Spam av verste sort?

KOMMENTAR: I disse dager går tre millioner telefonkataloger ut til befolkningen, uten at noen har bestilt den. På tide å tenke nytt?

Det snakkes mye om spam og søppel-epost om dagen. Dette er naturligvis ikke noe nytt fenomen som har blitt introdusert med den digitale tidsalderen. I hele mitt 35-årige liv har jeg sett det. Postordrekataloger. Skrap & vinn. Fotoposer. Fysisk spam har eksistert siden postvesenets barndom, det er noe jeg sjelden reflekterer over, og slikt går som regel direkte i papirsøpla uten en tanke for innholdet.

Men i går ble jeg faktisk oppriktig irritert over å ha mottatt noe jeg absolutt ikke har verken bestilt eller ønsker å motta. Den nye telefonkatalogen for Oslo og Akershus holdt på å sprenge postkassen min. Den hadde skviset mer beskjeden spam og en stakkars liten hentelapp fra Posten.

Med en kombinasjon av uslepen teknikk og vestlandsk tålmodighet fikk jeg omsider lirket opp katalogen, bare for å transportere den direkte til papirsøplekassa, som fra før var overfylt av annet ulest materiale, for det meste papiraviser og reklame.

Vis mer

Senere samme dag dukket det opp en epostmelding fra en slektning. Den hadde alt blitt videresendt en rekke ganger, og mange ville nok av den grunn kalle den spam, men innholdet var denne gangen interessant. Dessverre kom den litt for sent. Avsenderen utgav seg for å være en representant fra Naturvernforbundet i Hordaland. Han hadde startet en kampanje for å få folk til å reservere seg mot å motta telefonkalogen automatisk.


Jeg visste ikke en gang at det var mulig å reservere seg, og jeg regner med at det er flere enn meg som ikke har fått med seg denne muligheten.

I følge avsenderen blir det hvert år delt ut 9,2 millioner kg kataloger. Det har jeg ingen som helst problemer med å ta for god fisk. I kjølvannet må dette nødvendigvis medføre en hel rekke uheldige konsekvenser for miljøet. Etter litt googling fant jeg raskt ut at det er snakk om hele 13 forskjellige feite kataloger for hele landet, og det trykkes 3 millioner av dem, så vektanslaget var nok ikke langt fra sannheten.

Jeg har i dag spurt kolleger om hvem som fortsatt bruker papirutgaven av telefonkatalogen. De fleste svarte at de hadde fulgt samme transportrute som meg selv, alle var tilsynelatende like oppgitte over dette gufset fra fortiden som blir påtvunget oss "i ny versjon" en gang i året.

Vis mer


Personlig har jeg ikke brukt telefonkatalogen på papir siden det ble mulig å kjøpe den på CD-ROM. Det var på nittitallet en gang. Hva som har skjedd siden vet alle, med en rekke gratistjenester på nettet som gir deg numre, adresse og adkomstbeskrivelse på sekunder, opplysning på SMS, alltid oppdaterte registre, bare for å nevne noe. 9 av 10 aktuelle numre har du dessuten sannsynligvis allerede lagret på telefonen din.

Jeg mener naturligvis ikke at telefonkatalogen må avgå med døden, men konseptet må endres. Det samme må holdningene fra utgiveren. Dessuten må det drives opplysningstjeneste i ordets rette forstand, noe jeg prøver på med denne kommentaren.

Jeg har nå lært at jeg kan reservere meg mot å motta katalogen. Det er vel og bra. Men jeg hadde antakelig valgt å motta den gratis på CD hvis det hadde vært en opsjon. Å tenke seg fordelene ved en slik løsning er relativt enkelt. Hele Norge på ett sted, kostnader knyttet til produksjon og ikke minst distribusjon er minimale, miljøet hadde blitt spart, og vi forbrukere hadde sluppet å forholde oss til mer søppel. Samtidig kunne relevante annonser fulgt søkereselutatene, og alle hadde vært happy

Jeg betviler at jeg og mine kolleger utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Men i kveld datt oppfordringen inn i innboksen min for fjerde gang, og alle fire epostene har fulgt svært forskjellige ruter på veien dit. Det er med andre ord mange som har sett seg lei på dette. Nå vet alle at det er mulig å reservere seg, så gjenstår det å se om Findexa gir oss en tredje opsjon. Det er i hvert fall lov å håpe!