Musikkmaskiner i utallige former og formater sørger for musikk i dine ører. Se mer på sommerens utstilling på Teknisk Museum i Oslo. Foto: Per Ervland
Musikkmaskiner i utallige former og formater sørger for musikk i dine ører. Se mer på sommerens utstilling på Teknisk Museum i Oslo. Foto: Per ErvlandVis mer

Musikkmaskiner fra fortiden

Det var en gang at musikk bare ble spilt av mennesker, men maskinene har overtatt det meste. På Teknisk Museum kan du nå se høydepunkter i utviklingen.

Musikk er overalt, mange er avhengige av den, man hater og elsker. Musikk har blitt en akustisk innreding i livet, i vår kultur, det blir fattig og kjedelig uten.

Grunnen til at dette i det hele tatt har blitt mulig er oppfinnelsen av musikkmaskinene. Når musikken ble løsrevet fra spillende musikere skjedde det noe som har utviklet seg til et utrolig mangfold og bred spreding av musikk til alle lag av folket. Du trenger ikke lenger være fyrste for å høre musikken du ønsket når du ville, slik det var på Mozarts tid.

I samme slengen har det blitt en enorm inflasjon i musikken. De som laster den ned fra pirater insisterer på at prisen - og dermed verdien - er null, selv om de selv ønsker å ha så mye som mulig av den. At dette i det hele tatt er mulig skyldes at andre betaler for at den skal eksistere, heldigvis kan det se ut som om disse er i flertall og at vi bare er i en overgangsfase mellom gamle og nye forretnings- og distribusjonsmodeller. De som har litt vett i skolten skjønner jo at det tar litt tid å forandre verden, å bygge ned den gamle modellen samtidig som markedet modnes for den nye modellen er ikke gjort på en dag, det involverer tross alt livene til millioner av mennesker og like mange arbeidsplasser.

Hva er en musikkmaskin?

En musikkmaskin er rett og slett en konstruksjon som lager lyd som vi oppfatter som musikk. Den kan være mekanisk og få strenger til å svinge og piper til å pipe, eller den kan være elektronisk og sende signaler til forsterkere og høyttalere.

Sylinderlyre Foto: Per Ervland Vis mer


Ghettoblaster, en gang standarden for bærbar lyd Foto: Per Ervland Vis mer


Det viktigste er at mennesker ikke gjør noe annet enn å starte og stoppe maskinen, selve spillingen tar den seg av. Rom for justeringer er likevel lagt inn, som mulighet for å variere tempo eller lydstyrke. Men blir det for mange muligheter for å påvirke musikken som spilles, blir maskinen etter hvert et musikkinstrument. Og her er vi i en stor gråsone. Moderne musikkformer som bruker opptak (digitale samples eller vinylplater) som styres musikalsk er typisk i denne gråsonen.

Et keyboard med innebygd komp som spiller toner ut fra både ferdig programmerte stilarter kombinert med hvilke tangenter du trykker er heller ikke en ren musikkmaskin, den er også et instrument, selv om puristene griner på nesa.

Vi kan også se på problematikken fra motsatt synsvinkel:

Det som ikke er musikkmaskiner er tradisjonelle akustiske musikkinstrumentene hvor utøveren har kontroll over både energien som tilføres instrumentet og kontrollen over alle lydparametre. Vi snakker om fiolin, piano, saksofon, trompet osv.

Også her havner vi i gråsoner, først og fremst med det store pipeorgelet, hvor energien kommer fra store blåsebelger som ble tråkket av medhjelpere i gamle dager og drevet av motorer i nyere tid. Etter hvert har vi også fått store orgler basert på ren digital teknologi.

Forsterkede instrumenter (gitar, bass, Rhodes etc.) bruker gjerne avansert teknologi til å bearbeide og forsterke lyden, men selve toneformingen skjer av musikeren, ikke av maskinen.

Gamle spillere med forskjellige ruller, formatkrigen er ikke noen ny oppfinnelse! Foto: Per Ervland
Sveivegrammofoner for lakkplater
En avansert spilledåse Foto: Per Ervland
Et historisk utvalg av musikkspillere Foto: Per Ervland
Ghettoblaster, en gang standarden for bærbar lyd Foto: Per Ervland
Platespillere fra 50-tallet og nyere Foto: Per Ervland
Foran magnetisk opptaker på ståltråd, bak en båndopptaker Foto: Per Ervland
Tandberg Båndopptaker (bak), kassettspiler (foran) Foto: Per Ervland
Lochmann musikkautomat som sto i en kafé i Oslo Foto: Per Ervland
Chordaulodion med piper og piano Foto: Per Ervland
Rull med knaster for styring av musikkautomat Foto: Per Ervland
Violano Vortuoso fra Palassteateret i Oslo, brukt under stumfilmer med fiolin og piano Foto: Per Ervland
Sylinderlyre Foto: Per Ervland
Spilledåser med plater Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Selvspillende pianoer Foto: Per Ervland
Ruller for selvspillende pianoer Foto: Per Ervland
Seøvspillende piano som har tilhørt Det Kongelige Slott i Oslo. Foto: Per Ervland
BBC komputer med UMI modul for styring av MIDI. Brukt av pionerer som Vince Clarke, i Norge av Nils Johansen i Bel Canto Foto: Per Ervland
AKAI MPC 60 trommesampler - Hiphop, R&B og denne er tett knyttet sammen Foto: Per Ervland
Digidesign lydkort for Mac, forløperen til ProTools. Under en tidlig Akai sampler Foto: Per Ervland
Fra utstillinge Foto: Per Ervland
Fra åpningen, prosjektleder Frode Weium viser et gammelt skilt fra Teknisk Museum da det lå på Etterstad. Foto: Per Ervland
Captain Credible sin rigg... Foto: Per Ervland
Ruller til Edisons apparat Foto: Per Ervland
Captain Credible i aksjon Foto: Per Ervland
Captain Credible i aksjon... Foto: Per Ervland
Paneler fra det Elektroniske Musikkstudioet i Stockholm Foto: Per Ervland
Her kan du selv programmere hullbånd til en spilledåse Foto: Per Ervland
Hulling av bånd til spilledåse Foto: Per Ervland
Fra den interaktive avdelingen Foto: Per Ervland
Musikkmaskiner i utallige former og formater sørger for musikk i dine ører. Se mer på sommerens utstilling på Teknisk Museum i Oslo. Foto: Per Ervland
Fra den interaktive avdelingen, prøv en Theremin som styres med håndbevegelser nær to antenner Foto: Per Ervland
Mer fra lyd-labben på Teknisk Museum Foto: Per Ervland
Fra åpningen av utstillingen Foto: Per Ervland
En god gammel jukebox Foto: Per Ervland


(Alle bilder: Per Ervland)

Fra spilledåser til datamaskiner

På Teknisk Museum har man samlet musikkmaskiner fra 1800-tallet og fram til i dag. Det er en utstilling med en miks av fungerende maskiner, utstilte eksemplarer med lyttestasjoner som byr på forskjellige innspillinger og et interaktivt laboratorium hvor publikum selv kan prøve seg på bruk av forskjellige typer musikkteknologi.

Utstillingen åpnet onsdag 24 juni med en kontrastfylt minikonsert hvor Lars Lillo Stenberg åpnet i kjent stil med en ren akustisk opptreden helt uten maskinelle innslag.

Lars Lillo Stenberg - ingen musikkmaskin Foto: Per Ervland Vis mer


Deretter fikk vi en avdeling med Captain Credible som var i motsatt ende av det musikalske spekteret (sjekk på YouTube og MySpace), med mange hjemmelagde interaktive maskiner/instrumenter.

Captain Credible i aksjon... Foto: Per Ervland Vis mer


Mer info om utstillingen finner du på Teknisk Museums web.