Vis mer

Slik blir din neste super-PC

Nye prosessorer er bare en del av bildet.

For noen få dager siden ble de nyeste prosessorene fra Intel sluppet, og de er allerede tilgjengelige hos norske forhandlere. Artikkelen finner du her, med oppdatert prisinfo.

Men det er ikke bare prosessorene som utgjør en PC, det er flere nye elementer som tilsammen utgjør en ny og forbedret PC-platform.

La oss først se på hva som er basis for det siste nye.

Ny produksjonseknikk

Vi har tidligere skrevet om Intels produksjonsteknikk som fokuserer på vekslende faser. Det dreier seg om utvikling av mikroarkitektur i den første fasen, her er det de helt grunnleggende elementer som tar form. Det kan være dramatiske endringer, som da man gikk bort fra NetBurst mikroarkitekturen som kuliminerte med Pentium 4. Strømforbruket var nå så høyt at det ikke var praktisk mulig å bygge videre på denne teknikken med én kjerne og en lang intern kø av interne prosesser som forhåpentligvis ga et fornuftig resultat etter varierende behandlingstid.

Intel gikk derfor over til Core og senere Core 2 platformen. Denne var enklere og mer strømeffektiv, og man gikk over til flere kjerner som jobbet i parallell.

Vis mer


Den nyeste arkitekturen finner vi i Core i-serien, og de nyeste Core i3 og Core i5 prosessorene er dessuten produsert med 32nm teknikk. Dette er fase 2 i Intels tick/tock strategi, som fokuserer både på økt effektivitet i produksjon (plass til flere brikker per skive av silisium) og i bruk, siden mindre enheter bruker mindre strøm.

Smart teknikk

I den siste lanseringen profilerer Intel at de nye prosessorene og platformen de jobber på ikke bare er raskere, de er smartere.

I dette ligger at de er tilpasset nye bruksmønstere, og kan justere flere parametre under bruk. Tradisjonelt kjørte en prosessor alltid på full hastighet, nå kan den justeres opp og ned på et mikrosekund for å redusere strømforbruket. De forskjellige kjernene kan også ha forskjellig hastighet avhengig av hvilke prosesser som er i gang, dette har Intel kalt Turbo Boost.

Sterkt forenklet og med et snev av humor kan man si at prosessorene har fått firehjulstrekk, med varierende drift på alle fire hjul etter behov.

Mange baller i lufta

I dag bruker vi ikke PC-en slik som tidligere. Da kjørte man ett program av gangen og trengte alle resurser til dette.

I dag kjører vi et nettverk av prosesser i mange programmer, som alle bruker mindre programmer og tjenester som operativsystemet forsøker å holde orden på. Hvert eneste nettleservindu med forskjellige plugins for nytte og underholdning belaster maskinen langt mer enn et enkeltprogram gjorde tidligere.

Når man da har mange vinduer oppe i tillegg til flere større brukerprogrammer kreves det at maskinen kan jobbe parallelt. Dette håndteres både ved bruk av flere kjerner og av bedre utnyttelse av hver kjerne med flertrådskjøring (hyper-threading), hvor flere oppgaver ligger i samme kø og håndteres av ledige resurser underveis.

Core i-arkitekturen er rett og slett tilpasset dagens bruksmønster. Vi sitter ofte med flere skjermer og følger med på informasjon som kommer inn samtidig som vi utfører vår jobb og leverer data videre. Dette gjelder både på jobb og privat, i alle bransjer og interessegrupper, fra børs-, finans- og valuta-meglere til fjortisser i alle aldre som spiller spill, chat'er, kjører Skype, Spotify, Facebook og surfer på nett samtidig.

Nye hovedkort

Nye prosessorer krever nye hovedkort, og disse er naturlig nok også tilgjengelige samtidig som prosessorene. Brikkesettene er nye, og støtter intern grafikk i prosessorene samt flere porter for tilleggsutstyr.

Men Intel har ikke dekket alt. USB 3.0 finner du ikke støtte til hos noen brikkesett fra Intel, her er det NEC som er på banen med USB 3.0-hastigheter på opptil 5 GBps. USB 3.0 finner du nå på hovedkort fra alle de store produsentene som Asus og Gigabyte, både for sokkel 1156 og 1366.

Også på diskkontrolleren er det utfordrere på banen, uten at det ser ut til å detronisere Intel. Marvell har en kontroller som har høye ytelser på papiret og støtter SATA 3.0 6 Gbps. Foreløpig er det ingen harddisker som er i nærheten av å mette kontrolleren. Men SSD-disker har langt høyere ytelse, og de raskeste som leser på 250 MB/sek kan allerede mette en standard SATA 3 Gbps kontroller.

Så hva skal du velge?

Selv for en krevende bruker er en Core i5 basert PC en svært kapabel maskin. For alle komponentene til maskinen må du ut med i overkant av 8000 kroner. Topper du ytelsen med en SSD systemdisk må du ut med noen tusenlapper til, avhengig av størrelsen.

Vis mer


Driver du med videoredigering, musikkproduksjon eller et eller annet som krever håndtering av store datamengder i minnet - da er en Core i7 med tre minnekanaler tingen. Her ligger delesummen på i underkant av 10 000 med vanlig harddisk, SSD får du fra drøye 3500 kroner.

Er budsjettet ekstra romslig bygger du en arbeidsstasjon med 2 Xeon-prosessorer i 5500-famlilen.

Hva med bærbare?

Det er ikke bare stasjonære som får den nye prosessorteknikken, også til bærbare har Intel tatt fram flere varianter av Core i3, i5 og i7.

Core i3 kommer i to varianter for bærbare, på 2,13 og 2,26 GHz med 3 MB hurtigminne. Disse har ikke Turbo Boost.

Core i5 kommer i 4 varianter for bærbare, med mindre hurtigminne og lavere klokkefrekvens enn de stasjonære utgavene. De kommer som 2,26/2,40/2,53 GHz pluss turbo og har 3 MB hurtigminne.

Det kommer også en spesielt strømgjerrig ULV-utgave som kjører på 1,06 GHz.

Core i7 for bærbare kommer i hele 7 varianter, 3 av disse er standardutgaver på henholdsvis 1,73/1,60 (45 nm) og 2,66 GHz (32 nm) pluss turbo og henholdsvis 8, 6 og 4 MB hurtigminne.

De 4 andre er strømgjerrige ULV-varianter med klokkehastigheter på 1,06/1,20/2,0 og 2,13 pluss turbo og 4 MB hurtigminne.

Komplett informasjon og flere videoer om de nye prosessorene finner du hos Intel.