Panasonic Lumix DMC-FZ18

TEST: På papiret har Panasonics nye ultrazoomkamera alt som skal til.

Panasonic har ambisjoner om å ta store deler av kaka i markedet for digitale kameraer og har blitt en aktør å regne med i flere segmenter.

Spesielt i ultrazoomklassen har de utmerket seg de siste åra, og den forrige modellen, DMC-FZ8 var ett av våre foretrukne valg da vi testet en god håndfull av disse kameraene i samarbeid med TV2 hjelper deg tidligere i år. Det tok riktignok ikke de beste bildene, men kombinasjonen av brukervennlighet, ytelse, funksjonalitet og pris gav allikevel et solid totalinntrykk.

FZ18 har mye til felles med den forrige modellen, men på ett punkt har det skjedd en merkbar oppgradering - zoomområdet har nemlig økt fra 12x til 18x, og med et brennviddeområde tilsvarende hele 28-504mm, er det sammen med Olympus SP-550UZ det kameraet som dekker det største området. Makronærgrensen er også forbedret i forhold til FZ8, og FZ18 kan nå ta bilder av objekter som ligger 1cm fra glasset.

Alle produktfoto er tatt av Per Ervland Vis mer


Objektivet er også lyssterkt med f/2,8 som største blender på vidvinkel og f/4,2 i den lengste enden. I tillegg har kameraet optisk bildestabilisering, og Panasonic er kjent for å være blant de ledende produsentene når det gjelder akkurat dette. Med andre ord er det duket for å ta hånholdte bilder på lang avstand som i tillegg blir skarpe.

Litt større

Med det nye objektivet har også kameraets størrelse økt noe - mens det forrige kameraer var oppsiktsvekkende lite, er størrelsen nå er litt mer normal; en halv centimeter bredere, nesten 1cm høyere og noen millimeter tykkere, samtidig som at vekta har økt fra 340 til 405 gram.

CCD-sensoren er også den samme som før (1/2,5"), men oppløsningen har økt fra 7 til 8 megapiksler. I tillegg har kameraet nå fått ansiktsgjenkjenning, som kan gjenkjenne opp til 15 personer i et bilde og som automatisk begynner å fokusere. Den er imidlertid ikke like rask og presis som den vi så på Fujifilm F50fd.

Vis mer


Kameraet har også fått litt bedre plass til knapper, og av og på-bryteren er nå flyttet til toppen, mens en ny knapp for fokus/eksponeringslås ligger der av og på-bryteren lå på FZ8.

Intelligent både her og der

Både dette og det forrige kameraet fra Panasonic har en såkalt "intelligent ISO"-funksjon, som automatisk velger ISO basert på bevegelse i bildet og på den måten sørger for en lukkertid som er kort nok til at motivet vises skarpt. I tillegg økes styrken på LCD-skjermen automatisk med 40% når kameraet befinner seg i sollys.

Som tidligere er kameraet fra Panasonic lett å bruke. Spesielt gjelder dette fordi Panasonic har to "sett" med navigasjonspiler; det vanlige settet med fire piltaster og ok-knapp i midten pluss en navigasjonsspak ikke ulik den de også har på videokameraene sine. Det gjør at du med spaken kan regulere ting som blenderåpning, lukkertid, manuell fokus og den slags, mens piltastene fortsatt fungerer på vanlige måte, og som snarveier til blits, selvutløser etc.

Blitsen må du flippe opp selv ved å trykke en knapp. Autofunksjonen gjør ikke dette for deg, og er blitsen nede, blir bildet derfor tatt uten blits. Selvutløseren kan du sette på 2 eller 10 sekunder, og et eget valg gjør også at kameraet kan ta 3 bilder med 10 sekunders mellomrom.

Vis mer


Brukervennlig og intuitivt

I det hele tatt skal Panasonic berømmes for lage kameraer som er lette å bruke fra første stund. Litt uvant er det at en del av knappene må holdes nede noen tideler for å aktivere funksjonen, men samtidig er det smart fordi det forhindrer uheldige tastetrykk.

Det samme kan sies om menysystemet - klar og fin tekst og logisk gruppering av menyvalg. Du kan lagre inntil tre ulike sett med innstillinger som alle kan hentes via custom-funksjonen på funksjonshjulet. Vi har litt småplukk her og der, spesielt i forhold til hvilke innstillinger som beholdes fra bilde til bilde etc., men det handler mest om preferanser.

Vis mer


Hvor effektiv er stabilisatoren?

Hvis du ikke har testet et kamera med bildestabilisator før, tenkte vi å gi en liten demonstrasjon. Følgende to bilder er tatt henholdsvis uten og med bildestabilisator. Bildet ble tatt hånholdt på full tele av et innendørsmotiv som var ca 4 meter unna:

Vis mer


Det er først og fremst i slike situasjoner stabilisatoren er hendig - når lystilgangen er begrenset og motivet ikke er i bevegelse. Da kan du tillate deg lengre lukkertid uten at din ustøhet gjør at bildet blir uskarpt.

Ytelse

Ytelsesprestasjonene er ganske like som det foregående kameraet. Seriefotoytelsen har fått en liten reduksjon, sannsynligvis på grunn av at bildestørrelsen har økt noe, autofokusen er rask med 0,7 og 1,2 sekunder på våre målinger; henholdsvis på vidvinkel og tele.

Batterilevetiden på 400 bilder er også god, og kameraet starter på 2,7 sekunder, som er ganske middels for denne typen kamera.

Bildekvalitet

Vi har gitt Panasonic kritikk på tidligere kameraer fordi kameraene har for mye støy i bildene, og da var det med noe skepsis vi så at oppløsningen var økt på dette kameraet når bildeprosessoren var uendret.

Og ganske riktig - her er det mye støy. Så mye at innendørsbilder i normale situasjoner blir preget av det på A4-utskrifter og større, og det er uheldig. Allerede på ISO 200 finner vi en vesentlig økning av støynivået, og på 800, som automatikken ikke nøler med å velge hvis den får lov, synes det selv på 10x13-utskrifter. Det gjør at FZ18 først og fremst må brukes som et utendørskamera.

Under ser du et 100%-utsnitt fra tre ulike motiver tatt med ISO 200, 400 og 800:

Vis mer


Det skal riktignok sies at kameraet har støtte for opptak i RAW-format og at du da kan fjerne støy på en bedre måte, men det burde allikevel være unødvendig. Også på ISO 100 bærer bildet preg av å være prosessert ved 100% visning på skjerm, selv om det selvsagt er i mindre grad.

Eksponeringsmessig har dette kameraet problemer med overeksponering slik at himmelen ofte blir utbrent på en gråværsdag og dermed fremstår som hvit. Det ser du eksempel på i det første bildet under. Når det gjelder kromatisk feilbrytning er den fortsatt nokså moderat, men mer synlig enn hos forgjengeren.

Under kan du se noen eksempelbilder på bilder tatt med kameraet. Klikk på bildet for større versjon:

Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer





Konklusjon

Det er synd at bildekvaliteten skal trekke totalinntrykket såpass ned. Frem til bildene blir overført til PCen er vi svært begreistret for Panasonic Lumix DMC-FZ18 - 18x zoom med 28mm vidvinkel, støtte for råformat og en svært effektiv bildestabilisator, som du merker effekten av bare ved å se på skjermen, er attraktive egenskaper som ikke alle konkurrenter kan by på.

Videre er kameraet svært lett å bruke - knappeutvalg og -plassering virker svært gjennomtenkt, menyene er lette å lese og det går fort å lære seg kameraet å kjenne. I tillegg får du av og til en følelse av at "aha - her er det noen som har tenkt lurt!", som også trekker totalinntrykket opp. Kameraet yter over middels godt, og har også god levetid på batteriet med 400 bilder.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Selv om bildene ser riktig så fine ut på LCD-skjermen, som er glassklar og fargerik, er sannheten en helt annen når bildene overføres til PCen. Problemet er først og fremst støy, som Panasonic er nødt til å gjøre noe med - alt for mange innendørsbilder blir så preget av støy at de ikke kan brukes til stort annet enn 10x13-utskrifter, og da hadde det, ironisk nok, holdt med en megapiksel eller to, som også ville ha gitt langt mindre støy på bildene.

Testresultat

Lumix DMC-FZ18

Svært brukervennlig, rask autofokus, effektiv bildestabilisator, stort spenn i brennvidde

Dårlig bildeprosessering - mye støy, høy pris

I ultrazoomklassen holder vi derfor fortsatt en knapp på
Canon PowerShot S5 IS, som til tross for hverken å ha vidvinkel eller råformat tar bedre bilder, har finesser som vridbar skjerm og blitssko, samt bedre ytelse.