Overklokking i praksis - del 1

"Beste PC-tilbud" for februar er kåret, men vi savnet litt mer futt i prosessoren til Komplett.no sitt tilbud. Det har vi nå gjort noe med - helt gratis - og viser deg hvordan.

Vanligvis er ikke overklokking (forklaring kommer) noe vi pleier å gå så veldig inn på her i DinSide Data, men etter kåringen av beste PC-tilbud for februar klarte vi ikke å dy oss. Komplett.no sitt tilbud kommer nemlig med den nye Intel Core 2 Duo-prosessoren E4300 på 1,8 GHz, som egentlig skal gå på 200 MHz systembuss (800 MT/s), men som lett kan overtales til å gjøre langt mer.

Men før vi mister for mange lesere, la oss gå litt saktere fram og starte med begynnelsen. Vi har riktignok allerede en artikkel vedrørende overklokking, men den er kanskje litt vel lang og omfattende - i det minste for den typen overklokking vi skal gjøre i dette tilfellet.


Noen få viktige begreper:

Overklokke: tvinge en eller flere komponenter i PCen til å kjøre på en høyere klokkehastighet enn spesifisert eller beregnet fra produsenten. Det kan gjøres for å spare penger - for eksempel kjøpe en billigere prosessor for å overklokke den til å yte like godt som en langt dyrere en, eller bare for gøy. Til en viss grad er det ekstremsport for nerder dataentusiaster.

Vis mer


Klokkehastighet/klokkefrekvens: Når en datamaskin jobber har den en intern "klokke" som går veldig fort, med et visst antall klokkeslag (frekvens) per sekund. Klokken er nødvendig for å sørge for at operasjonene - altså lese, flytte, hente, beregne og skrive data - skjer i riktig rekkefølge. Å øke klokkehastigheten vil derfor være en enkel måte å øke en datamaskins ytelse på. Klokkefrekvensen måles i hertz (Hz), som vil si "antall ganger per sekund"; 1 Hz betyr altså en gang per sekund. Med moderne datamaskiner snakker vi som regel om Megahertz (MHz) og Gigahertz (GHz), som er respektive en million og en milliard per sekund. Ikke rart det blir varmt.

Systembuss og multiplier: Systembussen er en slags digital "motorvei" som knytter sammen og frakter data til og fra de forskjellige komponentene i datamaskinen. Prosessor, minne (RAM), grafikkort, PCI-kort, USB-enheter og så videre er alle forbundet via systembussen.

En prosessors klokkehastighet blir bestemt av klokkehastigheten på systembussen og en såkalt multiplier som sitter internt i prosessoren. Som ordet hentyder på skal multiplieren multipliseres (altså ganges) med klokkefrekvensen på systembussen. En prosessor med multiplier på 8 og en systembuss på 200 MHz har en intern klokkefrekvens på 1600 MHz, eller 1,6 GHz.

Prosessoren - godt potensiale

Det er altså flere komponenter som kan overklokkes, men RAM og prosessor er vanligst. Merk at grafikkort har sin egen prosessor og RAM som kan overklokkes separat, men det skal vi ikke gå nærmere inn på her. I vårt tilfelle skal vi overklokke datamaskinens hovedprosessor (CPU), og kun den.

Vis mer


Målet med å overklokke er altså å øke klokkefrekvensen. Problemet ligger i at mange komponenter ikke klarer å øke denne så veldig mye før de blir ustabile og gjør feil, som igjen gjør at datamaskinen gjør små feil eller regelrett går ned for telling. Men det er ikke alltid tilfelle for prosessoren.

Prosessorprodusentene lager som kjent forskjellige prosessorer i forskjellige hastigheter, og for eksempel har verstingutgaven Intel Core 2 Extreme X6800 en klokkefrekvens på 2,93 GHz. Men samme produksjonsteknikk brukes også for "dårligere" prosessorer, og da er det slik at flere av disse også kan klare langt høyere hastigheter enn de er "godkjent" for. Faktisk blir noen prosessorer kjent for å være bedre overklokkere enn andre. Core 2 Duo E4300 har allerede et slikt rykte.

Enkel matematikk!

Overklokking er ikke "rocket science", og krever ingen reelle kunnskaper bortsett fra en porsjon tålmodighet og en klype nysjerrighet. Men kan du gange og dele (eller bruke en kalkulator) blir det straks litt greiere å se hva du kan forvente deg.

Som nevnt bestemmes prosessorhastigheten av to faktorer: multiplier og systembusshastighet. Multiplieren på de fleste moderne prosessorer er låst, i det minste oppover. Det vil si at den ikke kan økes, men kan settes ned. Vi skal uansett ikke gå nærmere inn på det her.

Vis mer


Poenget er at vi må øke systembussen for å overklokke prosessoren. Intels hjemmesider forteller oss alt vi trenger å vite om Core 2 Duo E4300. Den er oppgitt til å gå på 1,8 GHz klokkefrekvens og 800 MHz systembuss (også kjent som front side bus eller FSB). Hvis du synes 800 MHz systembuss høres mye ut så har du helt rett. I realiteten er systembussen på fire ganger så lav, men data sendes fire ganger per klokkefrekvens - så det vil være mer korrekt å si at systembussen gir 800 millioner overføringer per sekund, forkortet MT/s (megatransfers per sekund). Det vil si en systembuss på 200 MHz.

Dersom du henger med så langt kommer et eksempel på hvordan overklokkingen kan foregå: E4300s klokkefrekvens på 1800 MHz og systembuss på 200 MHz betyr at (1800/200=9) prosessorens multiplier er på 9. De andre Core 2 Duo-prosessorene er lagd for 1066 MT/s, som delt på fire gir 266 MHz systembuss, noe hovedkortet vårt også støtter. Ved å sette opp systembussen på hovedkortet til 266 MHz vil prosessorens klokkefrekvens ligge på (266 * 9 = 2400) 2,4 GHz, som er det samme som en Core 2 Duo E6600 til nesten dobbel pris går på. (E6600 har også dobbelt så mye cache (hurtigminne), så det blir ikke helt det samme - men vi skal ikke klage uansett.)

Strøm, varme og kjøling

Vi klarer oss fint med standardvifta. Vis mer


For mye varme er ikke bra for datakomponenter. Ekstremoverklokkerne bruker alle triksene i boka for å senke temperaturen, inkludert flytende nitrogen (på prosessoren, ikke på seg selv). Vi skal her holde oss til luft og standard kjølevifte - men vi skal heller ikke tyne så mye ut av prosessoren som mulig. Uansett, lavere temperatur øker sjansene for at overklokkingen skal bli vellykket, så mange investerer i en bedre vifte eller til og med vannkjøling.

For å få en stabil overklokking må som regel prosessoren (og i blant noen av de andre komponentene) få litt mer strøm enn vanlig. Trikset her er å legge vekt på litt. For mye strøm er ikke bra, og øker temperaturen ytterligere i tillegg til at den raskere klokkefrekvensen gjør det. Alt i alt er det en stor fordel å holde et øye med gradestokken når du overklokker - det kan spare deg for en kortlivet prosessor.

Kan noe gå galt?

Selv om muligheten for uopprettelig skade er veldig liten, spesielt med såpass enkel overklokking som vi skal se på her, er det umulig å garantere at ikke noe vil gå galt. Vær derfor klar over at all overklokking skjer på eget ansvar, og at vi i DinSide ikke kan holdes ansvarlig for eventuelle problemer.

Merk også at overklokkede komponenter får en noe lavere levetid enn normalt sett har. Men når det gjelder prosessorer bør dette uansett ikke by på problemer så lenge vi passer litt på strøm og temperatur. Prisen for en ny er relativt lav, og selv med forkortet levetid vil den normalt sett holde lenger enn resten av PCen din uansett. Dette gjelder spesielt for entusiaster - som overklokkere gjerne er - siden de likevel bytter ut datakomponenter oftere enn andre.

Hvordan gjøres så dette i praksis? Det kan du lese om på neste side --->