Vis mer

Slik forstår du PC-prosessoren

MINIGUIDE: Den har mye å si for PC-ytelsen, men det gjelder å fri seg fra megahertzene.

Mange planlegger å kjøpe ny PC i disse dager, og vet at prosessoren betyr mye for hvor raskt man kan forvente at maskinen løser oppgavene du gir den.

Det er imidletid veldig lett å gå seg vill i prosessormarkedet. Aldri før har det eksistert flere klasser, med benevnelser og tall som gjør det plent umulig å vite hva du kan forvente av ytelse, med mindre du sitter med innside-informasjon. Da var det definitivt enklere den gangen man hadde en Pentium-prosessor på 75 og 90 MHz å velge mellom.

Det er imidlertid greit å vite at megahertzene ikke nødvendigvis gjenspeiler ytelsen lenger, og det er noe av bakgrunnen for at verken AMD eller Intel ønsker å bruke dette i markedsføringen av nye modeller. Viktigere er det å få gjort mest mulig for hver klokkefrekvens, og her er variasjonene mellom de enkleste og mest avanserte prosessorene stor.

Får gjort mer pr gang

Her er et bilde som illustrerer det hele: Se for deg at du har handlet på butikken, og ender opp med fire fulle bæreposer med varer. De er tunge, så du gir deg selv valget mellom å bære to poser til bilen om gangen, eller alle fire på en gang. Førstnevnte vil ta 2 x 1 = 2 minutter, mens sistnevnte tar 1 x 1,5 = 1,5 minutter. Du går altså litt tregere, og blir litt svett ved å velge sistnevnte, men jobben vil være raskere gjort, og litt air condition i bilen sørger for at du raskt blir kjølt ned igjen.

Hvis du derimot hadde hatt med deg en hjelper, ville jobben vært langt enklere. Dere kunne båret to poser hver, vært i bilen i løpet av ett minutt, og ingen av dere ville blitt varm i panna av jobben.

Sistnevnte illustrerer hvordan en prosessor med flere kjerner jobber. Moderne prosessorer har gjerne to, tre eller fire kjerner, eller inntil fire bærere. Resultatet er at prosessoren kan jobbe med flere oppgaver samtidig, uten at det ene nødvendigvis bremser det andre, og uten at det fører til overoppheting.

Forskjellige klasser

Å bære mange tunge poser går lett som bare det, bare man er bygget for oppgaven. Men det koster å hyre de sterkeste bærerne. Foto: Loftås Vis mer


Intel tilbyr flere forskjellige klasser prosessorer myntet på personlige datamaskiner, enkle Atom og Celeron, budsjettklassen Pentium, mellomklassen Core 2 Duo og toppklassen i7. Atom er den desidert spinkleste av dem, og selv om den forflytter seg raskt, sliter den med de tyngste bæreposene. I andre enden har vi i7, som både er en topptrent muskelbunt, og som trygler om å få bære alle bæreposene til alle kundene.

Konkurrenten AMD har på sin side lettvekteren Sempron, mellomvekteren Athlon II (stasjonær) og Turion (bærbare) og tungvekteren Phenom II (stasjonær). En så topptrent muskelbunt som i7 har ikke AMD klart å fostre frem ennå, men de har et ess i ermet likevel: Pris. Enkelte jobber kan ta litt lenger tid, men sett i forhold til hva du betaler, behøver ikke en AMD-prosessor være noe dumt valg likevel. For mange spiller det for eksempel liten rolle om det tar 60 eller 50 sekunder å gå fra kassa i butikken til bilen, hvis de samtidig kan spare en hundrelapp eller to på kassalappen.

Rangeringene hos Passmark gir en god pekepinn på hvordan de forskjellige prosessorene yter seg i mellom. Våre ferske tester viser uansett at selv en prosessor til 600 kroner byr på svært god ytelse i de aller fleste situasjoner.

Husk uansett at datamaskinens ytelse bestemmes av langt flere faktorer enn prosessoren alene, deriblant minnehastighet og -mengde, grafikkort, harddisk, operativsystem og programmer.

Hvor går utviklingen?

Det er ikke vanskelig å spå at i fremtiden vil prosessorene fortsette å bli sterkere. De vil ikke bare kunne bære mer om gangen, de vil også opptre i store grupper, klar til å løse en hver oppgave som kastes til dem. Og til stadig lavere pris.

Men det er et annet område som blir minst like viktig i fremtiden, å senke strømforbruket. Lavt strømforbruk betyr ikke bare at batteriet på bærbare PC-er vil holde det gående lenger mellom hver lading, det betyr også lavere varmeutvikling, mindre kjølebehov (les: færre støyende vifter) og lengre levetid på utstyret.

Les også Neste generasjon bærbare blir smartere