Olympus E-3

Vi fikk en hel dag med Olympus' rykende ferske toppmodell, og her er våre førsteinntrykk!

«Dette var akkurat det Olympus trengte»


(Istanbul/DinSide) Mange Olympus-brukere har ventet lenge på en modell i den semiproffe klassen.

Det er nemlig hele 4 år siden Olympus slapp den forrige toppmodellen, E-1, og kjøpere av E-3x0, E-4x0 og E-5x0-seriene har lenge manglet et skikkelig kamera å oppgradere til.

Ikke at E-1 er noe dårlig kamera, men sammenlignet med konkurrentene i dette prissiktet har E-1 etter hvert blitt litt for gammelt spesifikasjonsmessig til å kunne hevde seg.

Gleden var derfor stor hos mange da Olympus for et par uker siden annonserte arvtakeren til E-1. Den nye modellen bærer navnet E-3 og kommer i butikkhyllene allerede denne måneden. Vi var derimot til stede på pressevisning i Istanbul (storbyguide!) i helgen og fikk anledning til å prøve kameraet en hel dag. Og la det være sagt med en gang - førsteinntrykket er svært solid!

Vis mer


PS! Kameraet vi fikk låne var en produksjonsklar modell, men firmwareversjonen var kun 0.9. Det er derfor ikke umulig at bildekvaliteten vil avvike noe fra de kamareaene som kommer i butikkhyllene. Objektivet som er brukt er det nye kit-objektivet: 12-60mm f/2,8-4, som veiledende vil ligge på drøye 9.000 kroner. Huset får for øvrig en veiledende pris på 13.990 når kameraet slippes denne måneden, med drøye 1500 kroner i rabatt om du kjøper kitet med 12-60mm.

>> Se bilder tatt med Olympus E-3

Ser vi på spesifikasjonene er E-3 et kamera som definitvt er konkurransedyktig i denne klassen. Vi har tidligere sett på Sony Alpha A700, og i tillegg har både Canon (40D) og Nikon (D300) nettopp sluppet nye modeller, som alle vil gjøre at kampen om kundene i dette segmentet blir tøffere enn noen gang.

LiveView og flippskjerm

En av de mer oppsiktsvekkende tingene ved E-3 er kombinasjonen av LiveView og flippbar skjerm. Vi har tidligere vært noe lunkne til LiveView på speilreflekskameraer fordi vi ikke har helt har klart å se den store fordelen, men det er først når den flippbare skjermen kommer inn i bildet at det begynner å bli en funksjon med en praktisk fordel (som vi også tidligere har påpekt).

Vis mer


Flippskjermen var blant annet uvurdelig for å fange den travle stemningen på en av Istanbuls mange markeder med hendene over hodet, og også bildet til høyre kunne tas på første forsøk; noe vi neppe hadde klart å prikke inn uten flippbar skjerm. En annen fordel er at hvitbalansen på skjermen er den samme som bildet vil ende opp med, slik at du slipper å ta testbilder for å sette riktig balanse. Dette oppnås blant annet fordi kameraet har to hvitbalansesensorer, der den ene er montert på grepet. Den samme fordelen gjelder for eksponeringskompensasjon.

Vis mer


Å kunne rotere skjermen har også en annen praktisk nytte, for den kan selvsagt også roteres slik at glasset peker inn mot kamerahuset. Da blir skjermen beskyttet mot riper, og både piltaster og knappene som sitter på undersiden deaktiveres; knapper du uansett ikke vil trykke på uten å se skjermen. Da slipper du samtidig uheldige knappetrykk som endrer på innstillingene.

For øvrig er det fortsatt visse ting som er noe upraktisk med LiveView, og det går på autofokusen. For at kameraet skal kunne fokusere, må speilet først vippes (slik at søkerbildet forsvinner). Dette gir en vesentlig forsinkelse, og LiveView er derfor første og fremst noe som kan brukes på motiver der det ikke skal fanges bevegelse.

Vis mer


Vis mer


Forbedret bildestabilisator

Vi hadde mange godord å komme med da vi testet E-510; blant annet fordi kameraet har innebygget bildestabiliastor, som gjør at all optikk blir stabilisert.

Denne funksjonen skal imidlertid være sterkt forbedret på E-3, i følge Olympus. Dette fordi de bruker den samme SSWF-motoren (SuperSonic Wave Filter) som brukes for å riste brikken fri for støv. Den nye motoren skal ha langt raskere respons og aksellerasjon, og oppgis i enkelte tilfeller til å stabilisere opp til fem trinn. Det betyr i så fall at du kan bruke over 30 ganger så lang lukkertid håndholdt og fortsatt få skarpe bilder; noe som dog skal sies å være svært vanskelig å verifisere eller motbevise.

For øvrig er bildebrikken en Live MOS-brikke med en cropfaktor på 2 (som alle FourThirds-kameraene har). Dette gjør også at optikk til FourThirds-kameraer kan lages mindre enn hva tilfellet er for kameraer med lavere cropfaktor. Oppløsningen er 10 megapiksler, men på spørsmål om dette var den samme brikken som satt i E-510 fikk vi som svar at også brikken var ny på E-3.

Live view gjør at du også kan se hvordan dybeskarpheten blir. Vis mer


"Verdens raskeste autofokus"

Fokussystemet er vesentlig oppgradert fra tidligere kameraer, med 11 kryssensorer . Det er også søkeren, som nå har fått en dekning på 100% og en forstørrelse på 1,15x. Kombinert med en cropfaktor på 2, gjør det at den nye søkeren er vesentlig større enn hos forgjengerne, og Olympus har dermed redusert forskjellen opp til sine rivaler betraktlig.

I pressemeldingen hevdet Olympus at E-3 hadde verdens raskeste autofokus, og selv om vi ikke kan gå gode for det med knipsing uten stoppeklokke eller andre remedier, kan vi i hvert fall gå så langt som å si at autofokusen i de fleste tilfeller var lynrask; i hvert fall i dagslys. I mørket klarte den seg også forholdsvis bra.

For øvrig tar kameraet 5 bilder i sekundet, med en begrensning på 16 bilder dersom du tar bilder i råformat. Korteste lukkertid er 1/8000s og batterilevetiden er oppgitt til 610 bilder etter CIPA-standarden (kun bruk av optisk søker på speilrefleks).

For de som ikke har røntgenbriller - slik ser kameraet ut under skallet. Vis mer


Solid byggekvalitet

Utformingsmessig har kameraet endret seg ganske mye siden E-1. For det første har kameraet blitt en centimeter høyere og nesten en centimeter tynnere, og også knappeutforming, skjerm og andre ting gjør at kameraet ikke ligner noe særlig på sin fire år gamle forgjenger. Grepet opplevde vi som svært komfortabelt; også på baksiden der tommelen fikk en naturlig plass å hvile på samtidig som de fleste av betjeningsknappene ikke var langt unna.

Som med de andre kameraene i denne klassen er kameraet værtettet mot sprut, og vi fikk også demonstrert kameraets solide innmat (i magnesium) ved at en av Olympus' representanter stod på det med ett ben (han var riktignok en del lettere enn undertegnende). Lukkerens levetid er for øvrig oppgitt til 150.000 eksponeringer.

Noen brukere av E-1 vil muligens savne et par av knappene som har forsvunnet på den nye modellen - blant annet finnes det ikke lenger en knapp foran på grepet for å sette hvitbalansen, og bryteren for å bytte mellom automatisk og manuell fokus som tidligere var å finne på venstre side har også blitt borte. Dette forsvarte Olympus med at flere brukere hadde gitt tilbakemelding om at de ofte ufrivillig var nær disse knappene.

Olympus har også valgt å ta bort funksjonshjulet, som de fleste kameraer av denne typen har på toppen. I stedet må du holde nede en modusknapp på venstre side av blitsen (som for øvrig har fått god høyde) mens du vrir på innstilingshjulet. Her finner du for øvrig også knapper for blits og autofokus, og for å få bracketing må du holde autofokus og blits inne samtidig. Denne biten av betjeningen opplevde vi som noe klønete.

Vis mer


Bedre er det derimot at Olympus har videreført menysystemet vi tidligere har roset både E-410 og E-510 for, og som vi så at Sony hadde adoptert på sin nyeste modell; A700. Et trykk på OK-knappen gjør at du kan navigere mellom nært sagt alle innstillinger i ett og samme skjermbilde, og trykker du OK igjen, kommer du inn slik at du kan velge en ny verdi for gitte innstilling. For øvrig er det også mulig å programmere Fn-knappen til en valgfri funksjon på E-3, men det er kun denne ene knappen som kan programmeres. For øvrig er av og på-bryteren lik den som finnes på EOS 30D/40D.

Meget god bildekvalitet

Vi brukte dagen flittig i Istanbul og knipset flere hundre bilder. Mens vi ikke har lykkes å få tak i en raw-converter ennå, kan vi uansett konkludere med at også JPEG-kvaliteten holder høy standard, selv på normal kvalitet som vi tok de fleste bildene i.

I de aller fleste tilfeller har vi fått svært god eksponering. Av og til en smule undereksponert og en sjelden gang med utbrent himmel, men jevnt over har kameraet oppført seg eksemplarisk, og vi har testet i mange forskjellige situasjoner. Fra tidligere erfaring valgte vi å sette fargene i "vivid"-modus som gir litt ekstra smell, og spesielt hudtoner kommer svært godt frem på bildene.

Vis mer
Vis mer
Vis mer





>> Se bilder tatt med Olympus E-3 (og få inntrykk av Istanbul på kjøpet)!

Kit-objektivet viser seg i våre øyne å være meget skarpt (ikke uventet med en prislapp på 9.000 kroner, for så vidt), og det er også lyssterkt og har få optiske svakheter. I FourThirds-systemet er også objektivene laget for bruk med digitale speilreflekskameraer, og lysbrytningsvinkelen blir derfor såpass lav at det knapt er kromatisk feilbrytning å spore.

I tillegg inneholder standarden også en kommunikasjonsbit, som gjør at det sendes informasjon fra hvert objektiv til kameraprosessorn om hvor mye den skal kompensere for vignettering (mørke hjørner). Resultatet er at bildene i praksis er vignetteringsfrie.

Støynivået er heller ikke noe stort problem, selv om brikken er mindre enn hva som er vanlig. Opp til ISO 1600 er det meget godt, men 3200 har mer støy enn hva tilfellet er for EOS 40D; i hvert fall ut fra testbilder vi har sett andre steder på nettet (vi har ikke hatt 40D inne selv). Dette vil uansett bildestabilisatoren kunne kompensere for i mange tilfeller.

De tre kameraene Olympus nå satser på - fra venstre: E-510, E-410 og E-3. Vis mer



En svært habil utfordrer

Dette var akkurat det Olympus trengte - et "ordentlig" kamaera å oppgradere til, som også vil gjøre det mer attraktivt å kjøpe seg inn i Olympus-systemet for førstegangskjøpere.

Spesielt attraktivt er E-3 fordi det har innebygget stabilisering, og kombinasjonen med flippskjerm og levende bilde på LCD-skjermen gjør at også dette er noe som har en god praktisk betydning - spesielt siden også eksponeringskompensasjon og hvitbalansesettingen vises umiddelbart på skjermen ved opptak.

I tillegg drar E-3 nytte av at FourThirds-systemet gjør at objektivene kan lages mindre, uten at det kan sies å gå noe ut over bildekvaliteten. Det betyr at det blir mindre å pakke med seg på tur (både i vekt og volum), som for mange også vil være et argument.

Det blir en vanvittig spennende kamerahøst i dette segmentet, og vi ser ikke bort i fra at E-3 har gode muligheter for å kapre markedsandeler fra både Canon og Nikon. Rett bak skulderen står også Sony med sin nyslupne A700, og sistnevnte har allerede lovet en proffmodell på nyåret.

PS! Hvis du eier et Olympus E-kamera fra før og oppgraderer til E-3 før 31. desember, vil du få med batterigrepet HLD-4 på kjøpet, som koster 2.290 veiledende.