<strong>VIKTIGE FORSKJELLER:</strong> SSD med PCIe, knuser SATA og mSATA. Foto: Samsung
VIKTIGE FORSKJELLER: SSD med PCIe, knuser SATA og mSATA. Foto: SamsungVis mer

Neste generasjon SSD leverer!

Kjøpe avansert ultrabook? Sjekket hva slags SSD-løsning den byr på?

SSD har nå blitt standard lagring i alle avanserte bærbare PC-er. Det er bare billligmodellene som fremdeles bruker harddisk, bortsett fra noen større maskiner som har fysisk plass til både SSD og harddisk.

Det har også blitt langt færre av de store bærbare modellene, som mange heller vil kalle flyttbare. Mange velger nok en alt-i-ett-PC i stedet, da får man som regel både mer maskin og skjerm for pengene.

Så de bærbare blir mindre, og først og fremst slankere. Optisk drev er stort sett historie, og den eneste bevegelige delen som er igjen er kjøleviften.

Men hva skjer med SSD-lagring?

2,5-tommerens død

At SSD fikk samme størrelse, fasong og tilkobling som tradisjonelle harddisker var ganske naturlig. Da var det lett å oppgradere både for produsenter og brukere, med enorm forbedring i ytelse som et gledelig resultat.

Selv flere år gamle maskiner fikk nytt liv med en SSD i stedet for harddisk. Med alt det gamle innholdet klonet over tok ikke hele prosessen mer enn en liten time, ofte langt mindre.

Les våre tester av SSD

Men 2,5-tommers format og SATA er formater, både fysisk og elektronisk, som er laget for å håndtere roterende sektorer på et rundt medium og et skrive/lesehode på en bevegelig arm.

Derfor er det nye SSD-formater som overtar, og de kobles rett på PCIe-bussen i stedet for å gå omveien om SATA.

Resultatet er mindre enheter og gjerne en dobling av ytelsen, til å begynne med.

2,5-tommer og mSATA formater. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Les også: Ny SATA blir med enn tre ganger raskere

De nye formatene

Første skritt på veien bort fra 2,5-tommers-boksen var SSD på små tilleggskort med mSATA. Enhetene er på størrelse med andre utvidelseskort for bærbare, vi snakker om under halve tykkelsen og under en fjerdedel av arealet.

Dermed kan både bærbare og andre maskinformater gjøres vesentlig mindre.

Tilkoblingen bruker samme kontakt som PCIe, men det sitter altså en SATA-kontroller på det lille kortet.

For å komme forbi flaskehalsene som både den gitte kortstørrelsen og SATA-kontrolleren utgjør har bransjen kommet fram til en ny standard som har fått navnet M.2, tidligere kjent som NGFF.

Kontakten er dobbeltsidig med 75 posisjoner og kan ha opptil 67 kontaktledere. Her kan det kobles til det meste av tilleggsutstyr, man har sørget for å være kompatibel med eldre standarder.

Derfor kan M.2-kort brukes til trådløst nett, Bluetooth, NFC, WiGig og andre framtidige standarder.

Modulene kan være mellom 12 og 30 millimeter brede og mellom 16 og 110 millimeter lange. Begge sider kan ha komponenter.

Tabell over M.2 grensesnittet. Foto: Brynjulf Vis mer


Vesentlig raskere

SATA III som er standard på dagens SATA og mSATA-produkter klarer bare å håndtere rundt 550 Mbyte/sekund. Det er lynraskt sammelignet med harddisker, og heller ikke alle SSD-enheter klarer å levere såpass.

Men teknikken finnes, og det finnes flere bærbare med SSD-løsninger som leverer mer enn en Gigabyte/sekund.

Vi finner dette på toppmodeller fra Sony, Samsung og Apple, men ikke alle bruker M.2-standarden, de har valgt sine egne løsninger tidlig i utviklingsfasen. Oppgradering blir da vanskelig, eller umulig, avhengig av den fysiske konstruksjonen.

Et eksempel på forskjellen finner vi Sony Vaio Pro 13 Ultrabook som vi har testet tidligere. Den har kommet med både mSATA og M.2 basert SSD-løsning. Utstyrt med en Samsung XP941 M.2 PCIe SSD leverer den under testing hos The SSD Review over 1000 MByte/sekund på lesing og opp i mot 800 MByte/sekund på skriving.

Utstyrt med mSATA SSD fra Toshiba målte vi i vår test lesehastighet på inntil 491 MByte/sekund og skrivehastighet på inntil 139 MByte/sekund.

Altså over dobbelt så rask lesehastighet og over fem ganger så rask skrivehastighet.

Er du ute etter en toppmodell blant bærbare, sjekk derfor grundig hva slags SSD-løsning som sitter i.