Snart ser du dobbelt!

Intel har plassert en ekstra prosessor i prosessoren, og snart følger AMD etter. Den siste datarevolusjonen er over oss, men hva betyr det i praksis? Vi tar en nærmere titt.

- Før snakket vi om hvor mange prosessorer vi kunne ha i maskinen, men nå diskuterer vi hvor mange maskiner vi kan ha i prosessoren, sa Intels daværende sjefingeiør Paul Otellini i fjor.

Nå har han blitt Intels toppsjef, og i går annonserte han Pentium D selskapets nye dobbelkjerneprosessorer - som kombinerer to prosessorkjerner på den samme brikken, og lover dobbel ytelse på samme plassen.

Kraftig omdreining

Dette er resultatet av det Intel selv kaller en kraftig omdreining, fra det knallharde fokuset de tidligere hadde på å gjøre én oppgave raskest mulig til dagens fokus på å gjøre mest mulig på én gang.

Dobbelkjerner:

Er det bedre med to prosesorer enn en rask? (Avsluttet)
Ja - Flere ting om gangen er best(47%) 522
Jeg foretrekker hullkort og radiorør(37%) 409
Nei - Jeg vil ha kraften der den teller(16%) 176
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Grunnen er selvfølgelig at Intel har fått konkurranse fra AMD - en prosessorprodusent som knapt var på kartet for fem år siden. Mens Intel har spyttet ut den ene GHz-prosessoren som var raskere enn den andre i det siste, har Texas-selkapet AMD klart å gjøre flere oppgaver per GHz.

Det er ikke mange som vet det, men AMD64-prosessorene - som er de det selges flest av her i landet - ble designet fra dag én som multikjerneprosessorer, og venter bare på en liten oppdatering for å være konkurransedyktige med Intels nye Pentium D.

Les mer om Pentium D-lanseringen på vår søsterpublikasjon digi.no.

Prosessoren i endring

Der vi før bare var interessert i å gjøre én oppgave raskest mulig, har måten vi bruker på maskinene våre blitt mer komplisert. Samtidig som AMD laget prosessorer som kunne flytte mer på hvert løft i stedet for å løfte mindre, raskere, nådde Intel taket med dagens prosessorgenerasjon.

Det kommer ingen 4 GHz-versjon av Pentium 4, har DinSide Data blitt fortalt av kilder i Intel. Dette er rett og slett fordi slike prosessorer vil bruke så mye strøm og produsere så mye varme at du kan kaste ut varmeovnen på kontoret - samtidig som viften som kjøler prosessoren ville blitt så stor at du hadde forvekslet den med en jetmotor.

Gjør mer om gangen


Både AMD og Intel er derfor enige om å vokse i bredden, og i løpet av neste kvartal kommer antakelig Intel til å ha dobbelkjerneprosessorer i butikkene - mens AMD kommer med sine kort tid etter.

Doble prosessorer betyr at den ene kan jobbe i vei med for eksempel å kode den siste familiefilmen, mens den andre kan brukes til å spille Need for Speed - uten at du merker noen ytelsesnedgang, i følge Intel - som demonstrerte nettopp dette under lanseringen går.

Samarbeider om oppgavene

De to kjernene i slike prosessorer kan også samarbeide om den samme oppgaven, men bare på programmer som er laget for formålet. Disse betegnes ofte som "multithreaded," eller flertrådete ettersom serier av prosessorkommandoer kalles nettopp "tråder." Det er for øvrig her navnet HyperThreading kommer fra, hvis du lurte :)

Har du et program som er klart for enten HyperThreading eller doble prosessorer, kan du vente en ytelsesøkning på mellom 20 og 50% - et hopp i ytelsen av sjeldne.

I "vanlige" programmer som ikke er "multithreaded", vil den andre prosessokjernen derimot ligge død i vannet - hvis du ikke bruker den til noe annet. Om ikke så lenge vil antakelig de fleste nye programmene bli laget for flerkjerneplattformer.

Dobbelt så mye med AMD

Fra før av kjenner mange til dobbelprosessorer fra serververdenen, der det er ganske vanlig å bruke to eller fire prosessorer i den samme maskinen. Forskjellen på dobbelprosessorer og dobbelkjerneprosessorer er at førstnevnte har to forskjellige prosessorsokler på hovedkortet, og derfor hver sin kontakt til resten av maskinen, mens sistnevnte har to prosessorer i prosessoren.


Dermed kan et "ekte" dobbelprosessorsystem unngå den kanskje største flaskehalsen i moderne databehandling - som er båndbredden, eller hastigheten som resten av maskinen sender data til prosessoren på.

Når to prosessorer deler den samme kontakten til resten av maskinen, blir det kamp om plassen - og det oppstår en flaskehals i kommunikasjonen med resten av maskinen.

Nøye planlagt

Siden Intel har hatt HyperThreading i årevis, kan Extreme Edition-prosessoren med doble kjerner kjøre fire kommandoer om gangen - men teknologien blir fjernet fra desktopprosessoren Pentium D fordi de ønsker å øke salget av førstnevnte. Du vil også trenge et nytt hovedkort for å få glede av de doble kjernene, ikke minst fordi de bruker raskere DDR2-667-minne (mot dagens på 533 MHz).

AMD64 er på sin side så velegnet for dobbelkjerner at mange kaller den en dobbelkjerneprosessor med enkeltkjerne - og så slipper du å oppgradere resten av maskinen.

De kommende "Toledo"-prosessorene fra AMD kommer til å være 100 % kompatible med dagens brikkesett, og trenger bare en liten bios-oppdatering. Dermed kan du gjøre dobbelprosessorsystemet ditt til et firedobbelt et, eller det enkle til et dobbelt i et håndgrep.

Flere detaljer om Intel-lanseringen finner du hos digi.no.

Trenger egen programvare

Dobbelkjerner:

Er det bedre med to prosesorer enn en rask? (Avsluttet)
Ja - Flere ting om gangen er best(47%) 522
Jeg foretrekker hullkort og radiorør(37%) 409
Nei - Jeg vil ha kraften der den teller(16%) 176
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


De som har brukt dobbelprosessorer før vet at ikke all programvaren de bruker klarer å benytte seg av de to prosessorene. De må være "multithreaded," altså laget for å kunne sende kommandoer til mer enn én prosessor - og det krever en omskriving hos utviklerne.

Når du bruker et "single threaded" program på et dobbel(kjerne)prosessorsystem, bruker du, som vi allerede har nevnt, bare én prosessor på oppgaven. Dermed blir ikke prosessorkjerne nummer to brukt med mindre du har et program å kjøre på den.

... som trenger lisenser

Programvare har dessuten ofte blitt lisensiert i forhold til hvor mange prosessorer du bruker den på, takket være en litt gammeldags definisjon av maskinvaren. Da få kunne tenke seg et system med mer enn én prosessor i, ble definisjonen "per CPU" skapt - og programvarebransjen strides fortsatt med prosessorprodusentene om hvem som skal betale for den ekstra prosessoren.

I verste fall må du betale for to lisenser for å kjøre ett program, men mange selskaper har sagt seg villig til å bytte til betegnelsen "per brikke" - ettersom du i praksis nå får to eller flere prosessoren i én brikke.

Moores lov

Intels grunnlegger sa en gang noe som har blitt oversatt til en grov lov; ytelsen på prosessorene vil dobles og prisen vil halveres hver attende måned. Til manges overraskelse har dette vist seg å holde stikk, men nå må nesten loven oppdateres: Ytelsen på datamaskinene dobles - men prosessorene ser ut til å stå på stedet hvil.

I stedet for raskere prosessorer får altså vi nå flere - og får gjort flere ting om gangen. Om ikke så lenge.