Vis mer

Nytt filsystem for store minneplugger

Nå kommer det for fullt.

Filsystemer og andre tekniske spissfingidheter er ikke det de fleste av oss bruker mye tid på å tenke over, det overlater vi til andre. Men noen ganger dukker det opp situasjoner hvor vi ikke har noe valg. Det skjer gjerne når en eller annen teknisk utvikling gjør at vi støter på en eller annen vegg.

Noen ganger er problemene svært trivielle, men har store konsekvenser. De er også vanskelige å rette opp, eller kanskje rettere sagt svært arbeidskrevende. Et velkjent eksempel er ved overgangen til år 2000. Inntil da hadde det vært tilstrekkelig med 2 siffer for å registrere riktig årstall. Men etter tusenårsskiftet visste ikke datamaskinene om de skulle se forover eller bakover i forhold til tallet 00. Siden maskinene er dumme trodde de at det var bakover, ingen hadde fortalt om noe som het tusenårsskifte, eller hundreårsskifte for den saks skyld.

Det ble mye styr rundt dette, alle fryktet at hele den vestlige verdens systemer ville bryte sammen fordi programmererne hadde oversett denne problematikken en gang tidlig på 60-tallet. Takket være iherdig innsats fra unge og eldre programmerere ble verden reddet...

Stort nok minne?

At det er grenser for hvor stort minne man noen gang vil komme til å trenge har flere brent seg på å uttale seg om.

De som laget filsystemer er blant disse, FAT - File Allocation Table - ble laget av Bill Gates og Marc McDonalds i 1976-1977 og var standard filsystem helt fram til Windows Me i 2000.

Den første versjonen av FAT har senere fått betegnelsen FAT12, siden det begrenset antallet klustere (sektorer på lagringsmediet) til et antall begrenset av en 12-bits verdi (minus noen reserverte verdier slik at man endte opp på 4078). Alle disketter bruker fremdeles FAT12.

FAT16 kom til med IBM AT, den hadde en 20 MB harddisk og et nytt filsystem var nødvendig. Etter en del justeringer fikk dette sin form rundt 1988, og begrensningen for en partisjon var nå oppe i hele 2 Gigabyte.

FAT32 ble introdusert i Windows 95 OSR2, og kan holde orden på disker opp til 2 Terabyte. Maks filstørrelse er oppunder 4 Gigabyte, noe som ikke er spesielt stort i videosammenheng.

Windows har hatt innebygde begrensninger for hvor store disker som kan formateres i FAT32, og mer enn 32GB får du ikke formatert uten tilleggsprogrammer.

Grunnen til dette er at store disker med mange filer blir ikke håndtert effektivt av FAT32, det er også mange begrensninger innenfor filsystemet, med begrenset antall filer i mapper osv.

Løsningen = exFAT

Med stadig større disker og større og flere filer, har behovet for en oppgradering av FAT32 blitt uunngåelig. Det er behov for et enklere filsystem enn NTFS, som er langt mer avansert, men krever betydelig mer maskinresurser.

Dermed ble exFAT unnfanget. Dette filsystemet sprenger de gamle begrensningene, begrensningen for filstørrelsen er nå 16 exabytes. Det tilsvarer omtrent 800 000 (åtte hundre tusen) år - ja ÅR - med video i DVD-format.

Andre parametre som diskstørrelse og antall filer per mappe er av tilsvarende størrelsesorden - det skulle holde selv for de ivrigste nedlasterne.

Fordelingen av data på mediet gjøres nå på en mer avansert måte for å unngå fragmentering.

Foreløpig er exFAT først og fremst anbefalt for lagring på flashminne og andre eksterne medier.

Men exFAT er et godt alternativ til NTFS på systemer med svakere prosessorer og mindre minne. Det ville ikke forbause oss om det blir vanlig på de minste netbook'ene.

Støttet

exFAT støttes av Vista SP1, men kjører du XP SP2 eller SP3 kan du også laste ned en oppdatering som gir støtte til formatet.

Vista SP2 som kommer i løpet av kort tid vil ha forbedret støtte for exFAT.

Mer om exFAT finner du her hos Microsoft, du må skrolle ganske langt ned for å komme til saken.