Neste generasjon diskteknologi

(Publisert første gang april 2005) Harddiskene har fått stadig tettere og mindre magnetpartikler, som gir høyere kapasitet og hastighet. Nå er grensen snart nådd, men ny teknikk er på trappene

De første harddiskene i IBM PC XT var på 10 MB, og dette var noe de fleste bare drømte om i 1983 da den ble lansert.

Da DinSide kom på nett i 1998 var de første harddiskene vi testet på 4,3 GB. Nå, 9 år senere, er kapasiteten på de største harddiskene snart over 200 ganger større.

Hva med de neste 9 årene? Vil utviklingen fortsette i samme takt? Dette er vanskelig å forutsi, men det vil kreves ny teknologi for å gjøre dette mulig.

Foto: Erik Andersen Vis mer


Plater og hoder

Disker består av plater med et magnetisk belegg, og hoder som skriver og leser magnetiske mønstre.

Med stadig mindre magnetpartikler blir det mulig å lagre data tettere, men da blir også magnetfeltene svakere. Dette krever igjen at hodene blir tilsvarende mindre og også mer følsomme.

Hva som er teknisk mulig endrer seg hele tiden, men naturlovene lurer hele tiden i bakgrunnen. En eller annen gang er grensen nådd, for de materialene og teknikkene som brukes.

Superparamagnetisme

Et naturfenomen som setter grenser for hvor små og tett plasserte magnetiske partikler kan bli, er Superparamagnetisme. Dette inntreffer når partiklene blir så små at de påvirker hverandre, og blir ustabile. De kan dermed skifte magnetisk retning, og blir ubrukelige til pålitelig datalagring.

Tidligere trodde man at grensen for dette lå langt lavere, og at problemer ville oppstå allerede ved en lagringstetthet på 25 Mbit/kvadrattomme. Ordinære harddisker har en lagringstetthet på 100 Gbit/kvadrattomme, så anslaget fra 70-årene var svært pessimistisk.

Men det ser ut til at stort mer enn 120 Gbit/kvadrattomme er vanskelig å få til med dagens teknikker, og at man da støter på veggen.

Da må man finne andre materialer og/eller en annen måte å bearbeide materialene på. Og det er dette som Hitachi sin nye terrabyte disk hat tatt i bruk.

Opp og stå

Magnetpartiklene i dagens plateteknologi består av mikroskopiske små staver som ligger på langs. Det gjør at de tar større plass enn om de hadde stått på høykant.

Vis mer


Dette er svært enkelt å tenke seg, men i praksis krever det en ny materialteknologi. Denne er i utviklet av Hitachi, for å kunne settes i produksjon og levere produkter i løpet av 2007.

Men det er ikke bare å kommandere partiklene til å stå på høykant. De magnetiske egenskapene blir annerledes, hodene må bli enda mindre og styremekanismen enda mer presis.

Dette er kjente problemstillinger, og bransjen er optimistiske i forhold til å kunne løse disse i løpet av samme tidsramme.

Med denne teknikken vil man da kunne ti-doble kapasiteten i forhold til dagens harddisker.

Da kan du for eksempel få en liten MP3-spiller med 300 GB lagring, og harddisker på flere terrabyte blir standard i PCene.

Bare et pusterom

Men behovet for kompakt lagring vil stadig bli høyere. Derfor er det enda flere nye teknikker som venter.

En teknikk dreier seg om å bruke varme til å påvirke tett og stabilt magnetisk materiale, som ellers er vanskelig å magnetisere.

En annen mulighet er å bruke samme teknikk som i dag brukes til å framstille mønsteret i silisiumet inne i elektroniske komponenter. Da vil man kunne lage lagrings-celler som består av en eneste partikkel, og ikke som i dag av ca 100 magnetpartikler.

Så framtiden ser stadig lys ut for våre lagringsbehov.

Kilde: Hitachi GST