The Sims (PS2)

Har du ikke hørt om The Sims? Nå får også konsollspillerne sjansen til å prøve verdens mestselgende spill, og konverteringen er faktisk meget solid.

Testresultat

The Sims

Enkelt å kontrollere, masse spillbarhet, humor

Ikke for utålmodige

The Sims er en historie uten like – det meget nyskapende spillet er den mestselgende PC-tittelen noensinne, og er blitt en formidabel melkeku for utgiveren Electronic Arts. De mange tilleggspakkene som har kommet etter at spillet ble lansert i 2000 beviser det. The Sims er store penger, og det var selvsagt bare et spørsmål om tid før spillet tok steget inn i konsollverden. I første omgang gjøres The Sims tilgjengelig for 50 millioner PlayStation 2-brukere, og senere kommer også XBox- og GameCube-utgavene.

LES OGSÅ:

Få deg et nytt liv

Hvis du er en av de ytterst få som ikke kjenner til The Sims – spillet handler om å skape og pleie et virtuelt menneske (eller en hel familie). Du må, via et lettfattelig grensesnitt, sørge for at dine Sims får tilfredstilt sine daglige behov, får seg en jobb, har gode forbindelser med venner og familie, og rett og slett ikke kjeder seg. Du kan for øvrig lese vår anmeldelse av det opprinnelige spillet her.

Vi var på forhånd litt skeptiske med hensyn til hvordan spillet ville klare overgangen til konsoll. Det viser seg likevel at det hele fungerer meget bra, og utviklerne har faktisk lagt til svært mange nye elementer.

Når du begynner spillet har du kun én tilgjengelig spillemodus. Den heter Get a Life, og er en glimrende, men vanskelig, introduksjon til spillet. Du må først skape en karakter, og er fri til å velge kjønn, klesstil og utseende. Når du er ferdig, havner du i et ferdig møblert hus, sammen med en noe gretten mor. Hele poenget er å få oppdrag av moren, og utføre dem for å tilfredsstille henne. Det første du må gjøre er å fikse TVen, lage middag og få deg en jobb, og det er overhode ikke så enkelt som det høres ut.

Som alle Sims-veteranene vet, har de små menneskene sine behov, og hvis du ikke konstant passer på å sende dem til sengs eller gi dem mat når de trenger det, kan de plutselig finne på å gjøre dette selv. Det kan fort bli frustrerende – tenk at du beordrer din Sim å lese en kokebok, slik at han kan lage mat raskere. Han setter i gang, men plutselig løper han av gårde fordi blæren ikke holder ut lenger. Slike avbrytelser er vanlige, og gjør at de tilsynelatende enkle oppgavene tar tid.

Uansett, når du har slitt deg gjennom Get a Life-modusen, får du tilgang til det egentlige spillet. Du får et nabolag med en del ferdigstilte hus og noen tomter, og kan enten flytte inn i de ferdigmøblerte eiendommene, eller bygge ditt eget. Vi synes i hvert fall det er meget underholdene å kunne skape ditt eget hus, og du kan sette opp vegger, dekorere og møblere akkurat som du vil (eller som budsjettet tillater).

Etter at du har flyttet inn, er det bare å begynne å leve. Inviter nabolaget på fest, få deg en jobb, redekorer huset, etc. Etter hvert vil du avansere i livet, få råd til å utstyre boligen med mer avanserte fasiliteter, noe som igjen gjør deg mer lykkelig.

Akkurat som i PC-versjonen handler spillet om å tilfredsstille de grunnleggende ønskene til dine Sims, og det hele er gjennomført med en slik sjarm og humor at du blir verken lei eller utålmodig.

Og om du vil kan du jo også torturere og plage Simene, bare for å sjekke hvor mye de tåler. Her er det rom for mye eksperimentering.

To liv sammen

En annen nyhet i PS2-versjonen av The Sims er muligheten for å spille sammen med en venn. Du kan enten konkurrere om hvem som klarer å løse diverse oppgaver raskest, eller samarbeide om å fordele husets oppgaver mellom to personer. Den siste måten å spille på er definitivt morsomst, og øker spillets levetid betraktelig.

God kontroll

Kontrollsystemet er naturligvis helt annerledes enn i PC-utgaven, der du for det meste bruker musen til å plage dine Sims. Heldigvis har designerne brukt hjernen, og laget et tilnærmet perfekt system. Du bruker den ene analoge stikken til å flytte en markør, som du benytter til å påvirke Simene. Den andre stikken styrer kameraet og zoomer inn. De fire retningsknappene bruker du til å sjekke kunnskapsnivået, populariteten, behovene og egenskapene til den aktuelle Simen.

Etter noe tilvenning var vi svært fornøyd med hvordan kontrollsystemet fungerte, og det hele ble meget naturlig.

Enkelt, men pent

Grafikken er også gjennomgått en del forbedringer i forhold til PC-versjonen. Borte er de flate, todimensjonelle figurene, nå er alt i full 3D. Du kan også bevege kameraet fritt omkring, selv om vi kunne ønske det gikk an å zoome enda nærmere inn på Simene enn det som er mulig nå. Generelt ser det hele meget fargerikt og tegneserieaktig ut, og selv om grafikken ikke alltid er like detaljert, er den meget behagelig for øyene.

Lyden og musikken er for det meste hentet fra PC-versjonen, og det inkluderer også det meget spesielle og fullstendig uforståelige Sims-språket. Vi ler hver gang vi hører Simene prate, og det morsomme er at etter hvert skjønner man nesten hva de sier selv om man ikke forstår ordene.

Konklusjon

The Sims på PS2 er blitt en vellykket konvertering. Selv om spillets innhold begynner å bli noe gammelt, er PS2-versjonen blitt ypperlig tilpassets konsollens muligheter, kontroller og kapasitet. Det fungerer rett og slett glimrende å spille Sims foran TVen.

Den store fordelen med spillet er den nesten uendelige levetiden – du kan hele tiden skape nye liv, og eksperimentere med dem så mye du vil. Derfor er spillet verdt pengene, og kan være en god måte å rømme fra hverdagsproblemer på. Tjener du ikke nok i virkeligheten? I The Sims får du kanskje råd til drømmehuset – eller ender opp som kriminell.

Vi anbefaler spillet til alle PS2-eiere som ikke har prøvd originalen, og til og med PC-veteranene vil muligens finne noe av interesse i den nye versjonen.