gulvstående RP-280 er det en litt annen Klipsch-lyd vi får servert, men den har absolutt ikke mistet det som først og fremst er grunnen til å kjøpe en Klipsch-høyttaler:

En enorm dynamikk, og en evne til å spille sjukt høyt uten at det komprimerer eller oppfattes som presset.

Selv relativt små hendelser som kun blir en liten smell eller et plopp på en vanlig høyttaler, får troverdig størrelse, styrke og klangfarge som du virkelig tror på.

Det fine med dette Klipsch-oppsettet er at det virkelig får deg til å forstå hva det er som gjør hjemmekinoen til en spennende og altoppslukende opplevelse: Det er evnen til å spille med en dynamikk som spenner fra det absolutt tyste og stille, til det brutalt øredøvende på et hundretusendels sekund, eller så fort som elektronikk og forsterker i det hele tatt tillater.

Og akkurat denne øvelsen gjør Klipsch bedre enn det meste av vanlige høyttalere.

Du får riktignok utstyr som kan være ennå mer rettet inn mot hjemmekinoen, men det er svært få som fikser både musikk og film uten at du behøver å gjøre nye innstillinger, eller forandringer på plasseringen.

Diskanten er glattere enn tidligere, uten å maskere detaljene, mellomtonen er åpen, dynamisk og spennende, og bassen er større og sterkere enn du skulle tro hvis du ikke tidligere har hatt nærkontakt med tilsvarende høyttalere.

Totalpakken blir svært underholdende, levende og morsom, og i motsetning til tidligere er det ennå mer finesse, bedre timning og et mer åpent lydbilde i diskantområdet.

Konklusjon


Selv om Klipsch har gjort mye i retning av å oppdatere designen, er det fortsatt ikke direkte møbelkvalitet og luksusfølelse over tingene, og de lar seg heller ikke gjemme bort.

De er ganske enkelt ikke for alle.

Men har du derimot plass til et slikt system i stua eller i kinoen (eller får lov til å sette inn et) er det bare å glede seg til hver ny musikkopplevelse.

Testresultat

KLIPSCH RP280, RP450C OG RP250

Voldsom dynamikk, mer veloppdragne enn tidligere, solid bass som gir et stort og flott lydbilde med nydelig fokus.

Er fortsatt ikke noe smykke.

KLIPSCH: De kommer i sort også. I denne runden har vi testet alt, utenom subwooferen.Front: RP-280F: 12.990 per par Center: RP-450C: 6.495.- Bak: RP-250S: 7.980 per par. Foto: KLIPSCH Vis mer

Jeg tipper det er opp til flere som vurderer en tre-dagers egenmelding etter å ha fått denne pakken i hus. Kjøp en middels til stor forsterker og du har et system som spille bedre, tøffere og stiligere enn din lokale kino. Det fortjener full pott.