Vis mer

Nå kommer berørings-PC-ene

De har blitt lansert mange ganger, men aldri blitt noen suksess. Det kommer til å endre seg nå, spår mange.

Hvordan en PC skal se ut og hvordan man bruker den er til en hver tid begrenset av flere ting. De tekniske forutsetningene er selvesagt helt grunnleggende, men også fantasien og forståelsen spiller store roller.

Talestyring trekkes stadig fram som noe som skal få en viktig plass, men hittill er det ingen suksess. For de fleste av oss er det meningsløst å snakke til en maskin, og en arbeidsplass hvor alle snakker til PCen sin er jo en stor vits. For spesialtilpasset bruk for handikappede er saken en helt annen. Der kan det være et fantastisk hjelpemiddel.

Tolking av håndskrift har også vært tilgjengelig i mange sammenhenger, men å bruke en penn og å måtte lære seg å skrive bokstavene på nytt, i tillegg til mange nye kommandotegn, har heller aldri blitt noen suksess.

Så har vi berøringsskjermer. Dette er heller ikke noe nytt, vi har støtt på slike i mange år, men da i svært kjedelige sammenhenger. Vi snakker om informasjons-kjosker og forskjellige typer automater. I dag brukes jo en enkel form for berørings-teknologi både på flyplasser til selvbetjent innsjekking og til billettautomater på tog og annen kollektivtransport.

Men brukeropplevelsen på disse maskinene skaper ingen lengsel etter å ha tilsvarende muligheter på PC-en hjemme. Vi jobber raskere og mer fleksibelt med tastatur og mus, eller med pekeplate på den bærbare i sofaen.

Men dette kan endre seg nå.

iPhone viser vei

Vi har testet mange forskjelige små apparater med berøringskjermer tidligere, men ingen av disse ga noen god brukeropplevelse. Snarere tvert i mot.

Årsaken til dette har vært at hele grensesnittet ikke har vært annerledes, slik at fingertuppen bare fungerte som en muspeker som samtidig skjulte det du pekte på. Ikke akkurat noe genialt konsept.

Men iPhone viste oss hvordan dette skulle gjøres. Når alt presenteres som objekter det er naturlig å peke på, enten det er virtuelle knapper eller bilder, og at de oppfører seg slik vi forventer når de trykkes på, da skjer det noe. Da blir det ingen lærekurve, vi skjønner umiddelbart hvordan det virker. At man kan bruke to fingre og strekke et bilde, og at responsen er at det blir større på skjermen, det virker helt naturlig og man har lært det mens man gjør det første gang.

Vis mer


Når du på samme måte kan flytte rundt på skjermobjekter som oppfører seg som de var fysiske objekter, da er vi inne i en helt annen virkelighet når det gjelder berøringsteknologi.

Men vi må huske på at alt dette krever en grafikkytelse som ikke var tilgjengelig på annet enn kraftige spill-PCer inntil for ganske kort tid tilbake.

Derfor er tiden inne først nå for at dette kan bli en utbredt og populær løsning på billige maskiner.

Støttet i Windows 7

Windows 7 har innebygget støtte for berøringsskjermer med multi-touch, som betyr at du kan bruke flere fingre samtidig. Repertoaret er omtrent det samme som på iPhone, at du kan strekke, velge flere objekter, dra og trykke osv.

En demovideo finner du her

Programvaren i videoen er laget for demonstrasjonsformå. Det viser tydlig at også programmene, ikke bare skjermene og operativsystemet må tilpasses bruk med berøring.

Hva slags maskiner?

Selv om det finnes støtte i operativsystemet, og med iPhone-grensesnittet som inspirasjon, er det flere andre faktorer som er avgjørende for at berøringsPC-er skal få utbredelse.

Maskinvaren er viktig. Slik det ser ut nå er det mange tradisjonelle bærbare som vil ha berøringsskjerm. Det kommer også i frittstående skjermer.

Dell har sin Studio One 19, Lenovo har planer om å tilby en variant av IdeaCentre 100, Acer, MSI og Asustek er også på banen. Sony og Gigabyte mumler også om lanseringer.

Vis mer


Men en bærbar eller stasjonær maskin er ikke godt egnet for fingerstyring hvis de står vertikalt slik de brukes i dag. Da er det bare spesielle situasjoner hvor det er mer effektivt å bruke berøring i stedet for tastatur og mus.

Vis mer


Hvordan ser den ideelle maskinen ut?

Hvis vi skal fantasere fritt, ville den se ut som en tre ganger så bred iPhone og være like tynn. Da ville den være like tykk som et glossy magasin, og veie omtrent like mye.

Den skulle ha berøringsskjerm av polykarbonat, det samme materialet som politiet bruker i sine skjold og som brusflasker og karroserier til radiostyrte biler er laget av. Det tåler en trøkk. En film som beskytter mot riper skulle også være på plass, med nye filmer inkludert i pakken.

Skjermen måtte også ha bedre innsynsvinkler enn det som er vanlig i dag.

Maskinen skulle forøvrig ha omtrent samme spesifikasjoner som dagens minibærbare/nettbooks, men med kraftigere grafikk og SSD for lagring. I tillegg skulle den ha mikrofon og høyttaler plassert slik at man kunne bruke den som telefon via Skype eller andre tjenester.

Bluetooth/trådløs USB, USB3.0 og displayport skulle også være innebygget. Man måtte også kunne stille den opp på bordet med ett eller to utfellbare bein. Tastatur og mus ville selvsagt også kunne brukes via Bluetooth eller trådløs USB.

Med andre ord en krysning av iPhone og mini.PC på steroider med de nyeste grensesnittene.

Og prisen? Under tre tusen :-)