<B>HVOR ER ROUTEREN</B>: Google OnHub ser kanskjer mer ut som en vase enn en router. Alle antennene sitter på innsiden. Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅS
HVOR ER ROUTEREN: Google OnHub ser kanskjer mer ut som en vase enn en router. Alle antennene sitter på innsiden. Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅSVis mer

TP-Link Google OnHub

Hvem har sagt at en router trenger å se ut som router?

OnHub er den første routeren fra Google, og den kommer i to varianter - en av dem er laget i samarbeid med Asus, den andre med TP-Link. Av utseende kan begge minne om Apples Airport Extreme eller Amazon Echo – en sylinderformet enhet, som heller ikke har noen utvendige antenner.

Dette er i stor kontrast til mange av de råeste routerne på markedet, som ofte har både seks og åtte eksterne antenner.

LES OGSÅ: Dette kan bety slutten for Bluetooth

Ikke tilgjengelig i Norge - ennå

Ingen av de to Google-routerne er offisielt tilgjengelig i Norge, men vi har fått låne utgaven fra TP-Link til en kjapp prøvekjøring. Denne skal etter planen komme i butikkene her hjemme i slutten av mars.

Den diskré routeren kan lett forveksles med en vase eller lampe, til glede for dem som ikke har sansen for å ha et edderopplignende vesen i bokhyllen. Her er heller ingen blinkende lamper som på mange andre routere, bare en LED-ring rundt toppen som lyser svakt i fire forskjellige farger.

Men vi skal ikke helt slippe de tekniske detaljene. Dette er en såkalt AC1900-router. Det betyr at den teoretisk støtter hastigheter på 1300 Mbit på 5 GHz-båndet, og 600 Mbit på 2,4 GHz-båndet. Dette er absolutt bra, men vi understreker at det her er snakk om teoretiske hastigheter. I praksis vil hastigheten alltid ligge en god del lavere.

AVTAGBART: Dekslet sitter løst og løftes enkelt av. Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅS Vis mer


13 interne antenner

Antenneløs er imidlertid OnHub på ingen måte, på innsiden sitter det hele 13 av dem; seks 2,4GHz-antenner og seks 5GHz-antenner. I tillegg har OnHub en antenne som registrerer signaler fra andre enheter, og som automatisk justerer innstillingene dersom den oppdager interferens (i praksis automatisk kanalbytte).

På baksiden har routeren en USB-port, én gigabit LAN-port (der de fleste routere har fire) og en WAN-port for tilkobling til bredbåndsmodemet.

FÅ PORTER: OnHub er sparsommelig utstyrt med tanke på tilkoblinger. Her finner du en USB-port (som foreløpig ikke støtter ekstern lagring), WAN-port og en LAN-port (Gigabit). Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅS Vis mer


KABEL I VEIEN: Når lokket er på, skjules LAN-porten. Hvis du bruker denne, vil det bli så trangt at du vil få problemer med å få lokket helt på plass. Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅS Vis mer


På nett på 1-2-3

Når du har koblet routeren til bredbåndsmodemet, finner du navnet på det trådløse aksesspunktet og nøkkelen på undersiden av routeren - og så er det bare å koble seg på nett. Enkelt og greit. At produsenten videre henvender seg til et ikke-teknisk publikum, skal vi snart få se.

I motsetning til de fleste andre routere, finner du kun ett aksesspunkt, ikke to separate for 2,4 og 5 GHz-båndene. OnHub svitsjer nemlig mellom dem etter hva som gir best ytelse, noe vi tror de fleste «normale brukere» bare vil se på som en fordel. Du har i tillegg muligheten til å lage et gjestenett, der brukerne kun får tilgang til internett.

LES OGSÅ: Slik kjøper du riktig trådløs router

Krever mobil til konfigurasjon

Så over til noe som kanskje ikke er like ønskelig for mange. For det første: Skal du gjøre tilpasninger, må du bruke et nettbrett eller mobil med Android eller iOS. Du kan altså ikke bruke nettleseren på PC-en, slik du kan med 99 av 100 routere i markedet. I tillegg må du ha en Google-konto (for eksempel en Gmail-adresse).

Kan du leve med det, får du tilgang til et svært brukervennlig oppsett.

Via appen kan du også sjekke netthastigheten og se hvilke enheter som er koblet til og hvor mye båndbredde de beslaglegger. I oppsettet kan du også velge hvilke enheter som skal prioriteres, og alt dette kan gjøres selv om du ikke er fysisk i nærheten av routeren.

Mest smidig går oppsettet dersom du bruker en Android-mobil. Med Googles egen Nexus kan du få Onhub til å kommunisere med mobilen via noen robotlyder fra høyttaleren på toppen av routeren.

I bildeserien under har vi samlet en god del skjermbilder fra oppsettet, slik at du får dannet deg et inntrykk av funksjonalitet og brukervennlighet. Se våre kommentarer under hvert av bildene.

Første gang du starter appen må du angi hvilken OnHub-ruter du har.
Oppdateringer installeres automatisk.
Hovedbildet når du starter appen etter at alt er oppe og går.
Enkel oversikt over tilkoblede enheter, og hvor mye båndbredde de beslaglegger.
En fiks funksjon er at du ved hjelp av ett trykk kan gi maks båndbredde til en enhet i for eksempel én time.
Du har kun et begrenset antall innstillinger å velge mellom.
Status-siden lar deg blant annet restarte routeren og justere lysstyrken på LED-lampen som omkranser toppen.
Appen har innebygd fartsmåler, og kommer med forslag hvis ytelsen er for lav.


LES OGSÅ: Kan denne erstatte HDMI-kabelen?

Enkelt og begrenset

Det er imidlertid ganske mange begrensninger med hensyn til funksjonalitet. Routeren har for eksempel ikke innebygd brannmur, foreldrekontroll, ei heller støtte for dynamiske DNS-tjenester eller VPN. Og selv om du finner en USB-port på baksiden, kan du ikke koble til disker for å dele innholdet i nettet ditt - i hvert fall ikke foreløpig.

OnHub er imidlertid oppgraderbar, og den oppgraderer seg selv uten at du behøver å foreta deg noe som helst. Det kan komme ny funksjonalitet i fremtidige oppdateringer, men med tanke på at produktet har vært i andre markeder i et halvt år allerede, er funksjonslisten på ingen måte imponerende. Det blir spennende å se hva som skjer når EU-utgaven er klar.

Hva med hastigheten?

Siden vårt eksemplar er en USA-utgave, har vi ikke kjørt full test av den. Vi gjorde imidlertid noen sammenligninger mot Zyxel P8702N, som også er en router uten eksterne antenner, for å danne oss et visst inntrykk.

Ytelsen viste seg å ligge litt bak Zyxel, spesielt merkbart når vi beveget oss til et annet rom eller i hagen utenfor huset. På det meste målte vi rundt 400 Mbps overføringshastighet mellom to PC-er i lokalnettet, hvorav den ene var tilkoblet routeren via ethernet-kabel, noe som ville plassert den ganske midt på treet sammenlignet med andre AC1900-rutere vi har testet. Men som sagt, her kan det hende vi får andre tall når EU-modellen foreligger.

Oppsummert

OnHub er en router som tar seg bedre ut enn mange andre. Den er også svært enkel å bruke, og det er nettopp den ikke-tekniske brukeren Google henvender seg til. Merk imidlertid at mange av funksjonene man skulle forvente på en AC-router i 2016, ikke er på plass.

Vi vet ennå ikke hva den endelige prisen blir her i Norge, men veiledende pris i USA er 199 dollar. Vi regner det derfor som sannsynlig at prisen vil ligge et sted mellom 1.500 og 2.000 kroner. Det er etter vår mening en litt vel høy pris, spesielt med tanke på begrensningene i funksjonaliteten - som riktignok kan bli bedre på sikt.

LES OGSÅ: Slik plasserer du den trådløse routeren