TEST: Logitech X620 6.1 høyttalere

Vi får stadig flere høyttalere rundt om kring, både i stua og i andre oppholdsrom. Vi har testet Logitechs X620 både i stua og på gutteværelset.

Surroundlyd blir mer og mer populært, i mange sammenhenger. Det er stadig en del stereofantaster som ikke er med på notene, og musikkbransjen famler seg fram også på dette området. Men video og spill setter standarder som etternølerne må forholde seg til, og det gjør det ikke alltid helt enkelt for brukerne heller.

Vi har høyttalersystemer både i 5.1, 6.1 og 7.1 konfigurasjoner, og i videosammenheng leveres lyden som Dolby Digital, DTS eller THX med varierende antall kanler, og etter hvert muligens i nye flerkanals formater fra Windows Media, hvis Bill får det som han vil...

Musikk leveres også til en viss grad i flerkanalsformat, både DVD-Audio og Super Audio CD støtter 5.1, men tilbudet er magert. Som nevnt er det også mye usikkerhet og uenighet om hvordan "ren" musikk skal mikses for surround.

Logitech X620 er et 6.1 system, det innebærer at det er en ekstra bakre senterhøyttaler i tillegg til et 5.1-systen, hvor det bare er front høyre og venstre, senter front, høyre og venstre sidehøyttalere og bass.

De seks satelitthøyttalerne er i grå og sølvgrå plast, mens bassen er i tre med tilsvarende farger. Alle satelittene kan enten stå på foten sin, eller henges på vegg på en skrue. Da bare vrir du på høyttaleren når du har hengt den opp, så får den riktig vinkel utover i rommet! Smågenialt.



6.1 formatet støttes av Dolby Digital EX og DTS ES, men det er ikke mange DVD-titler som støtter dette. Det er heller ikke alle lydkort som tilbyr 6.1 ut, derfor finnes det en kjekk velger på baksiden av høyre fronthøyttaler, hvor vi også finner volumkontroll og jack for hodetelefon. Med denne velgeren kan du tilpasse høyttalerene til 4-kanals, 5.1 eller 6.1 lydkilder.

Tilkobling

Høyttalerene kobles til lydkilden med den 3-delte kabelen som sitter fast i høyre fronthøyttaler. Denne ender opp i tre mini-jacker, hvorav 2 er stereo og den tredje har to ringer i tillegg til tupp og hylse. De er fargekodet i grønn svart og orange, og settes i tilsvarende kontakter på lydkortet.

Fra samme høyttaler går det også en ledning til basshøyttaleren - sub'en - hvor alle forsterkerene i systemet sitter, samt volumkontrollen til bassen.

Det er faste ledninger med fargekodete phonokontakter på alle høyttalerene, og det er lett å koble opp anlegget. Strømforsyningen er innebygd, og det er løs nettledning av småapparat-typen.

Vi forsøkte først å koble X620 til vår DVD-spiller i stua, som har innebygget dekoder og separate analoge lydutganger. Problemet er at det ikke finnes overganger fra hun stereo jack til phonplugger, de er i hvert fall ikke lett tilgjengelig, selv ikke i faghandelen. Men vi jukset med stereo minijack fordeler og han-minijack til phono, som er vanlig og vi har liggende. (Vi hadde dessuten en eneste slik overgang vi var ute etter, den fulgte med SoundBlaster AWE64 Gold i sin tid....)

Men vi fikk ikke lyd i høyre surroundhøyttaler, uansett hvordan vi koblet og switchet. Den spesielle pluggen, som ikke var stereo, var synderen.

Så prøvde vi å koble X620 til en Sonica Theater ekstern 7.1 lydenhet, som fungerte glimdende på Creatives 6.1 anlegg. Her fikk vi ikke lyd i bakre senterhøyttaler.

Til slutt installerte vi SoundBlaster Audigy 2 i testPCen, som for anledningen var vår sønns PC. Det fungerte helt utmerket med det samme.

Lydopplevelsen

Førsteinntrykket var at lyden er noe baktung, det er i utgnangspunktet svært mye bass og vi skrudde ned til mellom midtstilling og minimum. Her spiller selvsagt både plassering og selve rommets egenskaper inn i svært stor grad, så erfaringene vil variere.

Volumet er såpass høyt at du uten problemer kan gjøre deg mindre populær hos de du bor sammen med. Husets frue ble svært skeptisk, for å si det mildt, med tanke på at disse høyttalerene skulle fortsette å residere på gutteværelset. Bassen brer seg godt i et trehus fra 60-årene, og heftige kamper med avanserte virtuelle våpen er som kjent ikke lydløse.

Vi hørte på et bredt utvalg av musikk, i svært mange sjangere, og karakteristikken vi vi beskrive som litt gneldrete øvre mellomregister, og en del rumling i øvre bassregisteret. Dette gjør at klassisk musikk låter noe hardt og at basstung musikk blir enda tyngre, til tross for reduksjon av nivået på sub'en.

Det som låt aller best var faktisk typisk filmmusikk med fullt orkester, som Chicken Run, Back to the Future osv.

Som surround til DVD på PC fungerer det fint, man sitter jo ikke med så stor avstand til skjermen, og plassering av høyttalerne i forhold til dette gir mer enn nok trøkk.

I spill fungerer det utmerket, her kommer lydeffektene til sin rett, med masse trøkk i bånn. Helt forferdelig for foreldre som vil se på TV i rommet ved siden av eller i etasjen under/over...

Signal/støy er ikke imponerende, det er oppgitt til >75 dB. Men i praksis vil PCen støye langt mer enn høyttaleranlegget, så vi ser ikke dette som noe problem.

Konklusjon

Dette er et allsidig høyttalersystem, som fungerer utmerket for hjemmeunderholdning i form av spill og DVD på PC. Til musikk er det ikke like egnet til alle stilarter og tradisjoner, men med litt ratting på equalizeren til lydkortet eller avspillerprogrammet kan man justere det inn en god del.

Prisen er rundt 1000-lappen.

Spesifikasjoner

Totaleffekt: 70.1 watt RMS
Satellitter: 45.8 watt RMS (2x 7.4 W front; 2x 7.5 W surround; 8.0 W senter front; 8.0 W senter bak)
Subwoofer: 24.3 watt RMS
Frekvensrespons: 35Hz - 20kHz
Signal/støy ved 1 kHz > 75 dB