<strong>NULL VIFTESTØY:</strong> Den lydløse PC-en i bruk. Foto: Bjørn Eirik Loftås
NULL VIFTESTØY: Den lydløse PC-en i bruk. Foto: Bjørn Eirik LoftåsVis mer

Slik er PC-en i bruk

Fungerer ypperlig til det meste, men noen bruksområder bør du styre unna.

Sommerens store prosjekt i DinSides dataredaksjon har vært å bygge en PC helt fri for bevegelige deler og mekanisk støy. Nå har vi kommet til den delen der vi starter PC-en, installerer Windows og kjører ytelsestester for å danne oss et inntrykk av hva maskinen kan brukes til.

Første del av serien, der vi tar for oss delene vi har benyttet, finner du her: Vi bygger lydløs PC.

Kabinettet får terningkast 1

Ace Viso 2 er sannsynligvis det verste kabinettet vi har bygd PC i noen gang. Vi har tidligere nevnt at tyngden av strømforsyningen hadde bøyd bakplaten, og da vi skulle starte PC-en for første gang var det ikke tegn til liv.

Da vi begynte å gå kablene nærmere i sømmene, viste det seg at en av ledningene som forbinder AV/PÅ-knappen med hovedkortet, hadde løsnet fra kontakten. Dermed måtte vi trikse til, og ved å kortslutte de to kontaktpunktene (gir samme effekt som av/på-bryteren), kom det omsider lys i frontpanelet på PC-en.

Ikke 100% stille likevel?

Det var imidlertid den eneste indikasjonen vi fikk på at PC-en var startet, i hvertfall nesten. PC-en var så godt som lydløs, med ett bittelite unntak, en svak, høyfrekvent lyd som ble tydeligere når vi la ørene inntil strømforsyningen. Hadde kabinettet stått på gulvet, hadde vi neppe hørt det i det hele tatt, med mindre vi befant oss i et fullstendig lydisolert rom.

Snart dukket oppstartsbildet opp på skjermen, og vi tok turen til EFI BIOS-en for å endre klokkeslett, dato og påse at de andre innstillingene så grei ut. EFI BIOS er siste generasjon BIOS, som blant annet kan styres ved hjelp av mus, og har støtte for større harddisker enn 2,2 TB.

EFI BIOS er noe helt annet enn gamle BIOS-er. Dette bildet er fra en annen utgave, men utseendet på lydløs-PC-en er omtrent identisk. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Windows-installasjon, og en liten utfordring

Vi hadde en 90-dagers versjon av Windows 7 Enterprise Edition liggende på en minneplugg, og installasjonen av denne var ganske rett fram. Hele prosessen tok ca 20 minutter.

Det var imidlertid ganske mye av maskinvaren som ikke var støttet "rett ut av pluggen", deriblant nettverkskortet, og dermed støtte vi på første utfordring: Alle driverne lå på en medfølgende CD, og vi hadde ikke optisk drev i maskinen.

Løsningen for oss var å koble til en ekstern DVD-ROM via USB, og dermed fikk vi installert alt vi trengte. Alternativt kan man kopiere innholdet på CD-en over på en minneplugg på en annen PC, eller ganske enkelt kun installere drivere til nettverkskortet, og laste ned resten direkte fra hjemmesiden til Asus.

Under hele denne prosessen var det ikke noe som tydet på at PC-en var av det spesielt puslete slaget, den reagerte raskt på alt vi ønsket den skulle gjøre for oss.

Feil oppløsning

Når skjermdriverne var på plass hadde vi forventet at vi skulle få riktig oppløsning på vår 27" Dell med ekstreme 2560 x 1400 pikslers oppløsning. Ifølge spesifikasjonene skal HD 6310-grafikkbrikken fra AMD være i stand til det, via VGA-utgangen. Det viste seg å ikke være tilfelle, høyeste oppløsning vi klarte å få var denne:

Vis mer


Vi koblet derfor PC-en til en annen, mindre skjerm med HD-oppløsning (1920 x 1080), noe som fungerte utmerket.

Slik er den i bruk

Selve oppstarten av PC-en, med alle driverne på plass, skjer på respektable 25 sekunder, hvorav 19 av dem er selve Windows-lastingen. Vi har vært nedi 14-15 sekunder på andre, kraftigere PC-er med SSD, men det er ikke her de store forskjellene i ytelse oppdages.

Vi installerte noen av programmene vi bruker til dagen; Office 2010, Photoshop Elements, Windows Live-pakka og en rekke småprogrammer. Det hele fungerte brillefint, og uten annet enn den svake, høyfrekvente lyden i det fjerne.

Windows Opplevelsesindeks gir følgende pekepinn på ytelsen, skalaen går fra 1.0 til 7.9:

Vis mer


Ganske midt på treet, skulle man anta. Vi kjørte deretter noen ytelsestester ved hjelp av Passmark PerformanceTest 7.0, og i diagrammene under har vi sammenlignet prosessor- og grafikkytelse mot noen relevante og mindre relevante alternativer:

I diagrammet over har vi sammenlignet prosessorytelsen med typiske alternative, passivt kjølte prosessorer. Som du ser er det kun Intel Atom D525 som matcher AMD E-350. Foto: Passmark PerformanceTest 7.0 Vis mer


For moro skyld presenterer vi her den samme ytelsesmålingen, men har tatt med billigprosessoren Athlon X2 250 (rundt 450 kr) og høyytelsesprosessoren Intel i5-2500 (rundt 1500 kr). Som du ser er det ekstreme forskjeller her, men for mange er spesielt i5-prosessoren langt kraftigere enn de klarer å utnytte. Foto: Passmark PerformanceTest 7.0 Vis mer


Også grafikkytelsen er overbevisende, sett i forhold til hva du kan forvente av integrerte løsninger på Intel Atom- og VIA-baserte kort. Foto: Passmark PerformanceTest 7.0 Vis mer


CD-ripping
Nå var turen kommet til praktiske tester. Først rippet vi en musikk-CD ved hjelp av Windows Media Player og en ekstern DVD-leser. Det tok 3 minutter og 25 sekunder med standardinnstillingene. Deretter gjorde vi nøyaktig det samme på en kraftig, stasjonær PC med siste generasjon Intel Core i5-2500-prosessor. Den brukte nøyaktig like lang tid. Flaskehalsen ligger altså andre steder.

Filpakking
Å pakke 725 MB med diverse filer (mange av dem store) tok 3 minutter og 17 sekunder. Pakking av nøyaktig samme filer to 2 minutter og 22 sekunder på den samme i5-maskinen. Vesentlig raskere altså, men ikke så mye som prisforskjellen skulle tilsi.

Komprimere Blu-ray-video (AVCHD) til iPad-kompatibelt format
Til denne testen brukte vi programmet XMedia Recode som er et ypperlig gratisprogram som lar deg konvertere mellom mange forskjellige videoformater.

Her jobbet PC-en vår svært tregt, og oppnådde kun 3,73 fps i snitt. Det betyr at en spillefilm på 2 timer ville tatt rundt 14 timer å konvertere...

Samme jobb på i5? Gjennomsnittshastighet 35 fps. Med den ville jobben vært gjort på halvannen time. Enorm forskjell her, altså.

Komprimere DVD-video (MPEG2) til iPad-kompatibelt format
9,3 fps på vår lydløse PC, og hele 85 fps på i5. Nok en gang fullstendig parkering, altså.

Problemfri videoavspilling

Langt mer interessant for de fleste er dekoding av materiale, altså avspilling av video i alle former og formater. En lydløs PC egner seg naturligvis i et stuemiljø, og dersom den takler avspilling av HD-video egner den seg utmerket som mediesenter tilkoblet TV-en.

Vi har en suite med HD-videoer i forskjellige formater som vi vanligvis tester sammen med frittstående mediespillere. APU-en i vårt hovedkort har innebygd aksellerert videodekoder for H.264, VC-1 og MPEG-2, og dersom du bruker et avspillingsprogram som drar nytte av dette (for eksempel Windows Media Player eller Media Player Classic), vil det aldri være noe problem å avspille videomateriale basert på disse formatene, inkludert Blu-ray og DVD.

Under vår test målte vi prosessorbruken under avspilling av MKV-filer basert på H.264 ved hjelp av Media Player Classic, og den lå på +- 25%:

Vis mer


Avspilling av WMV-filer og DivX-filer i 1080P beslagla som regel mellom 60-70% av prosessorkraften, og heller ikke her støtte vi på problemer. Men under avspilling av disse skal det mindre til av andre forstyrrelser (programmer som kjører i bakgrunnen, for eksempel), før det kan bli hakking - men vi opplevde aldri problemer under vår testing.

Alt annet av materiale i lavere oppløsning er ingen utfordring for APU-en overhodet.

Hva med temperaturene?

En ting veldig mange spør seg, oss inkludert, er hvordan temperaturen blir i et system som dette, som ikke har en eneste vifte eller annen aktiv kjøling. Til vår store glede kan vi melde om at vi ikke har opplevd noen som helst problemer i vår testlab, som holder en konstant temperatur på 21 grader.

Selv under de mest krevende jobbene var det mulig å legge hånden på kjøleribben uten å brenne seg. Vis mer


Under hele testprosessen kjørte vi bakgrunnsprogrammer som målte stabilitet og temperaturer, og på det varmeste nådde prosessoren 76,3 grader. Det er helt uproblematisk. SSD-en lå konstant på 30 grader.

Vis mer


Den passive strømforsyningen ble ikke varm i det hele tatt! Helt sikkert takket være vårt svært strømgjerrig oppsett. Her er det imidlertid flere som har antydet at vi kunne valgt en svært mye enklere strømforsyning, og etter tips fra en leser har vi bestilt en PicoPSU-forsyning på 80W vi eBay. Vi vil komme tilbake med våre erfaringer med denne på et senere tidspunkt.

Foreløpig konklusjon

Jepp, det er fullt mulig å bygge en strømgjerrig og viftefri PC som duger til det meste, inkludert avspilling av HD-video i alle former og fasonger, musikk, nettbruk, kontorprogrammer grafikkbehandling. Den fikser imidlertid oppgaver som er knyttet til kompresjon og konvertering dårlig, så til de oppgavene bør du velge noe med mer futt.

Les mer om valg av deler til denne PC-en.