Prosessor-guide

I prosessormarkedet pågår det et kontinuerlig kappløp mellom de to største aktørene: nemlig AMD og Intel. Her har du en kort innføring i prosessorens hektiske verden - og noen få tips til kjøp.

Vis mer


Oppdatert 27.06.07

CPUen (Central Processing Unit)- eller bare "prosessoren" - blir ofte omtalt som hjernen i datamaskinen, på tross av at den ikke kan tenke. En annen analogi er å se prosessoren som motoren i PCen. Den bestemmer hvor fort datamaskinen din behandler data.

Tempo tempo...

En måte å klassifisere effektiviteten til prosessorer er å se på hurtigheten målt i hertz (Hz), som er et mål for antall per sekund. (For eksempelsvis har en klokke som tikker hvert sekund en frekvens på 1 Hz.) Nyere prosessorer har en "fart" på over 2 gigahertz (GHz), altså 2 milliarder per sekund. Så nå er det bare å spørre seg akkurat HVA som skjer såpass ofte.

Da kan vi se på hva en prosessor egentlig gjør. Den har nemlig som nevnt ingen intelligens, og det eneste den egentlig kan er å følge instruksjoner, for eksempel instrukser om å legge sammen to tall. For å legge sammen disse to tallene må den (enkelt forklart) gå gjennom flere trinn (hente hvert enkelt tall fra minnet, legge sammen, skrive resultat tilbake til minnet), og det er viktig at den ikke begynner på et nytt trinn før forrige trinn er ferdig, for da blir det fort feil.

CPUen trenger et slags startsignal for å sette i gang et nytt trinn i prosesseringen. En prosessor som kjøres på 2GHz får altså to milliarder slike signaler i sekundet, og før hvert nye signal skal den bli ferdig med et eksekveringstrinn. Gamle prosessorer hadde dårligere arkitektur og hvert steg tok lengre tid, så frekvensen var altså mye lavere i "gamle dager"...

Men fart er heller ikke alt. En AMD Athlon-prosessor på 2 GHz er gjerne "bedre" enn en Intel Pentium 4-prosessor på 3 GHz. Poenget er ikke at den er raskere, men den er mer effektiv. Den trenger altså færre trinn for å gjøre de samme instruksjonene. For å forhindre at rene hertz skulle være utslagsgivende ved kjøp av prosessor, begynte AMD for noen år siden å sette tall etter modellbetegnelsen, f.eks. 3200+. Dette skulle da gi kundene et sammenligningsgrunnlag mot de gamle Intel-prosessorene, som altså kjørte på en høyere frekvens, men var mindre effektive.

Vis mer


Brikkesett og sokkel

En motor fungerer dårlig alene, og prosessoren samarbeider tett med brikkesettet (chipset). Dette er en gruppe databrikker som sitter på hovedkortet, og som sammen med prosessoren får datamaskinen til å virke. Hvis prosessoren er motoren, kan man se brikkesettet som karosseriet.

Datamaskiner er lagd for fart og presisjon, som en racerbil. Siden forskjellige prosessorer er ulikt bygd opp, er også brikkesettene lagd spesielt for å fungere med akkurat en type prosessorer. Fysisk har dette materialisert seg som en sokkel, altså den kontakten du setter prosessoren i. Sokkelen kan beskrives som det spesialtilpassede motorrommet på hovedkortet, og passer som regel på at vi bruker rett prosessor på rett chipset.

Men det at en prosessor passer fysisk i en sokkel betyr dessverre ikke at den er kompatibel, det er også avhengig av resten av brikkesettet. Det går ikke å bytte ut selve sokkelen eller brikkesettet på hovedkortet.

Som du nå forstår er prosessor, brikkesett og sokkel tett knyttet opp mot hverandre. Derfor er det ikke uvanlig at du må bytte hovedkort (og noen ganger RAM) samtidig som du bytter ut prosessoren.

Litt å velge i...

Vis mer

Prosessorprisene har ramlet jevnt og trutt den siste tiden, og viser ingen tegn på å gjøre noe annet fremover heller. For privatmarkedet har vi tradisjonelt delt markedet inn i fire hovedklasser, men merk at det som for et års tid siden var mellomklasse nå er budsjettprosessorer...

  • Budsjettklassen: Her finner du prosessorer fra tusenlappen til ned mot femhudre kroner. Også her finner vi nå prosessorer med to kjerner som er gode nok til daglig bruk.
  • Mellomklassen: De aller fleste prosessorer som selges i dag ligger i dette sjiktet, altså mellom ett og to tusen kroner. Her finner du meget god ytelse og de siste prosessorene til fin pris.
  • Øvre klasse: Mellom to og fem tusen kroner, der du får mindre ytelsesøkning per krone for jo mer penger du legger i prosessoren. Her finner du også firekjernesprosessorer. Denne kategorien er for folk som har ekstra stort behov for prosessorkraft, mye penger, eller begge deler.
  • Fanatikerklassen: For deg som bruker åtte tusen spenn på en firekjernes Intel Core 2 Extreme - bare for å imponere naboen.

I budsjettklassen finner du nå både Sempron-serien og Athlon 64 X2 fra AMD, mens Intel satser på de nye Pentium Dual-Core. Mellomklassen er preget av de beste Athlon 64 X2 som er å oppdrive, samt Intel Core 2 Duo. For de fleste vanlige brukere vil det ikke være behov for å krysse totusenkronersgrensen per i dag.

Xeon, Itanium og Opteron er prosessorer beregnet for servere og kraftige arbeidsstasjoner. Vi vil ikke gå nærmere inn på disse her.

Sokler og AMD vs. Intel! Les mer i del 2! --->>