Pakk filene riktig!

ZIP har i mange år vært det mest brukte formatet for å pakke filer, og for Windows-brukere har WinZip vært det desidert mest brukte programmet til formålet. Men det finnes andre formater som kan være langt mer hensiktsmessig å bruke.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Filpakking er til stor hjelp for deg som jobber – eller leker deg med – store filer og filmengder. Skal du f.eks. sende en stor fil som et vedlegg i en epost, er det ofte nødvendig (eller i alle fall praktisk, både for avsender og mottaker) å ”krympe” filstørrelsen før du sender vedlegget av gårde. Det samme gjelder mange filvedlegg, som blir enklere å forholde seg til dersom de blir levert i en pakke.

Enkelt forklart går filpakking ut på å erstatte gjentatte mønstre eller forekomster av tegn med koder og nøkler. Du mister ingenting av innholdet eller kvaliteten i originalfilen, og dette må derfor ikke forveksles med destruktiv filkomprimering som gjør dette ved å fjerne ”unødvendige” detaljer (MP3, JPG osv).

Data som ikke inneholder mønstre lar seg ikke komprimere i det hele tatt, mens en fil med enkle mønstre kan komprimeres enormt. Et bilde på dette er et 10 mål stort rutemønster med bare vekselvis sorte og hvite felt på 1x1 cm sammenlignet med et like stort mønster med varierende rutestørrelse, fasong og farger.

Det første mønsteret er allerede komprimert og beskrevet 100% nøyaktig i avsnittet over, mens det siste mønsteret krever en omfattende beskrivelse.
Men for å komprimere og dekomprimere filene trenger du et dedikert program. Vi har tidligere omtalt det mest brukte programmet, WinZip 8.0, i denne artikkelen.

Ikke alltid lønnsomt med ZIP

Hvor mye en fil kan pakkes kommer an på hva slags data det er snakk om, men også hvilken pakkealgoritme som benyttes. For eksempel er det lite eller ingenting å tjene på å pakke JPG og MP3-filer siden de allerede er maksimalt komprimert, mens andre formater som tekstdokumenter, regneark, presentasjoner og databaser ofte kan krympes til 1/10 av originalstørrelsen. Dette hjelper på når du skal sende filene via epost, eller lagre dem på medier med begrenset plass.

Det finnes en rekke andre pakkeformater i tillegg til ZIP, og to av de mest interessante er RAR og ACE. Disse formatene kan i mange ganger finne mønstre i filer som ZIP ikke klarer å oppdage, og kan dermed føre til langt bedre komprimering.

Prosjektet

Vi bestemte oss for å sammenligne formatene, og til formålet benyttet vi WinZip for ZIP-filer, WinACE for ACE-filer, og WinRAR for RAR-filer. De to sistnevnte programmene har egne pakkealgoritmer for blant annet multimediefiler, slik at disse blir skviset maksimalt i pakkeprosessen.

Vi ønsket å teste formatene i forskjellige situasjoner, for å simulere aktuelle problemstillinger:

1. Femten Office-filer av varierende størrelse, totalt 1,85 MB
2. En WAV lydfil (CD-kvalitet) på 35 MB
3. En MP3-fil på 4 MB
4. En BMP bildefil på 35 MB
5. Fem JPG bildefiler fra vårt digitalkamera, til sammen 1.6 MB
6. Tre videoklipp (To AVI og en WMV-fil), til sammen 20 MB
7. Programinstallasjon, 102 filer, totalt 13,9 MB
8. Mappen ”Mine Dokumenter”, til sammen 894 filer, for det meste dokumenter, regneark og presentasjoner, men også HTML-filer, grafikk- og lydfiler. Totalt 89 MB

I alle situasjonene – med unntak av pakking av mappen Mine Dokumenter, ble det brukt maksimal komprimering. Da vi pakket Mine Dokumenter benyttet vi normal komprimering, som er standardvalget i alle programmene. Dette fordi vi ønsket å måle hastigheten ved normal bruk.

Les mer...