Nettet tar over i 2009

Nye tjenester vil blant annet føre til mindre piratkopiering.

«For de som lever av å transportere data kommer den mobile internett-revolusjonen som en gave fra oven. Og noe av det sikreste man kan si om 2009 er at disse aktørene vil merke nedgangstidene i langt mindre grad enn dem som lever av å transportere mennesker.»
Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data Vis mer


Å spå om fremtiden er ikke bare vanskelig, det er også farlig. Før krisen traff finansnæringen som en betongvegg i høst var det for eksempel kun de færreste av de såkalte økonomiske ekspertene som en gang hadde sett skyggen av den, og rådene fra de mest påståelige av dem vil for all framtid bli tatt med en stor klype salt.

Men at vi også i 2009 kommer til å se produkter og løsninger som snur opp ned på måten man jobber på, og løser oppgavene både raskere og enklere enn før, er en påstand jeg er overbevist om at jeg kommer til å stå inne for også når vi skriver 2010.


I 2008 fikk vi for eksempel iPhone 3G. Apple visste godt at skulle de ha noen som helst sjanse på mobilmarkedet, nyttet det ikke å presentere nok en telefon som var bygd over en velbrukt lest. I stedet presenterte de en kommunikasjons- og multimediedings som i følge vår anmelder opplevdes som et bugnende koldtbord, i motsetning til konkurrentene som stort sett gjemte maten på de rareste stedene i skuffer og skap.

Uansett hva man måtte mene om (manglende) funksjoner og brukergrensesnitt er det imidlertid vanskelig å være uenig i én påstand: iPhone knyttet Internett til brukeren i langt større grad enn hva noen av mobil-konkurrentene hadde klart.

For når eksisterende telefoner kun var i stand til å kikke gjennom nøkkelhullet, vil iPhone for all fremtid bli husket som selve nøkkelen som åpnet døren til Internett på mobilen.

Selv i starten, med en beskjeden markedsandel, stod iPhone-surferne raskt for store andeler av de mobile sidevisningene. Ikke bare på DinSide.no, men også på en rekke av de andre store nettavisene.

Slikt blir det raskt mange mobile megabytes av, og Netcom, som forhandlet seg til enerett på distribusjon av iPhone i Norge, kunne raskt gni seg i hendene - og med god grunn. For iPhone var uløselig knyttet til noen abonnementer som, for å si det pent, sørget for klingende mynt i kassa.

I skrivende stund er iPhone USAs mest solgte mobiltelefon. Snakk om å treffe blink ved første forsøk! Og i stedet for å etterape konkurrentene kommer i stedet konkurrentene med nye telefoner bygd over iPhone-lesten, godt hjulpet av Symbian, Windows Mobile og ikke minst Google. Forvent å se mange Android-mobiler i 2009.

For de som lever av å transportere data kommer den mobile internett-revolusjonen som en gave fra oven. Og noe av det sikreste man kan si om 2009 er at disse aktørene vil merke nedgangstidene i langt mindre grad enn dem som lever av å transportere mennesker.

Og aktørene er godt forberedt på det som er i ferd med å skje. Det fokuseres stadig oftere på nettmøter og andre stedsuavhengige aktiviteter, og allerede nå har vi tilgang til nettet stort sett over alt. Jeg fikk selv erfare dette da jeg syklet fra Jessheim til Tromsø i sommer, og ved hjelp av en bærbar PC og mobilt bredbånd kunne oppdatere bloggen min fra hver avkrok i det lange og grisgrendte landet vårt.

Med tre-fire utbyggere på banen er vi dessuten sikret en sunn konkurranse - som på sikt vil gi oss bedre dekning, lavere priser og bedre hastigheter. Mobilt Internett vil imidlertid ikke erstatte kablet tilkobling. For i likhet med på så mange andre teknologiske områder kan vi i vår overflod tillate oss å la være å velge, og heller si: Ja takk, begge deler.

De nye minibærbare er et godt eksempel på slik pose-og-sekk-tankegang. Disse maskinene, som gjerne veier en knapp kilo og koster så lite at vi ikke tar oss bryet med å snu på krona, kommer i tillegg til datamaskinen(e) vi allerede har. De ble raskt en gedigen suksess da de dukket opp i butikkene sommeren 2008, og lite tyder på at de vil bli mindre interessante i 2009. Nå kommer modellene med SIM-kortleser og innebygd mobilt bredbånd, og da kommer maskinene virkelig til sin rett.

Alle de store datamaskinprodusentene er på banen med minibærbare modeller, med unntak av én: Apple. Det kommer garantert noe fra den kanten i 2009, men blir det en tradisjonell minibærbar med MacOS på? Neppe. Vi venter i spenning, og håper på nye paradigmeskifter.

At Apples bidrag blir en modell med SSD i stedet for harddisk, er imidlertid svært sannsynlig. Den relativt skjøre mekaniske harddisken med roterende magnetiske plater er egentlig som en mastodont å regne i teknologisk sammenheng, og 2009 kommer til å bli SSDens virkelige gjennombruddsår i forbrukermarkedet.

For ett år siden kostet de billigste 64 GB SSDene rundt 6000 kroner. Nå koster en 128 GB tilsvarende SSD rundt 3000 kroner. Jeg forventer at denne doblingen/halveringen hvert år vil fortsette, og dersom en 256 GB SSD koster 1500 kroner i desember 2009 kan det virkelig bli sving på sakene.

Men vil den erstatte harddisken med det første? Nei. I 2009 vil vi se harddisker på 2 TB rulle ut i hopetall fra fabrikkene til Western Digital, Seagate, Samsung og Hitachi, og prisen pr GB vil være 1/10 i forhold til SSDen. Og diskene blir stadig mer stillegående, raskere og kjøligere. Harddisken vil leve i 5-10 år til, minst, men produsentene vil raskt bli færre.

Harddiskprodusentene opplever dessuten press fra flere kanter. For det er nemlig mange tegn i tiden som tyder på at lokal lagring vil spille en betydelig mindre rolle i fremtiden. En av de store snakkisene for tiden er "The Cloud", som egentlig handler om at applikasjonene og dataene flyttes fra hver enkelt PC til nettet.

Jeg skrev nylig en kommentar om dette fenomenet, med utgangspunkt i at alt jeg trenger for å utføre jobben min er en nettleser og internettilgang. Bildebehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, sanntidskommunikasjon og musikk i bakgrunnen; alt kan løses uten lokale installasjoner over hodet - og helt uavhengig av hvilken datamaskin jeg bruker og hvor i verden jeg befinner meg.

Det er dessuten gratis.

Sentralt i dette står Google, og alles øyne er nå rettet mot hva som blir nettgigantens neste skritt. Nylig kom Chrome, Googles egen nettleser, som blant annet opphever det synlige skillet mellom lokale installasjoner og nettapplikasjoner. Mange tror at fremtidens operativsystem først og fremst vil være en portal til The Cloud, og her har Google milevis av forsprang på konkurrentene. Men det skjer neppe noen virkelig revolusjon på dette området før tidligst 2010/2011.

Det er naturlig å spørre seg hvordan det skal bli mulig å tjene penger i The Cloud. Så snart noen tar penger for en "må-ha"-tjeneste, dukker det opp en annen som er gratis og litt bedre. Et godt eksempel så dagens lys i 2008, og bærer navnet Spotify, etter min mening den mest banebrytende nyheten på nettet dette året. Tjenesten er gratis mot at du må lytte til litt reklame i ny og ne, men betaler du 99 kroner måneden slipper du reklamen. Merk deg forretningsmodellen - den kommer til å bli særs vanlig i 2009.

I skrivende stund må du riktignok installere et lite program på datamaskinen din for å få tilgang til det gigantiske, og stadig voksende Spotify-musikkarkivet, men i neste omgang kommer alt til å være tilgjengelig i nettleseren, på mobiltelefonen eller i stueanlegget. Om det blir Spotify eller andre som blir først med å tilby dette, gjenstår å se, men fremtiden er garantert fri for problematikk knyttet til hvilken plattform du skulle velge å bruke.

Spotify tar dessuten brodden av en stor del av piratnedlastingen, og det gleder meg å se at husets 11-åring ikke en gang tenker tanken på å laste ned illegalt så lenge han får det han vil ha gratis og lovlig gjennom Spotify.

I dag er det mye snakk om DRM og kopibeskyttelse av musikken, og spørsmål om hvorvidt fremtiden vil være fri for slike begrensninger. Svaret er enkelt. Når alt flyttes til The Cloud vil vi som forbrukere slippe å forholde oss til dette overhodet, for musikken vil uansett være tilgjengelig over alt.

Den dagen jeg kan ta på meg joggeskoene, velge min on-line-spilleliste på mobiltelefonen, putte proppene i ørene og løpe av gårde, den dagen vil tradisjonell nedlasting av både den lovlige og den illegale musikken være døende. Det kommer til å skje raskt, og kanskje vi allerede i 2009 vil se de første fullgode løsningene her. Infrastrukturen er allerede på plass, og så spørs det da, om prisene på mobil datatrafikk går tilstrekkelig ned i løpet av året.

I neste omgang vil filmindustrien oppleve den samme revolusjonen, og Blu-ray-formatets seier over HD DVD vil dermed neppe bety så mye for verken deg eller meg på sikt.

Hvis vi absolutt skal snakke om noen vinner i platekrigen, er svaret enkelt: DVD. Salget av både DVD-spillere og DVD-filmer vil være mange ganger så stort som for Blu-ray gjennom hele 2009, og sikkert også 2010.

Men før den plattformuavhengige nettverdenen tar av for alvor vil Microsoft nok en gang lansere et nytt operativsystem bygd over gammel lest, og i motsetning til sin forgjenger kommer Windows 7 til å bli en stor suksess.

Og for første gang vil en ny Windows-versjon være lettere og mindre ressurskrevende enn sin forgjenger. Flere applikasjoner og tjenester er nemlig løftet ut og blir tilgjengelig på nettet via Windows Live.

Windows 7 skal dessuten kunne kjøres på flere enheter, ikke minst de omtalte minibærbare, der Vista har vist seg å være totalt uegnet. Dermed kan omsider XP pensjoneres for godt i løpet av året. Windows 7 har også egenskaper som gjør den velegnet for enheter med multi-trykkfølsomme skjermer. Slike skjermer som du for eksempel finner på iPhone. Mer trenger vi kanskje ikke å spekulere i den saken.

Vi skal heller ikke glemme Apples nye bidrag på OS-fronten, foreløpig kun kjent som Snow Leopard, vil gjøre sin entré en gang i 2009, men her er detaljene - som vanlig - svært ulne på forhånd.

Men for å oppsummere: Uansett hvordan den globale økonomien utvikler seg i 2009, og hvilke nye duppedingser og hjelpemidler vi kommer til å boltre oss i, vil nettet bli viktigere enn noen gang.

Usikkerhetene foran inngangen til 2009 er muligens større enn noen sinne, og økonomiske nedgangstider kan fort vise seg å bli gigantiske fartshumper for noen av de største teknologi-lokomotivene. Historisk sett er det derimot i slike tider, når man blir tvunget til å tenke alternativt, at de virkelig store ideene ser dagens lys.

Og de beste ideene behøver ikke nødvendigvis være de dyreste å realisere, det har vi sett mange eksempler på de siste årene.

Hva tror du vil prege teknologi-året 2009? Bruk debatten under!