Det begynner å nærme seg lansering av Chromebooks i Norge, og vi har sett nærmere på hva vi har i vente.                       Foto: Bjørn Eirik Loftås
Det begynner å nærme seg lansering av Chromebooks i Norge, og vi har sett nærmere på hva vi har i vente. Foto: Bjørn Eirik LoftåsVis mer

Samsung Chromebook 2 og Chrome OS

Vi har ventet lenge på Chromebook-ene, og nå er ventetiden snart over. Vi har lekt oss med to av de første, og her er våre førsteinntrykk.

Til sommeren er det hele fem år siden Google annonserte at de ville lage sitt eget PC-operativsystem, og dermed ta opp konkurransen mot Microsoft på nok et område.

Mange tenkte at hvis det var noen som hadde et apparat og krefter nok til å utfordre Windows-dominansen, så måtte det være Google.

Nyheten kom bare måneder etter at Google hadde lansert nettleseren Chrome, som allerede hadde begynt å spise markedsandeler. Den skulle vise seg å bli selve kjernen i det nye operativsystemet.

Det var imidlertid veldig tidlig i prosessen, og Google antydet at operativsystemet, som ble døpt Chrome OS, ville bli å finne i datamaskiner mot slutten av 2010. Det holdt ikke helt, prosjektet ble forsinket, men i juni 2011 var Acer og Samsung omsider på banen med de første bærbare PC-ene basert på operativsystemt. Disse fikk et navn: "Chromebooks".

Dette var arbeidsflaten i førsteutgaven av Chrome OS. Vis mer


Første versjon Google Chrome OS kom aldri til Norge

Operativsystemet var Linux-basert og nærmest kjemisk renset for alt annet enn nettleseren. Det var nemlig nettjenestene som skulle stå i fokus, ikke lokale programinstallasjoner. Google ville vise at nettleseren var alt du trengte.

De som hadde sett for seg en fullverdig Windows-erstatter ble derfor skuffet. Men Chrome OS bar bud om at fremtiden i større og større grad ville bli fokusert rundt webtjenester og nettlagring.

Interessen var definitivt til stede i de markedene Chromebooks ble gjort tilgjengelig, dessverre var ikke Norge blant disse.

En av årsakene var at de fleste norske nettbankene benytter JAVA i innloggingsprosessen. Chrome OS støttet ikke JAVA, og dermed ville ikke et svært viktig behov for PC-brukere være dekket.

Men nå begynner Chrome OS å bli voksent

I 2012 gjennomgikk derfor Chrome OS en betydelig oppgradering, og plutselig fikk brukereren noe som lignet et tradisjonelt skrivebord og oppgavelinje. Etter hvert kom også en startmeny, med snarveier til Google-tjenester og diverse web-apper. En egen Chrome Store for web-apper dukket også opp.

IKKE SÅ FREMMED: Skrivebordet slik det framstår i Chrome OS i dag. Vis mer


Og det kom noen små lokale programmer også; som kalkulator, musikk- og mediespiller og en enkel filbehandler, sistnevnte med mulighet for offline-redigering av dokumenter, presentasjoner og regneark opprettet i Google Docs. Googles nettlagringstjeneste Drive var også integrert.

Enkle, men lettkjørte maskiner gir lav pris

I løpet av 2012 og 2013 kom stadig flere produsenter på banen med PC-er basert på Chrome OS, både stasjonære og (i hovedsak) bærbare. De aller fleste fulgte samme "mal": Rimelige, lette og med beskjedne spesifikasjoner.

Chrome OS er nemlig fortsatt svært lettkjørt, og krever derfor mye mindre av maskinvaren enn Windows. Siden det aller meste foregår på nettet er også kravet til lagringsplass begrenset, de færreste Chromebook-ene har mer enn 16 GB lokal lagring.

Christian De Lange hos Samsung håper å kunne selge Chromebooks i Norge om ikke så altfor lenge. Vis mer


Og sommeren 2013 stod Chromebooks for 1/4 av PC-salget i lavprissegmentet i USA.

Nå skriver vi 18. mars 2014, og fortsatt er ikke maskiner basert på Chrome OS offisielt tilgjengelig i Norge. Men flere PC-produsenter har hintet til oss om at i år skjer det, og lanseringer kan være nært forestående. Vi har allerede tittet på HP sin Chromebook 14, og nå er turen kommet til Samsung, og deres siste tilskudd i Chromebook-familien.

Samsung Chromebook 2

Modellen kommer i to utgaver, en med 11,6" matt skjerm og en med 13,3" blank, og i fargene svart, hvit eller sølv.

Samsung ChromeBook 2, 13,3-tommeren, med 11,6-tommeren i bakkant. Vis mer


I tabellen under har vi tatt med noen av de viktigste spesifikasjonene:

Samsung Chromebook 2
 Chromebook 2 11,6"Chromebook 2 13,3"
Oppløsning1366 x 7681920 x 1080
OperativsystemGoogle Chrome OSGoogle Chrome OS
ProsessorSamsung Exynos 5 Octa (1.9GHz, 2MB L2 Cache)Samsung Exynos 5 Octa (2,1GHz, 2MB L2 Cache)
Minne2 GB DDR 3, maks 4 GB4 GB DDR 3 (ikke oppgraderbar)
Lagring16 GB fastloddet flashminne16 GB fastloddet flashminne
Webkamera720P720P
BatteriInntil 8 timerIntil 8,5 timer
FargerSvart, hvitGrå
TilkoblingerWLAN 802.11a/b/g/n, 1 x USB 3.0, 1 x USB 2.0, HDMI, MicroSD-kortleser, minijack lyd inn/ut, innebygd micWLAN 802.11a/b/g/n/ac, 1 x USB 3.0, 1 x USB 2.0, HDMI, MicroSD-kortleser, minijack lyd inn/ut, innebygd mic
Størrelse286.4 x 199.5 x 16.5mm320 x 220 x 16,5mm
Vekt1,1 kg1,3 kg
Forventet pris i Norge2.500 kroner3.500 kroner


Prosessoren er altså en åttekjernet ARM-basert variant som Samsung har laget selv, som det meste andre av maskinvaren. Det er helt klart 13,3-tommeren som fremstår som mest interessant, med vekt på 1,3 kg og både full HD-skjerm og støtte for lynraske AC-nettverk.

Og alt dette skal altså koste beskjedne 3.500 kroner når maskinen kommer i butikkene.

Til sammenligning koster den rimeligste Windows-baserte 13,3-tommeren med full HD-skjerm fra 5.500 kroner i skrivende stund, ifølge Prisjakt, men den er vesentlig tyngre.

Velkjente former

Utformingen er typisk Samsung, buen på siden kjenner vi fra blant annet 9-serien.

Velkjent Samsung-utforming. Vis mer


Lokket er dekket med den samme skinn-imitasjonen man finner på Galaxy Note-mobiler og nettbrett.

Imitert skinn i lokket. Vis mer


Hele chassiset er av plast, men maskinene virker tighte og fine.

Baksiden er heltrukket i plast. Legg merke til høyttalerne som sitter under i fronten. Vis mer


Skjermene har TN-paneler og er derfor ikke like lys- og fargesterke fra sidene som rett forfra. For de fleste er dette helt greit, og det er helt forståelig med tanke på den lave prisen.

Når skjermbildet betraktes fra skrått hold ovenfra, blir fargene invertert. Det er en vanlig svakhet med skjermer basert på TN-paneler. Vis mer


Egne tastaturløsninger

Tastaturet er av chicklet-typen, der hver tast er isolert fra hverandre. Dette er nærmest enerådende i bærbar-markedet nå. Kvaliteten virker å være bra, med god respons og nesten ingen bevegelse i palten under skriving.

Vis mer


Utformingen er ikke helt som et standard Windows-tastatur, her mangler for eksempel Windows-tast (naturlig nok) og F-taster. Sistnevnte er byttet ut med hurtigvalg, de fleste for nettleserbruk, som frem-tilbake, oppfrisk, stable og maksimer.

Vis mer


Her er også knapper for lys- og lydstyrke. Av/på-knapp sitter øverst til høyre, rett over rette-tasten. Heldigvis skrus ikke maskinen av hvis du feiltrykker på den, men holder du den inne et par sekunder logges du av. Fiffig.

Under tastaturet sitter en relativt stor pekeplate, og denne har kun ett trykkpunkt, som da blir å regne som venstre museklikk. For høyreklikk tapper man lett med to fingre på platen. For skjermdumper holder du nede CTRL-tasten og stable-knappen.

Våre første erfaringer med Chrome OS

Før du kommer så langt må du logge deg inn, første gang velger du språk, tastaturoppsett og trådløst nett (uten sistnevnte og internettaksess er det fint lite du får gjort). Når kontakt med internett er etablert, får du spørsmål om Google-brukernavn og passord. Består du den prøven er alt klart.

Innloggingsskjermen. Vis mer


Skrivebordet kan minne om Windows 7, med menyknapp nederst til venstre, snarveier til høyre for denne, og helt til høyre et systemstatusfelt med blant annet varselteller, klokke, nettsignal og batteristyrke. Snarveiene går til nettleseren Google Chrome (som i praksis tar hånd om 99% av funksjonaliteten), de andre til Gmail, Google-søk, Google Docs og YouTube. Menyknappen viser deg langt mer, det meste er snarveier til såkalte "web apps", som i de fleste tilfellene bare er lenker til nettsider.

Det er her det meste foregår. I nettleseren. Vis mer


Og for å se det med én gang: Det meste går lynkjapt, fra oppstart av nettleser til innlasting av sider og tjenester, og maskinene er like stillegående som nettbrett og mobiler, det vil si lydløse. Det er nemlig ikke noen vifter her, og maskinene blir heller ikke særlig varme.

En titt i filbehandleren avslører at du kun får tilgang til én lokal mappe, tilgang til systemfiler er bare å glemme. I den grad du trenger lokale filer, putter du dem bare i Nedlastinger-mappen. Langt viktigere er nettlagring i din Google Drive, der Google og Samsung spanderer 100 GB gratis i to år. Etter dette koster det 12 kroner i måneden for samme kapasitet.

Ved første besøk til Google Drive blir Google-dokumenter bufret lokalt, slik at man kan jobbe på dem selv uten nettilgang. Ønsker du å ha musikk og filmer lokalt, er det greit å vite at du kun har i underkant av 10 GB ledig plass. Med det forstår vi at Chrome OS beslaglegger de resterende 6 gigabytene.

Du får 9,4 GB til rådighet lokalt. Vis mer


Noen ord om multimediestøtten

Vi fylte en minnepinne med en haug med video- og musikkfiler, og kunne kjapt konstatere at de mest aktuelle formatene og konteinerne ble avspilt uten problemer, inkludert MKV- og DivX-videoer:

Vis mer


Det er imidlertid verdt å merke seg følgende: Undertekster, i form av SRT-tekstfiler eller innbakt i MKV-filer støttes ikke. Avspilling av 4K-materiale gikk også dårlig, med mye hakking og bildefrys.

Musikkspilleren vil vi betegne som overraskende svak, den hadde problemer med å lese tagger og er svært minimal i sin utforming:

MP3-avspilling. Legg merke til at taggene ikke blir lest. Andre ganger fungerte det fint. Vis mer


Vi forsøkte en rekke forskjellige nettjenester og installerte en rekke web apps fra Chrome Store.

Av nettjenestene kunne vi fint spille av videoer fra NRK sitt rikholdige arkiv, men direktesending gikk det dårligere med, noe denne videoen demonstrerer:


Til venstre en vanlig Windows-basert PC, til høyre 11,6" Chromebook 2. Ingen av de to Chromebookene hadde for eksempel sjanse til å følge med på direktesendt materiale fra NRK.

TV2 Sumo fungerer heller ikke, siden den er basert på Silverlight-teknikken, som rett og slett ikke støttes av Chrome OS:

Silverlight eksisterer ikke for Google Chrome OS. Dermed får du ikke sett TV2 Sumo, blant annet. Vis mer


Netflix fungerte imidlertid fint.

Tyngre nettsider med mye Flash-innhold har imidlertid en tendens å "lugge", for eksempel Spotify sin webspiller, der svarte firkanter i tillegg har en tendens til å dukke opp i tide og utide.

Vi tror også mange kommer til å bli skuffet etter å ha installert en web app fra Chrome Store...

Chrome Store (nettmarked). I stor grad er det bare snarveier som "installeres". Vis mer


...for så å oppdage at et i praksis bare er en lenke til en nettside som er overfylt av reklame. Slik er det blant annet med veldig mange spill:

Det er ikke dette vi forventer å møte når vi har installert en app: Det er bare en lenke til nettside der vi må lete oss fram til innholdet. Vis mer


Fordeler og ulemper

Lokale installasjoner av apper og programmer er det ikke støtte for, i hvert fall ikke i denne versjonen av Chrome OS. Personlige innstillinger gjøres direkte i nettleseren, men sett i forhold til mulighetene du har gjennom Kontrollpanelet i Windows, er det rimelig begrenset:

Utdrag av innstillingene. Vis mer


Det har sin klare oppside i at det er ikke mye man får gjort galt. Her finner du også en nullstill-funksjon som stiller alt tilbake til fabrikkinnstillingene i løpet av sekunder. Nettopp det er en befrielse i forhold til den klassiske Windows PC-en.

Batteritiden virker også overbevisende, og med blandet bruk har vi ingen grunn til å trekke Googles påstander om batteritid på 8 og 8,5 time i tvil. Det er på høyde med mange ultrabooks i 8-10.000 kronersklassen.

Her er noen flere bilder fra Chrome OS:

Bildeviseren Vis mer


Kalkulator Vis mer


Webkameraet har akseptabel kvalitet. Her kan man leke seg med forskjellige effekter. Vis mer


Foreløpig konklusjon

For å ta selve maskinene først: Begge er imponerende lette, helt støyfrie, med fornuftige tilkoblinger og bra pekeplate og tastatur. Den høyoppløste skjermen på 13,3-tommeren var klart best, og derfor var det denne vi brukte mest under de få dagene vi har lekt oss med maskinene. Her får du en god arbeidsflate og mye stilren eleganse til en MEGET lav pris (når maskinene blir tilgjengelig, vel og merke).

Når det gjelder Chrome OS er det noen åpenbare fordeler sett i forhold til Windows: Et lynkjapt system som er så lite ressurskrevende at det kan kjøres på maskiner uten behov for vifte, null behov for antivirus, og alt er nullstilt på sekunder dersom du for eksempel skal overlevere enheten til andre.

Det er samtidig helt på det rene at du er temmelig vingeklippet i forhold til alle mulighetene du gis på en vanlig Windows-basert PC. Spørsmålet vi stiller oss er om utvalget og kvaliteten på nettjenestene/web apps kan erstatte lokale installasjoner. Der er vi veldig i tvil pr i dag.

Å utvide Chrome OS til å kunne kjøre Android-apper ville være en helt naturlig vei å gå videre for Google, mener vi. Det ville gjort maskiner basert på systemet mer attraktive. Langt mer.

Men først av alt må vi få BankID 2.0, med tilhørende bortfall av JAVA i nettbanken, og TV2 SUMO som ikke baseres på Silverlight, før vi i det hele tatt vil vurdere å kjøpe en Chromebook som privatperson.

Vi kommer tilbake med flere saker om Chrome OS og Chromebooks når salget starter i Norge.

DinSide tester bærbare PC-er