Ord og uttrykk

Kjekt å kunne dersom du skal shoppe bærbar datamaskin...



Oppdatert 14.12.07

Her har vi forsøkt å samle og forenkle en god del uttrykk som du kan høre eller lese om i butikken, på nett eller i tilbudsavisene.

Et eksempel på hvordan informasjon om maskinen kan presenteres for en stakkars kunde er slik:
CenD 2 T5600 / 15.4" WXGA / 1024MB / 160GB / GeForce 7600 128MB / 512MB TC / DVD DL / WLAN / BT
Nybegynnere innen data og mindre modige sjeler er nå allerede på vei mot utgangsdøren. Alternativet er å stole blindt på selgeren, noe som heller ikke frister alle.

Ikke alle slike oppramsinger er like, og mange gir noe mer informasjon. Det betyr dog ikke at all den informasjonen er like relevant.

Vi har valgt å bruke eksempelet over for å forklare en del om aktuelle emner.

Prosessor (CPU)

Her er det virkelig mye artig selgerstanden kan lire av seg. Buzz-ord er:
Gigahertz | Cache (utt. kæsj) | Dobbeltkjerne eller "dual core" | Centrino | Mobile

De aktuelle prosessorene er enten fra markedslederen Intel eller konkurrenten AMD. Vi vil anbefale deg å kjøpe en bærbar med en såkalt "mobil" (Mobile) prosessor. Det vil si at den er designet for å bruke lite strøm, og passer derfor godt til bærbare PCer.

For AMD er det Turion 64 som er navnet på de mobile prosessorene. Hvis prosessoren har en X2 etter seg i tillegg er det en dobbeltkjerneprosessor.

Intels gode mobile prosessorer heter, rangert fra den nyeste og beste: Core 2 Duo, Core Duo, Intel Pentium Dual-Core, Core Solo og Pentium M. De tre førstnevnte er dobbeltkjerneprosessorer.

I billigere maskiner finner vi ofte Celeron M, som er beslektet med Pentium M. Men Celeronen gir både dårligere ytelse og bruker mer strøm. Over nyttår skal det etter planen dukke opp en Celeron M med to kjerner.

For noen år siden gikk mye av kampen mellom prosessorene ut på å kun ha så mange hertz - frekvenser per sekund - som mulig. Vi er nå oppe i gigahertz, men det er også minst like viktig med en god arkitektur på prosessoren. Ikke det at du skal ignorere klokkehastigheten når du kjøper bærbar PC, vi vil bare at du skal være klar over at du ikke kan sammenligne uten å også se på prosessormerke og -familie.

Cache er prosessorens eget hurtigminne, og er den delen på prosessoren som betyr minst for den gjenge forbruker. Derfor bryr vi oss ikke noe om dette, og med mindre du kjøper en skikkelig dyr maskin så bør ikke selgeren gjøre det heller.

Vis mer


Dobbeltkjerne
Dobbeltkjerneprosessorene er kommet for fullt, og dersom du ikke velger de helt billigste bærbare modellene så har disse blitt vanlig kost. Disse prosessorene kan enkelt forklart gjøre to ting samtidig, og har derfor en fordel på systemer der det skjer mye på en gang. Men det betyr så absolutt ikke at en slik prosessor gjør maskinen din dobbelt så rask.

Vårt eksempel: / CenD 2 T5600 /
Dette er et klassisk eksempel på feilmerking. Cen er kort for Centrino, men uansett hva selgeren sier så er det ingen prosessorer som heter Centrino! Centrino-navnet beskriver nemlig en plattform med Intel Mobile prosessor, Intel brikkesett (hovedkort) og Intel nettverkskort. Den korrekte betegnelsen for prosessoren over vil være Core 2 Duo T5600 (1,83 GHz).

Å bestemme akkurat hvor god prosessor du trenger er ikke lett, men bare brukere med spesielle behov vil velge blant de kraftigste av de nyeste prosessorene. For jevnt over god ytelse anbefaler vi deg å unngå Celeron M om mulig, men skal du uansett bare bruke PCen til enkle oppgaver som tekstbehandling og surfing spiller det ikke så stor rolle.

Skjerm

De aller fleste bærbare PCer kommer med skjerm i bredformat (widescreen), som har et forhold på 16:10 i bredde kontra høyde. Det er også vanlig med såkalte "glare"-skjermer, som er blankere enn den gamle typen. Fordelen er at kontrastene er bedre og fargene klarere, men de gjenspeiler også lettere sterke lysskilder.

Størrelsen på skjermen måles diagonalt fra hjørne til hjørne, og oppgis i tommer. Merk dog at størrelse og oppløsning er to forskjellige ting:
Oppløsningen er antall piksler (individuelle punkter) skjermen er bygd opp av. For eksempel finner vi oppløsningen 1680 x 1050 - altså over 1,7 millioner piksler - på både 15,4- og 17-tommers (eller større) skjermer. Den større skjermen har ganske enkelt større piksler.

Som regel er det fordelaktig med høyere (større) oppløsning på en skjerm, siden det gir større arbeidsoverflate. Men det betyr også at alt (tekst, bilder, ikoner) blir mindre, så folk som er vant til 1680 x 1050 piksler på en 17-tommers skjerm mener ofte at dette blir litt for høy oppløsning på en mindre skjerm. Her koker det ganske enkelt ned til personlig preferanse - gå gjerne i en butikk og se hva som passer deg. Billigere maskiner har typisk en oppløsning på 1280 x 800 piksler.

Vårt eksempel: / 15.4" WXGA /
15,4 tommer er greit nok, men hva med WXGA? Vel, dette er nok et eksempel på dårlig merking. Wide XGA (eXtended Graphics Array) er egentlig bare et navn på en oppløsning, som normalt sett er 1280 x 800 piksler. Problemet er at dette ikke er en standard, så også oppløsninger som 1280×720 og 1280×768 blir kalt for WXGA. Altså må du her sjekke selv eller spørre selgeren. Hvorfor de ikke bare kan skrive oppløsningen direkte er for oss en gåte...

Minne (RAM)

Arbeidsminnet på maskinen oppgis i megabyte (MB) eller gigabyte (GB), og sier noe om hvor mange og hvor tunge programmer som kan kjøres samtidig uten at PCen får problemer.

Vis mer


Typen og hastigheten (DDR/DDR2/533MHz/667MHz etc.) på minnet er tilpasset maskinens hovedkort og prosessor, så normalt sett trenger du ikke bry deg om dette. Det som er viktig er mengde, og for maskiner med Windows Vista anbefaler vi 1 gigabyte minimum - eller 512 megabyte dersom du skal kjøre XP. Minneprisene har falt veldig det siste året, og 2 GB er derfor ikke uvanlig.

Vårt eksempel: / 1024MB /
Denne er ganske grei. 1024 MB er lik en gigabyte. To gigabyte er i skrivende stund det som normalt tilbys i bærbare, og du skal ha veldig spesielle behov for å trenge mer.

Er du usikker på om du trenger mer RAM er dette relativt enkelt å oppgradere senere, men da lønner det seg å være litt smart når du kjøper maskinen. Det er nemlig kun plass til to minnemoduler i bærbare, og disse fylles i de fleste tilfeller opp parvis, altså med 2 stk. 256 MB-moduler for å få 512 MB totalt, eller 2 x 512 MB for å få en gigabyte. Dette gir riktignok en liten ytelsesøkning i forhold til å bruke bare en RAM-modul, men en oppgradering blir langt enklere dersom du kjøper en maskin der bare en av plassene er i bruk. Hør eventuelt med selgeren din om dette kan la seg ordne.

Harddisk

Vanlig harddisk til venstre, en for bærbare til høyre. Vis mer


Harddisker er egentlig heller ikke så vanskelige. Størrelsen er det mest sentrale her, og dersom du bare skal lagre noen bilder og litt musikk på maskinen klarer du deg fint med 60 GB, men som redigeringsmaskin eller filmbibliotek blir det fort knapt.

Vårt eksempel: / 160GB /
Du bør så avgjort ikke la harddiskstørrelse blinde deg ved kjøp. Dette er også en del som enkelt kan oppgraderes ved behov, og på ca. 160 GB får du per i dag mest plass for pengene. Og før du betaler dyrt for en større disk, spør deg selv om den ekstra plassen er for data du alltid skal ta med deg. Hvis ikke, kan det være lurere å i stedet kjøpe en ekstern harddisk i tillegg. Det er langt lurere økonomisk sett.

I tillegg kan du støte på tilleggsbetegnelser som 4200rpm, 5400rpm eller 7200rpm. Dette forteller hvor mange ganger i minuttet harddiskplatene er i stand til å rotere. Høyere hastighet betyr i utgangspunktet raskere lesing og skriving av data, noe som påvirker totalytelsen til PCen positivt. Men husk også at raskere rotasjon også kan bety mer støy og varmgang, selv om dette sjeldnere og sjeldnere er et stort problem på moderne bærbare PCer.

Grafikkort/skjermkort

Her er det mye moro å sette seg inn i. Regn med å høre minst ett av disse uttrykkene, og en fin samling med tall:
Integrert | Delt minne | Dedikert minne | TurboCache | HyperMemory | ATI Mobility | nVidia GeForce

ATI og nVidia er de to store grafikkbrikkeprodusentene, men også Intel har et visst grep på markedet, dog kun med integrert grafikk. Det vil si at grafikkløsningen sitter på hovedkortet i stedet for på et eget kort. Integrert grafikk har som regel ikke eget minne, men låner fra systemminnet (den vanlige RAMen). Dette kalles delt minne.

Fordelen med integrert grafikk er lavt strømforbruk og dermed også lite varme, mens ulempen er lav ytelse og det faktum at det altså i de fleste tilfeller stjeler fra det vanlige minnet. Eksempler på integrerte løsninger er Intel GMA 950 og X3100, Nvidia GeForce Go 6100/6150 og ATI Radeon Xpress 1100 eller høyrere, og vi vil ikke anbefale noen eldre løsninger enn dette. Merk for øvrig at dersom du ønsker å bruke PCen til nyere 3D-spill, bør du satse på en maskin med eget grafikkort.

Vis mer


De mer kraftige grafikkløsningene har dedikert minne, altså RAM som er raskere og reservert grafikkortet. Dette minnet er i nyere bærbare ofte paret med systemminne i tillegg, og kalles da HyperMemory (ATI) eller TurboCache (nVidia). Felles for dem begge er at de har noe internminne (mengden varierer, jo mer jo bedre) og om mulig låner mer fra systemminnet. Så "512 MB HyperMemory" høres så avgjort bedre ut enn det er dersom den dedikerte delen av minnet kun er på 64 MB.

Disse grafikkortene kommer altså enten fra ATI (Radeon) eller nVidia (GeForce). Her er det nokså enkelt: høyere tall betyr bedre kort (Unntak: Radeon X2300 er dåligere enn X1400). Go 7400 eller GeForce 8400M-GS fra nVidia eller X1400/1450 fra ATI er greie kort, men skal du spille litt seriøst bør du opp en klasse, altså GeForce 8400M-GT, Go 7600, Radeon X1600, HD 2400 eller bedre. Ulempen med bedre grafikkort er større strømforbruk, som betyr mer varme og viftestøy pluss kortere batterilevetid.

Vårt eksempel: / GeForce 7600 128MB / 512MB TC /
Har du nå fulgt med i timen er dette altså en god allround grafikkløsning fra nVidia. Den har 128 MB dedikert minne og kan utvide dette opp til 512 MB ved hjelp av TurboCache. Dette var faktisk nokså godt merket, de fleste lar være å nevne hvor mye av minnet som er dedikert.

Optisk drev

Fine ord:
Kombi | RW | DL eller Dual Layer
Svært mange av dagens bærbare PCer har DVD-brennere, siden det er viktig at dagens maskiner kan spille av DVD. En slik brenner kan lese og skrive både DVD- og CD-plater. Men er det en såkalt kombispiller eller -brenner, betyr det at den kan lese (men ikke skrive til) DVD-plater, mens den kan både lese og skrive CDer.

De fleste nyere maskiner har DVD-brennere som kan skrive på to-lags/dobbeltlags DVD, altså plater med plass til mer data. Dette ligger under "dual layer" elle "double layer" (DL). Hvis brenneren også er merket som RW, betyr det at den også kan slette og brenne på nytt DVD/CD-plater. Merk at både RW og DL krever egnede plater.

Vårt eksempel: / DVD DL /
Den burde være grei skuring nå. Altså en DVD-brenner som støtter brenning av to-lags DVD-plater.

Nettverk

Ofte hørt:
LAN | WLAN | 802.11 a/b/g/n | Wi-Fi | 10/100 eller gigabit Ethernet

LAN står for Local Area Network, eller lokalnettverk på (godt) norsk. Hvis PCen har LAN betyr det at den har nettverkskort for kablet nettverk. Gigabit LAN er i praksis god for en overføringshastighet på 60 MB i sekundet, mot 8 MB i 10/100-nettverk. Og Ethernet, vel, det er i all praktisk betydning det samme som LAN.

Vis mer


En W foran LAN står for Wireless, altså snakker vi her om trådløst lokalt nettverk, som underforstått er det samme som Wi-Fi. Standarden for Wi-Fi heter IEEE 802.11 (lett, ikke sant?) og kommer i flere "understandarder". De er a, b og g, hvorav den siste er den med lengst rekkevidde og samtidig størst overføringshastighet (teoretisk 54 megabit per sekund). 802.11n har også såvidt kommet i salg, men er ennå ikke en offisiell standard - og kalles gjerne draft-n. Den tidobler farten til den eksisterende g-standarden.

Moderne bærbare har for øvrig kablet og trådløst nettverk som standard.

En annen, noe mindre vanlig trådløs teknologi er blåtann (bluetooth/BT). Rekkevidden og hastigheten er langt mindre enn for WLAN, og er typisk brukt på mindre enheter som for eksempel mobiltelefoner.

Vårt eksempel: / WLAN / BT /
Altså har maskinen både blåtann og trådløst nettverkskort. (I tillegg går vi ut fra at den har vanlig kablet også.) Det står dog ingenting om hvilke 802.11-standarder som støttes, men b/g er de mest vanlige. Det skader uansett ikke å spørre.

Batteri

Batterilevetiden er det ikke like greit å si noe om uten å faktist teste PCen, siden få produsenter bruker standard tester.

Du kan selvfølgelig se på batteriet. Større og tyngre batteri betyr som regel nettopp lengre levetid. Dette er også oppgitt i antall celler eller antall mAh (milliamperetimer), men ettersom forskjellige maskiner ikke bruker samme mengde strøm så er det kun en pekepinn.

Er du ute etter lang batterilevetid er det faktisk ikke bare batteriet som er viktig, også maskinen som skal trekke strøm fra det. Integrert grafikk, liten skjerm og prosessor lagd for å bruke lite strøm er viktige stikkord. De fleste laptoper kommer også ferdig med program installert eller brytere for å skru av ting som ikke alltid er i bruk, som for eksempel nettverkskort og blåtann. Slikt vil også hjelpe på batterilevetiden.

Mange produsenter tilbyr kraftigere batterier på noen av sine modeller mot et tillegg i prisen.

Til slutt...

..vil vi legge til at et produkt er mer enn summen av de delene vi har tatt for oss her. Andre faktorer som spiller inn er design og utseende, kvalitet (tåler den å bli tatt litt i?), viftestøy, utstyrsnivå (innebygget webkamera, minnekortleser, FireWire osv.), hvor behagelig tastaturet og pekeplaten er å bruke og så videre.

Alt vi kan si her er å følge magefølelsen. Det er mange modeller i handelen, og du kan alltids komme tilbake dersom du ikke finner noe annet som passer.

Lykke til med eventuelle kjøp!

Se også vår PC-guide for mer om maskinvare, eller les våre tester av bærbare.

Eller klikk her for å komme tilbake til forrige side.