Nå er 15-tommers LCD-skjermer billige

Skjermen er viktig, det er den delen av PCen som på mange måter skaper vårt arbeidsmiljø. Derfor er det viktig at den er behagelig å bruke og ikke irriterer oss med tekniske og bruksmessige svakheter. Vi var kommet til et punkt hvor vi måtte gjøre noe drastisk med vår skjermløsning hjemme.

Flatskjermer har stått på ønskelisten lenge. Den viktigste årsaken til dette er at prisene har vært så høye, at vi ikke har tatt oss råd til det. Særlig hvis vi ønsket oss litt størrelse på skjermen.

Etter at vi begynte å bruke 2 skjermer, som du kan lese om i denne artikkelen, har vi gradvis begynt å tenke i litt andre baner.

Lang og tro tjeneste

Vi har brukt vår ene 17-tommers skjerm, en Philips 1709, siden vi kjøpte den en gang i 1989 eller 1990. Da krøp 17-tommerne under den magiske 10 000 kroners-grensen. Siden vår den gang to år gamle 14-tommer hadde gitt opp ånden, tok vi det store spranget i skjermoppløsning fra 640x480 til 1024x768. Og alt var såre vel i mange år. Skjermen var til og med over til USA en vinter, og fikk kjøre på 117 volt og 60 Hz i flere måneder, sammen med en Mac. Forandring fryder...

Men tidens tann gnager seg til slutt igjennom og skjermen har mistet både skarpheten og lysstyrken. At den hadde blitt såpass skral, ble svært tydelig etter at den andre 17-tommers skjermen kom i hus. Denne var ikke ny, vi kjøpte den av en bekjent for en symbolsk sum, men den var langt skarpere og langt friskere i fargene. Plassert side ved side var det ingen tvil.

Så anskaffelse av ny skjerm var satt på dagsorden.

Hva gir best og mest for pengene?

Vi vurderte først å kjøpe en ny vanlig 17-tommer, men det føltes ikke riktig. Vårt hjemmekontor/musikkstudio befinner seg oppunder mønet i huset, og der blir det varmt. Bare når det er kaldere enn 10 minus er det svalt, ellers er det varmt og om sommeren er det ulidelig. Etter en stund med to skjermer påslått stiger temperaturen kraftig og trivselen synker.

Altså et godt argument for å tenke i andre baner – LCD.

En 15-tommers LCD-skjerm er marginalt mindre enn en 17-tommers CRT. Vi snakker om 387 (vår pensjonerte 17-tommer) og 406 (vår nyeste 17-tommer) vs 381 millimeter.

LCD er ikke så fleksibelt når det gjelder oppløsning, fordi LCD panelet lages med et gitt antall billedpunkter. Øker eller senker du oppløsningen må det ”jukses litt”, fordi panelet ikke kan vise verken flere eller færre ekte billedpunkter. Det ser ikke pent ut. Derfor må du leve med denne oppløsningen, som på 15-tommere er 1024 x 768.

Oppfriskning, som måles i Hz, er ikke noe tema på LCD, siden den fungerer på en helt annen måte. Det er ingen stråle som sveiper over skjermen, billedpunktene tennes og lyser jevnt helt til de får ny beskjed.

Derfor flimrer ikke LCD, uansett hvilken frekvens du velger på skjermkortet. Det er heller ingen forskjell i bildet om skjermen er oppgitt til å håndtere 1024x7668 @ 75 Hz eller 60 Hz. Det er nemlig ingen oppfriskning mellom endringene i bildet. Bare når det er noe nytt som skal vises på skjermen, endres de punktene det gjelder. Som for eksempel nye bokstaver når du skriver tekst.

Vi bestemte oss derfor for å undersøke prisene på 15-tommers LCD.

Under 4000 kroner?

Vi sjekket nettbutikkene, men fant ingen under 4 000 kroner. De laveste prisene lå oppunder 5 000 kroner, og opp til godt over 8 000 kroner.

Under et besøk på SmartClub, med helt andre ting enn datautstyr på handlelista, stakk vi innom dataavdelingen. Der fant vi tre tilbud på 15-tommers LCD, fra Compaq, HP og en merkeløs. Prisene var 5 250,16 kroner for Compaq og HP, mens den merkeløse kostet 3 718, 76. Artige priser på SmartClub...

Vi fikk en av betjeningen til å koble opp den rimeligste skjermen, men fikk ikke noe særlig inntrykk, siden det ikke var noen bildefiler på PCen. Men den virket klar og lyssterk.

Noen dager senere ser vi i reklameavisene til Elkjøp og Lefdal at de averterer 15-tommers LCD til 3 995 kroner.

Vi merket at kjøpelysten var stigende.

Ut og prøve

Vi brakte med oss vår bærbare Dell Latitude, for anledningen bevæpnet med høydepunktene av våre egne digitale foto og videoprestasjoner.

Vårt første mål var SmartClub. Her var ingen av skjermene koblet til, men den hjelpsomme ekspeditøren hentet strømforsyninger og signalkabler og lot oss teste i vei.

Spesifikasjonene var svært like, og vi la ikke merke til noen påtagelig forskjell i bildekvaliteten. Men hele konstruksjonen virket generelt fastere i fisken på merkevarene fra HP og Compaq. HPs LCD-skjerm kunne i tillegg roteres 90 grader, for å gi et stående skjermbilde. Dette krevde installasjon av programvare, så det sto vi over.

Compaqs skjerm hadde innebygde høyttalere, men det interesserte oss ikke . Vi overlater lyden til våre JBL Control 25.

Generelt var alle skjermene svært gode, og vi var nær ved å ta med et par av den rimeligste modellen.

Men vi hadde ikke sjekket ut hva Lefdal og Elkjøp hadde å by på.

Bomtur

På Lefdal på Alna hadde de ingen igjen av de rimelige skjermene, men de hadde visst noen igjen i Sandvika. Det var ikke aktuelt for oss å dra ut dit.

Siden Elkjøp og Lefdal har de samme varene, dro vi til Elkjøp på Skårer. I butikken så vi ingen skjermer utstilt, trakk kølapp og ventet på tur.

Vi ble fortalt at årsaken til at det ikke var noen skjermer utstilt, var at selve utstillingsarrangementet ikke var klart. Det var usikkert når dette skulle skje, man ventet på innredningselementer osv.

De hadde riktignok to skjermer på lager, men det var dessverre ikke mulig å få koblet opp et eksemplar slik at vi kunne få sett på det og testet det.

Nei vel. Løp og kjøp? Vi spaserte heller rolig ut.

Handlekraft

Vi resonnerte som så, at det ikke var noen påtagelig kvalitetsforskjell i bildet på de tre skjermene vi hadde sett på SmartClub. Forskjellen så ut til å ligge mer i generell teknisk kvalitet og mekanisk soliditet.

Skjermene som vi hadde håpet å få se på hos Elkjøp/Lefdal var neppe bedre enn noen av de vi allerede hadde sett, og den billigste hos SmartClub var billigst uansett.

Så vi dro tilbake til SmartClub, lempet to 15-tommers LCD skjermer uten merkenavn oppi handlekurven, trillet til kassa, betalte og dro hjem.

Den gamle 17-tommeren, vår trofaste sliter, er nå parkert i garasjen. Der skal den stå inntil vi får kjørt den til forsvarlig gjenvinning ved en senere anledning.

Den andre 17-tommeren står på gutteværelset, 15-tommeren som sto der tidligere er foreløpig plassert i kjelleren. Den kan kanskje få en annen rolle, til en hus-server en gang, vi får se.

Men oppe på hemsen under mønet, står det nå to skinnende, skarpe og fine 15-tommers LCD-skjermer. De er helt glimrende å jobbe på, og varmeutviklingen er også påtagelig mindre.

Det eneste er at video er bedre på vanlig skjerm enn på LCD. Men det kan vi leve med.