<B>FORMFULLENDT:</B> Det er ingen som helst tvil om at Apples Magic Mouse ser fantastisk ut. Men hvor fantastisk er den i bruk?
FORMFULLENDT: Det er ingen som helst tvil om at Apples Magic Mouse ser fantastisk ut. Men hvor fantastisk er den i bruk?Vis mer

TEST: Apple Magic Mouse

Litt magi, men litt for mye hverdag.

Apples tradisjonelle høstlansering er ikke åstedet for de største nyvinningene, og selv om årets utgave for noen uker siden blant annet bød på en spektakulær iMac med 27-tommers kjempeskjerm, var den største nyheten den aller minste.

Datamusa har tradisjonelt sett ikke vært et område hvor ellers innovative Apple har høstet så veldig mye heder og ære, men med nye, trådløse Magic Mouse er det meningen at vi skal sperre opp øynene. Dette er nemlig verdens første såkalte multi-touch-mus.

Det er et begrep iPhone-eiere verden over har stiftet et intimt bekjentskap med de siste par årene, og betyr enkelt og greit at overflaten på mobilskjermen, eller, som i dette tilfellet, overflaten på musa, registrerer flere fingertrykk og -bevegelser og samtidig.

Flere fingre på en gang

Overflaten på Magic Mouse er altså en eneste stor berøringsflate, og uansett hvor du beveger fingrene dine vil det registreres av Macen (beklager, Magic Mouse er ikke PC-kompatibel). Forskjellen på denne musa og iPhone er derimot ganske vesentlig: Der sistnevnte registrerer så mange som fem fingre samtidig, er Magic Mouse begrenset til to parallelle berøringer.

MEDALJENS BAKSIDE: De to sorte skinnene skal sørge for at musa glir lett og ledig over bordet. Slik er det dessverre ikke alltid. Vis mer

Den store flaten fungerer også som en eneste stor klikkeflate. Det finnes med andre ord ingen dedikert klikkeknapp, slik det gjerne gjør på datamus, men påstanden om at hele musa er en
knapp er litt misvisende. Litt pedantisk testing viser at rundt 70 prosent av flaten er klikkbar. Rett skal være rett.

Musa kobles til maskinen ved hjelp av blåtann, og får strøm fra to AA-batterier. Etter å ha installert Apples trådløse programvareoppdatering for Snow Leopard var det en smal sak å pare musa med maskinen (det er greit om du fniser litt, vi tåler det).

Et kontrollpanel lar deg stille inn Magic Mouse slik det passer deg, blant annet i form av markørhastighet, rullehastighet og sekundærklikking (det PC-folket kaller "høyreklikking").

Det positive først

Apple kan design. Selv de mest ihuga Apple-haterne er villig til å innrømme det, selv om de raskt sørger for å legge til et "men det er også det eneste de kan".

Magic Mouse er i så måte et veldig, veldig pent stykke arbeid. Det blir nesten fristende å holde musa i profil bare for å stirre på de lekre linjene, og også som arbeidsredskap ser den strålende ut.

Multi-touch-funksjonen fungerer også bra. I begynnelsen vil en del av bevegelsene føles både fremmed og ubehagelig - å bevege to fingre parallellt til ene og andre siden mens du holder musa på vanlig musevis er på grensen til å være naturstridig -, men det tar ikke lang tid før multi-touch-repertoiret bokstavelig talt sitter i fingrene.

MULTI-TOUCH: Eksempel på bevegelsesmønster. Foto: Apple Vis mer


Scrollingen er hastighetssensitiv, og jo raskere du beveger fingeren, dess hurtigere vil for eksempel nettsidene scrolle nedover eller oppver. Du kan også stoppe scrollingen underveis ved å løfte fingeren fra overflaten, og deretter sette den ned igjen der du ønsker å stoppe scrollbevegelsen.

Bruker du to fingre på overflaten kan du blant annet bla deg framover og bakover i nettleserhistorikken, og her er Magic Mouse overraskende presis og oppmerksom.

Alt i alt er multi-touch-erfaringen positiv, selv om vi kunne ønsket oss muligheten for trefingersbruk og enda større fleksibilitet i forhold til å selv styre hva hver enkelt multi-touch-bevegelse utfører. Hvis ikke du er interessert i å bla fram og tilbake i nettleseren, kunne du kanskje fått lov til å bruke samme tofingersbevegelsen til å tømme søppelbøtta eller veksle mellom åpne programmer?

Så blir det litt kjipt

Det er derimot flere ting som ikke sitter som de skal med Magic Mouse. Magien fra multi-touch-bevegelsene flyttes raskt ned på jorda igjen når du faktisk skal holde rundt og bevege musa.

For det første mangler musa fullstendig fylde. Mange hviler håndflaten sin oppå musas bulende overflate mens de jobber, men her er ikke det mulighet - overhodet. Du må med andre ord bruke det velkjente klo-grepet, der du holder musa som en ørn holder byttet. Det er ikke en metode som passer alle like godt, og vi synes vi kan si det så kategorisk som dette: Sliter du med musearm er dette en mus du rett og slett bør styre unna.

MEDALJENS BAKSIDE: De to sorte skinnene skal sørge for at musa glir lett og ledig over bordet. Slik er det dessverre ikke alltid.

(Artikkelen fortsetter under bildespesialen!)

Det skyldes ikke bare grepet, det skyldes også at musa er relativt tung, at den store klikkoverflaten er, igjen relativt sett, ganske tung å trykke ned, og at musa har skarpe kanter. Riktig - skarpe kanter. Det er med andre ord vanskelig å finne noen behagelig arbeidsstilling med Magic Mouse, og ettersom du trykker museknappen ned utallige ganger i løpet av en arbeidsdag, er en lettbent knapp absolutt å foretrekke framfor en som byr på såpass mye motstand som dette.

Vi synes heller ikke musa glir spesielt lett over et helt vanlig arbeidsbord, og noen presisjonsforsøk i et bildebehandlingsprogram avslører at de som ønsker å arbeide med detaljer ikke uten videre vil føle seg hjemme med Apples svært pene, men altså svært utfordrende nyvinning.

Konklusjon

Som nevnt innledningvis har det tradisjonelt vært slik at ingen trekker fram Apple når musehistorien skal skrives, i det minste ikke for å sette selskapet i et positivt lys.

Vi er redd for at heller ikke Magic Mouse kommer til å løftes ut av de grå musenes rekker, for selv om den er oppsiktsvekkende og spektakulære hva nyvinninger angår, er bruken, det viktigste av alt, ikke særlig tilfredsstillende.

Musa følger nå med som standard på alle nye iMacer, men kan også kjøpes separat for 599 kroner.