Norsk TV i HD? Ikke hold pusten

Vi må belage oss på å vente på norske HD-sendinger i særlig omfang. Men hvorfor?

HD-sendinger på TV står høyt på lista for mange som har brukt tusenvis av kroner på flat TV de siste årene. Men det er først i det siste at sendingene har kommet i gang, sammen med forbrukervennlig utstyr til å håndtere det. Men tilbudet er ikke akkurat overveldende og norske produksjoner lar vente på seg.

1 april holdt DigitalTV-forum en konferanse om HDTV, historie, status og framtidsperspektiver. DinSide var tilstede.

Hvorfor går det så tregt?

HDTV har en lang og tildels smertefull historie. Allerede i 1968 begynte den statlige japanske kringkasteren NHK med forskning på området (her i Norge fikk vi fargeTV i 1975...), og i 1981 demonstrerte NHK og Sony analog HDTV med 1152 linjers oppløsning.

Alle var enige om at dette var fantastisk og fremtidsrettet, men av politiske grunner valgte både Europa og USA å utvikle egne, alternative formater. Man skulle jo ikke la seg diktere av noen andre.

Resultatet ble at det ikke ble noe HDTV i Europa, det ble alt for dyrt. Nådestøtet kom i 1993 da digitialiseringen kom for fullt og DVB kom på banen.

På slutten av 90-tallet hadde både USA og Japan digitale HD-sendinger, mens Europa satset på å utvikle flere kanaler og tjenester basert på SDTV.

Årsakene til dette er mange, men de viktigste var at Japan ville vise verden sin overlegne teknologi, mens de etablerte aktørene i USA fikk godkjenning av myndighetene til å fylle opp alle de tilgjengelig UHF-frekvensene med HDsendinger, selv om den egentlig årsaken nok var å unngå at flere konkurrerenter kom på banen.

I Europa ventet man heller på at teknikken skulle gi publikum muligheter til å anskaffe seg TVapparater som kunne vise HD, til en overkommelig pris. EBU (den europeiske kringkastningsunionen) har også sine klare anbefalinger til sine medlemmer om hvilke standarder og formater som anbefales.

Vis mer
Vis mer




I de fleste europeiske land har dette nå skjedd, her i landet har vi snart flere HD-klare apparater enn det er husstander. Dette skyldes at folk nå rett og slett har flere TVer enn det ene som står i stua, akkurat slik amerikanerne har hatt det i mange tiår.

Så hvorfor kommer det ikke norske HD-sendinger nå?

Alltid et spørsmål om penger

For NRK sin del er det snakk om penger og politikk. NRK har ikke noen instruks fra Stortinget om å sende i HD, og får derfor ikke penger til å anskaffe total-løsninger for dette.

NRK kan heller ikke sende regningen til seerne, vi har betalt vår lisens og dett er dett.

Så HD for NRK er bare ekstra utgifter, og selv om den tekniske og kreative siden er entusiastiske er det bønne-tellerne som rår. Derfor investerer NRK i HD-kapabelt utstyr når det likevel må anskaffes nytt produksjonsutstyr, men dette må gå over de ordinære budsjettene.

Det har resultert i at NRK har laget flere produksjoner, særlig drama, i utmerket HD-kvalitet. Men HD-versjonene av disse ligger på is inntil det kommer anledninger til å sende eller distribuere innholdetpå andre måter. Her kommer det det også bruksrettigheter inn i bildet, de medvirkende - fra skuespillere til opphavsmenn - skal også ha sin del av kaka hvis rettighetene til videre distribusjon selges av NRK.

En annen ting er at selv om en TV-produksjon lages i HD er det ikke bare å sende. Det er en god del teknisk infrastruktur som skal på banen, og det koster. For enkeltsendinger kan man ta grep, men for daglig produksjon kreves det andre resursser.

OL-åpningen og avslutningen til høsten skal f.eks. sendes i HD på RiksTV, som en smakebit. Alle RiksTV-dekoderne støtter jo HD. Da vil man imidlertid måtte slukke en av de andre kanalene for å få kapasitet til dette. Om de andre distribusjons-selskapene får ta del i dette og sende programmet i HD over sine kabler og sateliltter er en annen sak.

Når det gjelder andre produksjonsselskaper er det heller ikke noen ekstra penger å hente hos annonsørene for å sende i HD. Det er også dyrere for annonsører å produsere innslag i HD, og så lenge det ikke er noen som har startet med dette og markerer seg skjer det lite.

Men når skjer det noe?

Distributørene Canal Digital, Get og Viasat er allerede i gang med sine HD-sendinger, med internasjonalt innhold i varierende kvalitet. Tilbudet vil trappes opp i løpet av året, fra en håndfull kanaler til et par håndfuller, kanskje litt mer.

Vis mer


RiksTV må vente til det analoge bakkenettet er slukket før de kan begynne med HD, siden det ikke er plass i frekvensspekteret i dag. For å få til noe særlig tilbud må de dessuten ha plassen alene. Hvis flere aktører skal dele på kapasiteten i bakkenettet blir det for liten plass til at begge skal kunne tilby et bredt kanaltilbud med sendinger i både HD og SD.

Det er opp til myndighetene å bestemme om det er tilstrekkelig konkurranse mellom platformene satelitt/kabel/bakkenett til å ta vare på forbrukernes interesser. Hva skjer hvis den ene platformen blir svekket i forhold til de andre platformene på grunn av pålagt konkurranse innenfor selve platformen? Da vil ikke den platformen kunne konkurrere med de andre platformene og forbrukerne får enda dårligere valg. I våre naboland har myndighetene bestemt seg for at det bare er en aktør som håndterer den begrensede kapasiteten (det "digitale dividende") i bakkenettet nettopp av denne grunn.

Og NRK venter med HD til det er tilgjengelig på det digitale bakkenettet siden dette er det tilbudet som erstatter "den frie eteren" og når ut til størsteparten av befolkningen.

Vis mer


Noen vil nok hevde at størstedelen av befolkningen nås like godt over satelitt som via bakkenettet, men siden det er en privateid infrastruktur teller det ikke på samme måte.

Et sleipt grep?

Man kan kanskje være litt ekkel og tenke seg følgende: Hva om satelitt og kabeltilbyderne lanserte tilbud om gratis distribusjon av NRK (og TV2 fram til de får konsesjon til å ta betalt)? Hvordan ville konkurransesituasjonen da bli?

Uansett, HD kommer, "alle" tror at det i 2015 har blitt den nye standarden og vil dominere TV-bildet.

Vis mer