LETT Å BITE PÅ: Svindlerne blir stadig smartere – her er syv ting du bør ha i bakhodet når du ferdes på nett. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LETT Å BITE PÅ: Svindlerne blir stadig smartere – her er syv ting du bør ha i bakhodet når du ferdes på nett. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Svindel, phishing, ransomware …

Sju ting du bør passe deg for på nettet

Det gjelder å holde tunga rett i munnen.

Aldri har det vært så farefullt å ferdes på nettet. Ikke bare er svindlerne blitt langt flere, mer sofistikerte og flinkere i norsk, men følgene av å gå fem på har også blitt mer alvorlige.

Så sent som i april skrev vi for eksempel om en nordmann som ble rundtlurt for over 30.000 kroner, og er du så uheldig å få ransomware på PC-en, kan det koste deg tusenvis av kroner å få tilbake filene, uten noen som helst garanti.

Her er syv ting du bør være ekstra oppmerksom på i disse dager:

#1: E-poster fra banken, Posten, Skatteetaten …

Mange kjente norske merkevarer og bedrifter misbrukes av svindlere året rundt, men svindlerne er tidvis såpass smarte at de for eksempel utgir seg for å være Skatteetaten på den tiden av året der folk får utbetalt skatt til gode. Og i år kommer kanskje språket til være enda bedre enn tidligere.

Slik så en typisk svindelmail fra «Skatteetaten» ut for to år siden. Vis mer

I fjor skrev vi for eksempel om en nordmann som ble svindlet for over 17.000 kroner fordi han fylte ut skjemaet fra «skatteetaten», inkludert kredittkortdetaljer.

I e-posten fikk han beskjed om at han skulle få tilbake penger på skatten, og at alt som skulle til var å fylle ut et skjema med personlige detaljer.

Lignende e-poster kan gjerne komme fra «banken», der målet er det samme – å få tak i kortdetaljene dine for deretter å misbruke kortinformasjonen. På fire år har kortsvindel på nett firedoblet seg.

Se også opp for e-poster fra «Posten», som jevnt og trutt er i omløp. Der får du beskjed om at du har en uavhentet pakke, og at du må laste ned en hentelapp. Det er imidlertid ingen lapp, men ei fil som infiserer PC-en din med såkalt «ransomware», som krypterer brukerfilene på maskinen og krever deg for løsepenger for at du skal få låse dem opp igjen.

#2: E-poster med vedlegg, eller Facebook-meldinger

Den kan komme fra din beste venn, men vær svært kritisk om du mottar en e-post med et vedlegg, altså der en fil er vedlagt, eller en Facebook-melding med lenke til ei fil eller nettside.

Det kan være fristende å klikke på en «video» du mottar fra en Facebook-venn, men spør først om du synes den er litt tvilsom. Skjermdump: Pål Joakim Pollen Vis mer

Ofte kan det bety at den som sendte e-posten/meldingen gikk på samme smell og åpnet et vedlegg i en tilsvarende e-post.

For det er nettopp når man åpner vedlegget at hva som helst kan skje, som å bli rammet av nevnte ransomware eller få andre uhumskheter på PC-en. Ofte er disse laget slik at de sprer seg videre til alle kontaktene dine; enten det er per e-post eller på Facebook.

Så sent som i forrige uke så vi en ny type, der man i stedet for et vedlegg mottar ei lenke til et Google-dokument.

#3: Microsoft-svindlere

Denne gjengen ser heller ikke ut til å gi seg, der vi fremdeles mottar telefonsamtaler i ny og ne fra utlandet. Men de kan også ringe fra norske telefonnumre.

Vedkommende i andre enden utgir seg for å være fra Microsoft, og kan fortelle deg at de har oppdaget et virus på maskinen din som de kan hjelpe deg med å fjerne.

Går du med på svindelen hele veien, har du etter hvert gitt svindlerne full tilgang til maskinen din, som de kan fjernstyre som de vil.

Hvordan det hele foregår, kan du lese om i denne artikkelen. Tidligere i år ble en nordmann svindlet for over 30.000 kroner via en slik telefonsamtale.

#4: Kvitteringer fra «iTunes»

IKKE KJØPT? Mange får seg en overraskelse når de angivelig skal ha kjøpt noe fra iTunes. Vis mer

De siste par ukene har vi fått flere tips fra lesere som har fått en kvittering fra «iTunes» på varer de ikke har kjøpt; for eksempel en «Box of gems» fra spillet Clash of Clans til $49,99, eller da drøye 400 kroner.

If you did not authorize this purchase, please visit iTunes payment cancellation form, står det rett under. Men trykker du på den, havner du på en falsk Apple-nettside, og der vil du ikke taste inn hverken brukernavn, passord eller kredittkortdetaljer.

Denne type svindel (og de under punkt 1) går under navnet phishing, eller nettfisking, der svindlerne prøver å lure deg til å gi bort personlige detaljer på en nettside som ligner på originalen.

Det beste tipset er å la være å klikke på lenker i slike e-poster, og heller besøke nettsiden direkte i nettleseren, logge inn og ta det derfra.

Slike falske e-poster kan ofte utgi seg for å være Netflix, PayPal og andre større aktører.

#5: Falske venneforespørsler på Facebook

Får du en venneforespørsel fra ei lettkledd dame og halvrart navn, er det lite sannsynlig at det er hun fra festen sist lørdag, så flesteparten av disse bør være lett å gjennomskue.

VÆRE VENNER? Det kan selvsagt være fristende, men du bør styre unna. Skjermdump: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Men noen biter på, og da venter som regel en periode med «grooming» før de til slutt ber deg om penger, enten det er for å komme på besøk eller at moren deres er alvorlig syk.

Alternativt kan det være at de går rett på sak med et fristende lånetilbud, invitasjon til å se flere bilder av dem eller den slags. Styr unna.

Det finnes dog også eksempler på at de kan være litt smartere; for eksempel ved å kopiere en Facebook-profil og så sende venneforespørsel til alle vedkommendes venner. Mange vil da tro at vedkommende har laget en ny profil og akseptere nærmest blindt. Det fikk sogneprest Marit Slettum erfare for et par år siden.

#6: Falske nettbutikker

Du søker etter ei veske, en TV, ei jakke eller et par hodetelefoner og i søkeresultatet finner du en butikk som halvparten så dyr som alle andre. Bestiller du?

Det gjør veldig mange, og ofte er det ren svindel. Resultatet kan være at du aldri får noe produkt, eller at det du får er en falsk kopi.

Ofte kan de som opererer butikken være vanskelige eller umulige å få tak i.

La deg heller ikke lure av at nettbutikken har pent webdesign, logoer til kjente kredittkort og den slags. Å lage pene nettsider kan «alle» gjøre, og svindlerne vet godt at dette er med på å øke troverdigheten blant de som besøker nettsiden.

I boksen over får du tips om hvordan du kan avsløre om en nettbutikk eller ei; en øvelse du bør gjøre dersom du kommer over et tilbud som nesten er for godt til å være sant.

#7: Telefonen er funnet

Lite er så gledelig som å få en melding om at telefonen du trodde var stjålet har blitt funnet. Det opplevde Anders etter en tur til Budapest, der han uka etterpå fikk en SMS om at telefonen var funnet, og at han kunne spore den på et kart på vei hjem igjen.

Men nettadressen han fikk oppgitt, ledet til en falsk iCloud-side, og hadde han tastet inn brukernavn og passord her, hadde svindlerne fått det de trengte for å nullstille telefonen og selge den videre.