Morrowind

Har du et par uker til overs? Dette spillet vil mest sannsynlig sluke det meste av fritiden din i sommer.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Morrowind er det tredje spillet i Elder Scrolls-serien, som hittil har bestått av Daggerfall og Arena. Spesielt Daggerfall huskes i dag som en meget ambisøs tittel, men plaget av enorme bugs og ensformige omgivelser. Morrowind tar Daggerfall- konseptet videre, og introduserer en av de kanskje mest levende verdenene vi noen gang har sett på en PC.

Hele ideen bak spillet er å gi oss en grad av frihet som ikke kan sammenlignes med noe annet spill. Du skal kunne gjøre hva du vil, bli hvem du vil og nå dine mål på hvilken måte du vil. Det kan virke som en umulig oppgave å få til, men utviklerne har faktisk klart det – det er ikke ofte man lever seg så dypt inn i et spill som tilfellet er med Morrowind.

Begynnelsen

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Det hele begynner med en svært original introduksjon – du befinner deg på et skip underveis til en landsby, og det første du må gjøre er å skape din egen karakter. Dette gjør du ved å snakke med personer på skipet, og når du kommer i land, med personene i et slags ”immigrasjonskontor”. Det er i løpet av disse samtalene at du bestemmer hva karakteren din skal hete, hvilken rase den skal tilhøre, hvordan den skal se ut... - alt ved hjelp av forståelige menyer og bilder.

Til slutt må du bestemme hvilken klasse du skal tilhøre. For å finne ut det kan du svare på en rekke moralske spørsmål, og la spillet foreslå en klasse for deg. Du kan også rett og slett velge den klassen du liker best fra listen, eller skape din egen klasse. Den sistnevnte funksjonen gir deg mulighet til å kreere den ultimate karakteren, men forutsetter at du har en del erfaring med rollespill.

Etter å ha skapt din karakter må du avlevere noen dokumenter til en annen person på immigrasjonskontoret, og dermed avsluttes indroduksjonen – og opplæringen. På dette tidspunktet bør du ha blitt kjent med kontrollsystemet og grensesnittet, for fra nå av er alt opp til deg.

Fullstendig frihet

Og da står du i denne lille byen, kjent under navnet Seyda Neen, og har fått beskjed om å ta med en pakke til noen i byen Balmora. Dette er ditt første ordentlige oppdrag, og en del av bakgrunnshistorien. Saken er at du trenger overhodet ikke å følge plottet – du er fri til å gå hvor du vil, prate med alle du møter, om du ønsker det kan du like gjerne slakte dem og ta alt de eier og har, men da risikerer du naturligvis å bli arrestert.

Stilt Strider - billig og kjapp transport Vis mer

En rask titt på det medfølgende, flotte kartet avslører at du befinner deg på den sørlige delen av kontinentet, og at det er virkelig mye å utforske. Landet er enormt, det er over 30 byer og tettsteder, det er skoger, øyer og fjell. Du kan vandre rundt i timesvis, og fremdeles kun oppleve noen prosent av hele spillverdenen.

Som et eksempel – slik tilbrakte vi de første dagene i Morrowind:

Etter starten i Seyda Neen tok vi oss en gåtur i området rundt. Etter noen minutter kom vi til en ny landsby, der vi besøkte et par hus og ranet innbyggerne for alt vi klarte. Forbi landsbyen fant vi et fort, men der var det fullt av soldater, så vi turde ikke lage noe trøbbel. I stedet gikk vi tilbake til Seyda Neen, og tok en såkalt stilt strider (en flyvende skapning som er et av de mest populære transportmidlene i Morrowind) til Belmora – en av de større byene i landet. Belmora ligner ganske mye på byene i Midt-Østen når det gjelder arkitektur, med mange trange gater og lave hus.

Etter en stund valgte vi å bli medlem i Fighters Guild, en slags klubb for krigere. Vi fikk noen oppdrag der og tjente litt penger.

Deretter fant vi ut at vi ville se en skikkelig metropol, så vi dro til den største byen, Vivec. Dette stedet er et kapittel for seg selv, bestående av flere bydeler som egentlig er svære hus, der de øverste etasjene er reservert de rike og vellykkede, mens de underjordiske kanalene er fulle av avskum.

I sentrum av Vivec fant vi de største bygningene, som tempelet, og et vakrere syn skal du lete lenge etter. Videre tok vi båten fra Vivec til en annen by lenger nord, og derfra gikk vi til fots gjennom noen ganske så øde fjellområder, der vi plutselig oppdaget et avsidesliggende tempel fullt av meget aggressive munker. Vi drepte dem alle, stjal skattene deres, og kom oss til slutt til en ny by der vi solgte alt vi hadde stjålet i det siste. Og plottet? Det kommer vi sikkert tilbake til ved et senere tidspunkt.

Morrowind har et ganske originalt skills-system (egenskaper ved karakteren) – du bygger ikke opp erfaringspoeng slik tilfellet er i mange andre rollespill, men de forskjellige skillsene øker jo mer du bruker dem. Ganske logisk egentlig – går du rundt og slåss hele tiden, vil du bli ganske flink i kampteknikker, mens dine snike- og stjele-ferdigheter vil forbli ganske ubrukt.

Du kan også lære deg forskjellige skills ved å snakke med innbyggerne rundt omkring, men det koster penger, og du kan naturligvis handle med dem, eller rett og slett få informasjon, tips og forslag.

Det meste av objekter du finner rundt omkring kan plukkes opp, og alt har en verdi slik at du kan selge det ved et senere tidspunkt. Til og med tilsynelatende ubetydelige objekter som lysestaker, tallerkener, osv kan du få bruk for.

Idyllen som sprekker

Kanaler under Vivec Vis mer

Til tross for at det for det meste er vanvittig gøy å spille Morrowind, er det flere elementer som gjør at opplevelsen ikke blir perfekt. Først og fremst er vi misfornøyd med kampsystemet – slåssing blir alt for ofte redusert til simpel hakking med det våpenet du har for hånden. Senere i spillet, når dine skills blir mer utviklet, blir kampene også mer strategiske, men vi hadde likt å se litt mer variasjon i måten konflikter blir løst på.

Et annet problem er oppførselen til de fleste du møter underveis i spillet, på begynnelsen er de fleste frekke mot deg hvis du bare går forbi dem, men i det du kommer i gang med samtalen er de plutselig meget hjelpsomme. Selve samtalene blir ofte ganske repetitive, og det samme gjelder den kunstige intelligensen. Karakterene du møter vandrer ofte rundt og følger den samme ruten, av og til setter de seg fast i omgivelsene og gjør andre rare ting.

For å si det kort, til tross – eller kanskje på grunn av den enorme størrelsen til Morrowind, blir spillet på et tidspunkt noe ensformig. Det er kanskje da det lønner seg å ta et avbrekk fra oppdragene og bare utforske litt av de vakre omgivelsene?

En nydelig verden

Én ting som slo oss med en gang vi entret Morrowind, var hvor fantastisk alt ser ut. Vi hadde sett skjermbilder, men disse er ingenting i forhold til hvordan spillet er i virkeligheten. Alle verdensdelene har spesifikk natur – noen områder er frodige og grønne, andre tørre og grå. Det er sletter, skoger, fjell og øyer, og selvsagt mange byer og tettsteder.

De forskjellige byene har også svært variert arkitektur, avhengig av verdensdelen og hvilken kultur som befolker dem. Det er mye storslått, vakkert og fascinerende i spillet, og du vil garantert bruke mye tid på å bare kikke rundt.

Det eneste negative med den visuelle siden av spillet er personene som befolker Morrowind, for de er ikke alltid like pent modellert. Faktisk ser de ofte ut som om de er hentet fra et 1998-spill.

Det er lett å robbe drepte fiender Vis mer

Problemet med all den flotte grafikken er at systemkravene er ekstremt høye. Du kan bare glemme å kjøre spillet på minimumsystemet, og vi anbefaler et GeForce 3 eller aller helst GeForce 4-basert grafikkort, pluss nok med prosessorkraft. I vårt tilfelle (GeForce 3 Ti 500-grafikkort, 256 MB RAM og 733 MHz prosessor) gikk det veldig pent så lenge vi oppholdt oss innendørs, men vi måtte tåle en del hakking utendørs, spesielt i større byer, og med dårlige værforhold som for eksempel regn.

Har du nok maskinkraft, kan du imidlertid glede deg over det vakreste rollespillet noensinne.

Mye har blitt sagt om de tidligere Elder Scrolls-spillene og deres mange bugs og ustabiliteter. Det virker som om vi slipper unna det meste i Morrowind, og vi har faktisk ikke opplevd en eneste krasj på vår test PC. En rask titt på diskusjonsforum på Internett avslører imidlertid at mange brukere sliter med tekniske problemer, så det gjelder å være forberedt på at ikke alt fungerer perfekt.

Konklusjon

Til tross for at spillet ikke er perfekt og vi har noen innvendinger, må vi likevel bare anbefale Morrowind til de fleste som har en interesse for rollespill. Her er det mange timer med utforsking av en enorm og fascinerende verden, oppdrag og interessante karakterer. Du kan gjøre så mye i Morrowind at bare selve størrelsen gjør det verdt pengene.

Det er mye mer vi kunne ha skrevet om Morrowind – en virkelig dyptgående analyse av spillet ville tatt svært mange sider. Så vi får bare nøye oss med å gi det en varm anbefaling med forbehold om noen mindre vellykkede elementer.