Olympus E-400

TEST: Skal du pakke lett til turen, kan dette kameraet være noe for deg - vi har testet verdens minste speilreflekskamera.

Digitale kameraer

  1. Våre anbefalinger
  2. Sammenligne kameraene
  3. Ta bedre bilder!
  4. Massive priskutt på digitale kameraer
  5. Lommevennlige digitalkameraer
  6. Stor test av kameraer med kraftig zoom
  7. Fem høyaktuelle lommekameraer
  8. HP Photosmart R817
  9. Kodak EasyShare V550
  10. Canon Digital IXUS 55
  11. Canon Digital IXUS 750
  12. Olympus E-500
  13. Nikon Coolpix P2
  14. Velg riktig kamera til jul
  15. Velg riktig blits!
  16. Ricoh Caplio R3
  17. Samsung Digimax L55W
  18. Fujfilm Finepix F11
  19. Fujifilm FinePix S9600
  20. Olympus Mju 700
  21. Canon Powershot S80
  22. Kodak EasyShare V570
  23. Nikon D50
  24. Canon 350D
  25. Pentax *ist DL
  26. HP Photosmart R927
  27. Dette betyr fotouttrykkene!
  28. Fujifilm A500
  29. Nikon Coolpix L4
  30. Nikon Coolpix S5
  31. Ned.IT VC8100Z
  32. Fujifilm FinePix V10
  33. Pentax Optio A10
  34. Nikon CoolPix L2
  35. Canon PowerShot S3 IS
  36. Nikon CoolPix P3
  37. Sony CyberShot DSC-T30
  38. Slik tester vi kameraer!
  39. Pentax Optio W10
  40. Casio Exilim EX-Z850
  41. Kodak EasyShare V610
  42. Canon Digital Ixus 800 IS
  43. Casio Exilim EX-Z1000
  44. HP Photosmart R967
  45. Fujifilm FinePix F30
  46. Sony Alpha A100
  47. Casio Exilim EX-S770
  48. Canon PowerShot A710 IS
  49. Canon Ixus 850 IS
  50. Fujifilm FinePix F20
  51. Canon EOS 400D
  52. Fujifilm FinePix S6500fd
  53. Samsung NV10
  54. Olympus E-400
  55. Olympus Mju 750
  56. Sony Cybershot DSC-T50
  57. Nikon Coolpix L5
  58. Nikon D80
  59. Pentax K100D
  60. Nikon D40
  61. Fujifilm FinePix F31fd
  62. Pentax Optio A20
  63. Olympus SP-550UZ
  64. Sony Cyber-shot DSC-H5
  65. Kodak EasyShare P712
  66. Panasonic DMC-FZ8
  67. Canon Ixus 75
  68. Canon Ixus 900 Ti
  69. Panasonic Lumix DMC-TZ3
  70. Fujifilm FinePix Z5fd
  71. Olympus E-410
  72. Canon Ixus 950 IS
  73. Fujifilm FinePix F40fd
  74. Canon PowerShot S5 IS
  75. BenQ DC T700
  76. Olympus E-510
  77. HP Photosmart R937
  78. Fujifilm FinePix F50fd
  79. Panasonic Lumix DMC-FZ18
  80. Panasonic Lumix DMC-FX33
  81. Kodak EasyShare V1253
  82. Casio EXILIM Z1200
  83. Sony Cyber-shot DSC-W200
  84. Canon Digital IXUS 960 IS
  85. Nikon Coolpix S700
  86. Olympus Mju 1010
  87. Panasonic Lumix DMC-FX35
  88. Panasonic Lumix DMC-FX500
  89. Casio Exilim Pro EX-F1
  90. Nikon Coolpix S510
  91. Nikon D60
  92. Pentax K200D
  93. Canon Digital IXUS 200 IS
  94. Hyundai L1033
  95. Nikon D90
  96. Nikon D5000
  97. Casio Exilim EX-H10
  98. Samsung WB550
  99. Panasonic Lumix DMC-LX3
  100. Canon EOS 500D
  101. Panasonic Lumix DMC-ZX1
  102. Panasonic Lumix DMC-G1
  103. Casio EX-FC100
  104. Fujifilm FinePix F200EXR
  105. Olympus PEN E-P1
  106. Canon EOS 450D
  107. Nikon CoolPix S600
  108. Fujifilm FinePix F100fd
  109. Canon Ixus 860 IS
  110. Sony Alpha A350
  111. Hyundai A5000
  112. Olympus E-520
  113. Panasonic Lumix DMC-GF1
  114. Canon EOS 1000D
  115. Sony A230
  116. Nikon D3000
  117. Olympus E-PL1
  118. Pentax K-x
  119. Fujifilm FinePix HS10
  120. Canon EOS 550D
  121. Samsung NX10
  122. Panasonic Lumix DMC-TZ10
  123. Sony Cyber-shot DSC-HX5
  124. Canon Ixus 300 HS
  125. Samsung EX1
  126. Nikon CoolPix S8000
  127. Sony NEX-5
  128. Panasonic Lumix DMC-FZ100
  129. Canon PowerShot SX30 IS
  130. Sony Alpha A33
  131. Panasonic Lumix DMC-LX5
  132. Verdt å vite om digitalkameraer


Vi har i høst sett på både Canon EOS 400D, Nikon D80, Pentax K100D, Nikon D40 og Sony Alpha A100 - kameraer vi jevnt over har vært meget godt fornøyde med, alle som en. Rett før jul fikk vi inn en ny krabat på testbenken, og "krabat" er virkelig beskrivende denne gangen - Olympus E-400 er nemlig verdens minste speilreflekskamera og veier bare 420 gram med batteri; nesten 25% mindre enn kameraet fra Canon, med andre ord.

Vis mer


Det kan FourThirds-systemet ta mye av æren for. Mens de fleste andre digitale speilreflekskameraer har en CCD-brikke med aspekt på 3:2, har Olympus, Leica (, Sigma, Kodak) og Panasonic brikker med 4:3-aspekt, som er noe mindre enn en typisk speilreflekssensor og gir en cropfaktor på 2. Fordelen er at diameteren på bajonetten er større enn størrelsen på sensoren, slik at lyset kan brytes mer korrekt i objektivet (i kantene treffer lyset sensoren mindre skrått). Spesielt vil skarpheten være likere over hele flaten (i stedet for at hjørnene er mer uskarpe), den kromatiske feilbrytningen vil være lav, og også flares etc. vil være mindre skjemmende. Designet gjør også at objektiver og kamerahus kan lages mindre, noe Olympus E-400 er et levende eksempel på.

Du kan lese mer om FourThirds-systemet på de offisielle sidene.

Uvant

Hvis vi skal bruke ett ord for å beskrive følelsen av å holde i E-400 for første gang, vil "uvant" være ganske dekkende. I beste "verdens minste"-ånd har nemlig Olympus laget et kamera uten det typiske grepet på høyre side som er vanlig for denne typen kamera. Resultatet blir at du holder kameraet på en helt annen måte - høyre pekefinger blir liggende på høyre side av kameraet, og det føles lettere å miste kameraet enn det gjør med ett som har et skikkelig grep.

Til venstre: Olympus E-400, til høyre: Nikon D40 (som regnes for å være ganske lite) Vis mer


Grepet er for øvrig gummiert på forsiden, i tillegg til at feltet beregnet for høyre tommelfinger også har et gummibelegg. Her svinger også kameraet litt inn som øker grepskomforten - når du holder kameraet slik du gjør når du tar bilder, er grepet godt nok - problemet er at det er lite praktisk å holde det på samme måte dersom du går med det i hånda og ikke bruker stropp, og vi setter derfor et spørsmåltegn om gevinsten med redusert størrelse veier opp for at riskioen er større for å miste kameraet når du bærer på det; spesielt med tanke på at de fleste har et objektiv montert på til en hver tid uansett - den tenkte omsluttende prismen ville sånn sett ikke ha vært noe større om kameraet hadde hatt et skikkelig grep.

Litt upraktisk til tross - kameraet har et retropreg som garantert fanger oppmerksomhet når du drar det frem. Ser vi bort fra det forsvunne grepet, er kameraet veldig likt sin forgjenger, E-500, med modus- og innstillingshjul plassert på toppen av kameraet, til høyre for søkeren. Der finner vi også knappen for eksponeringskompensasjon, i tillegg til at av og på-bryteren er plassert under funksjonshjulet. Den er såpass hard å skyve til side, at det er vanskelig å klare det med bare én hånd på kameraet, noe som etter vår mening er et ørlite minus i margen. På den positive siden er det omtrent umulig at kameraet slår seg på mens det ligger i bagen. Oppstarten er ikke av de raskeste, men det har sin naturlige forklaring i at kameraet bruker såkalt "Super sonic wave filter", høyfrekvente lydbølger, for å rense CCD-brikken for støv.

Vis mer


Mange motivprogrammer

Funksjonshjulet har fem motivprogrammer (portrett, landskap, makro, sport og natt) og de vanlige Auto/P/A/S/M som er å finne på alle digitale speilreflekskameraer. I tillegg finnes en egen scene-modus, som lar deg velge mellom 19 ulike motivprogrammer, der skarphet og fargetone blir påvirket som følge av hva du angir at du skal fotografere.

Søkeren er et pentaspeil med 95% dekning og 0,92x forstørrelse, men siden cropfaktoren er større enn det som er vanlig for denne typen kameraer, vil fortørrelsen, sammenlignbart med f.eks. Sony, Nikon og Pentax-kameraer i samme klasse, tilsvare 0,69x. Siden formatet er 4:3 (med mindre i bredden) føles den også enda litt mindre, og er med andre ord blant de aller minste - så vidt større enn den hos sin forgjenger. Informasjon om blender- og lukkertid etc. er for øvrig plassert på høyre side av søkerbildet, men informasjon om ISO-verdi er ikke tilgjengelig i søkeren. Lyden når speilet åpnes og lukkes ligner mest på 400D av de kameraene vi har testet, med en motorlyd pluss "klakk"; veldig likt det som er vanlig i spillefilmer, egentlig.

På venstre side av søkeren finnes knapper for blits og selvutløser/seriefoto. Selvutløseren kan settes på 2 eller tolv sekunder, og kameraet tar seriebilder med 3 bilder i sekundet opp til oppgitte 27 bilder, mens våre tester gav oss noe redusert hastighet etter 9-12 bilder. Vi er allikevel imponerte over at kameraet klarer å holde så høy hastighet, med tanke på at JPEG-bilder i høy kvalitet tar rundt 7MB hver.

Vis mer


På baksiden av kameraet er det få overraskelser, men i motsetning til de fleste andre, ligger som nevnt innstillingshjulet (altså det du bruker for å regulere lukkertid, eksponeringskompensasjon etc.) på toppen av kameraet. LCD-skjermen er 2,5” stor og har en oppløsning på 215.000 piksler; så vidt bak de beste, med andre ord. Skjermen har en noe refleksiv overflate, som gjør at den kan være litt vanskelig å se i sollys.

Noe å bli vant til

Vis mer


Alle innstillinger foregår via LCD-skjermen. Til en hver tid er det mulig å se ”alt” om bildet som skal tas; det være seg bruk av blits, ISO-verdi, blender/lukkertid, lysmåling etc (se bilde). Trykker du inn OK-knappen i midten av piltastene, kan du bruke pilene for å regulere en verdi – det ser litt rotete ut til å begynne med, men du blir fort kjent med hvor de ulike funksjonene ligger slik at du raskt kan foreta det nødvendige.

Det er imidlertid et par skjær i sjøen – LCD-skjermen er nesten alltid slått på, og bare når du holder utløserknappen halvveis nede slår den seg av. Det er for så vidt greit nok – verre er det at den slår seg på igjen når du slipper halvtrykket. Dersom du for eksempel vil foreta en ny måling og slipper opp knappen, lyser skjermen opp og virker distraherende når du har kameraet til øyet. Der skulle vi helst ha sett at skjermen ble værende av, eller at Olympus hadde hatt en øyesensor slik den du finner hos EOS 400D og Alpha A100. E-400 har heller ingen gyroskopisk sensor som gjør at innholdet på skjermen snus når du holder kameraet vertikalt, men bildene blir i hvert fall snudd i avspillingsmodus. Et annet minuspoeng får kameraet fordi det ikke er konsekvent når opp og ned-knappene kan brukes. De kan for eksempel brukes på ”forsiden” (altså rett etter at du har trykket OK), men ikke når du stiller inn ISO-verdien (der de ulike verdiene ligger i en matrise), og vi savner også at menyvalg som ikke er tilgjengelige (gjelder først og fremst i auto-modus) burde ha vært synlig deaktivert.

Olympus E-400 har allikevel god brukervennlighet – fargene er behagelige å se på, skriften lett å lese og menyen følger den logiske oppbyggingen som er vanlig for denne type kameraer; en rad med ”flipper” og ett hovedvindu med menyvalg der du også ser den aktive innstillingen for hvert menyvalg. Via menyen kan du sette opp hvordan du vil at fokus/eksponeringslås-knappen skal fungere, du kan konfigurere Fn-knappen til enten å fungere som DOF-preview, til å ta et testbilde som ikke blir lagret eller vår favoritt: manuell hvitbalansering. Da holder du knappen inne, peker på noe med en nøytral farge (hvitt/grått) og trykker på utløserknappen, så vil hvitbalanseringen bli riktig.

Kalenderfunksjon

Piltastene er separerte med OK-knappen i midten; en løsning vi foretrekker fremfor for eksempel Nikon D80, der knappene er ”smeltet sammen” i én kontroll. På venstre side av skjermen, finner vi knapper for meny, avspilling, sletting av bilder og informasjon, som du kan trykke på når du blar i bilder for å få opp histogram (også separert i fargekanaler), markering av skygge/høylysutbrenning etc. I avspillingsmodus kan du for øvrig bruke innstillingshjulet for å vise 2x2, 3x3, 4x4 og 5x5 bilder på rappen, i tillegg til en kalendermodus der du kan bla i kalenderen til ønsket dag og vise bilder fra denne dagen. Sånt liker vi!

Av mer avanserte funksjoner har E-400 et noe begrenset utvalg. Det supersoniske filteret kan nevnes, som med høyfrekvent lyd sørger for å rense CCD-brikken. Kameraet har også støtte for bracketing i 0,3/0,7/1,0EV-trinn, og dessuten kan ISO-verdien stilles i 0,3EV-trinn opp til 1600. Hvitbalansen kan stiles inn i kelvin med 200K-trinn, og du kan selv velge kompresjonsgraden på bildene som skal tas. Kameraet har også støtte for punktmåling, men mangler mer avanserte ting som speillås, bulb-funksjon etc. Vi synes også det er verdt å bemerke at batteriindikatoren kun har to nivåer - fra grønt og "fullt" batteri går det plutselig over til blinkende rødt, og da mister indikatoren litt av sin hensikt.

Ytelse

Her varierer resultatene i våre tester. På den positive siden er kameraet raskt på seriefoto, med tre bilder pr sekund selv om bildefilene i høyeste kvalitet, JPEG er 7MB store; i hvert fall til du har tatt noen bilder. Det oppgis at kameraet kan ta 27 bilder med 3b/s - på vårt minnekort (et Twinmos 150x-kort) fikk vi følgende seriefotoytelse:

Vis mer


På den negative siden yter autofokusen dårlig når lystilgangen er dårlig, til tross for at den får hjelp fra blitsen. Innendørs på kveldstid må kameraet ofte fyre av tre-fire runder med blinkende blits før autofokusen finner frem (den har for øvrig tre punkter), og da snakker vi fort 3-4 sekunder. I tillegg bruker kameraet nesten to sekunder på å starte opp som følge av CCD-rensingen. Denne forsinkelsen er imidlertid lettere å leve med.

       
Forfokusert0,05s     
Utløser, vidvarierer stort     
Utløser, televarierer stort     
2 blitsbilder1,0s     
Bilder på 10 sekunder18     
Batterilevetid400 (CIPA)     
Oppstart1,7     

Her er den fullstendige ytelsestabellen:

Bildekvalitet

Vi har testet Olympus E-400 med kit-objektivet på 14-42mm (28-84mm). Det har største blender på f/3,5-f/5,6 på hhv. vidvinkel og tele og har ED-glass som reduserer den kromatiske feilbrytningen, som knapt er synlig på våre testbilder. Zoomringen har jevn og god motstand som gir et kvalitetsinntrykk; fokusringen likeså. Aller helst skulle vi også ha hatt en avstandsmåler til fokusringen. Nærgrensen er for øvrig 25 cm.

Av godt over 200 testbilder var dette det "verste" eksempelet på kromatisk feilbrytning. Vis mer


Kit-objektivet opplever vi som ganske godt. Som nevnt har det så og si ingen kromatisk feilbrytning, og skarpheten avtar ikke like dramatisk i kantene som på andre objektiver av denne typen. Vi ser en moderat tønneforvrengning på vidvinkel, og vignettering er heller ikke et nevneverdig proglem med kit-objektivet. Siden et lett kamera er vanskeligere å holde helt stødig enn ett som er større, ville det være svært velkomment med bildestabilisering i kamerahuset; spesielt siden utvalget av optikk med bildestabilisering er mildt sagt begrenset (etter det vi har funnet er det bare ett fra Leica, 28-100mm-ekvivalent med f/2,8-3,5, og det koster ca. 9.000 i Japan og selges foreløpig kun bundlet med Panasonic Lumix DMC-L1 og Leica Digilux 3).

ISO-sammenligning (jpg 778 kB)

Når det gjelder støynivå ved høye ISO-verdier, klarer ikke Olympus å levere like godt som de beste i denne klassen, som kan forklares med at sensoren er noe mindre. Opp til ISO 400 går det greit, på 800 begynner støyen å bli synlig, og på 1600 begynner det å bli mye fargespill og støy. Vi har lagt ut tre store utsnitt på henholdsvis ISO 400, 800 og 1600 i denne fila:
.

Allikevel synes vi støynivået er noe bedre enn det er hos Sony Alpha A100, som til gjengjeld kan skilte med bildestabilisator i kamerahuset, som i mange tilfeller vil kunne kompensere for bruk av høy ISO-verdi.

Innendørsfotografering er det punktet vi er minst fornøyde med - den innebygde blitsen er noe svak, som resulterer i mørke bakgrunner, og en ekstern blits er i større grad påkrevd enn det er for f.eks. Nikon D80 og Canon EOS 400D.

Se bilder tatt med kameraet!

Mens vi er inne på bildekvalitet, kan det også være verdt å nevne at kameraet er forhåndsinnstilt på å bruke AdobeRGB-profil, mens de fleste bruker sRGB. Bildene får heller ingen ICC-profil bakt inn ("embedded"), så i programmer som ikke støtter ulike fargeprofiler (f.eks. FastStone Image Viewer), vil bildene i de fleste tilfeller fremstå som langt gråere enn de er. Se eksmpel under - bildet til høyre er konvertert til sRGB i Photoshop og begge er skjermbilder fra Faststone.

Vis mer


Konklusjon


Olympus E-400 er definitivt et kamera du må venne deg til - det har en form som er svært uvant, med et manglende grep på høyresiden som gjør at du må holde det litt annerledes enn du pleier. I tillegg er kameraet verdens minste digitale speilreflekskamera, som betyr at du er nødt til å prøveholde det for å finne ut om det er noe for deg - E-400 er ikke et kamera som nødvendigvis alle vil finne komfortabelt å bruke.

Dersom du imidlertid er ute etter et kompakt speilreflekskamera der også optikken kan lages ganske kompakt, treffer Olympus E-400 målgruppa godt. Vi er meget godt fornøyde med brukervennligheten og liker godt måten kameraet betjenes på, selv om det tar litt tid å bli vant til.

Ikke at vi ikke har noe å utsette på E-400 - spesielt presterer autofokusen svært dårlig når lystilgangen er dårlig (testet med kit-objektivet), og kameraet bruker nesten to sekunder på å starte opp. I tillegg er kameraet bare middels godt på høye ISO-verdier, og uten bildestabilisator i huset og et svært begrenset utvalg av objektiver med bildestabilisering (bare ett), er det en liten akilleshæl for et såpass lett kamera.

Vi er heller ikke overbevist om at fordelen ved det kompakte formatet (spesielt med tanke på det manglende grepet på høyre side av kameraet) veier opp for ulempene (lettere å miste, vanskeligere å holde stødig), og triller derfor en sterk firer til Olympus E-400, som vel og merke ikke er noen dårlig karakter, men en liten advarsel om at du bør være kjent og komfortabel med ulempene før du eventuelt går til innkjøp av kameraet.

Til testforsiden for digitalkameraer

Testresultat

E-400

Svært kompakt, god brukervennlighet, god bildekvalitet

Designet passer ikke for alle, noe tregt