Micron holder på å utvikle en løsning som kombinerer DDR4 og flashminne, med kapasitet på opptil 256 GB per minnemodul. Foto: DinSide
Micron holder på å utvikle en løsning som kombinerer DDR4 og flashminne, med kapasitet på opptil 256 GB per minnemodul. Foto: DinSideVis mer

Minne og lagring kan bli ett

Skillet mellom RAM og SSD kan snart forsvinne. Men hva blir konsekvensene?

Skillet mellom korttidsminne og manns minne er ganske diffus og og overlappende hos oss mennesker. Men i datamaskiner har det helt siden starten vært et skarpt skille mellom forskjellige minnetyper og hvilken funksjon de har.

I begynnelsen var det rør og reléer, og i en lengre periode små magnetiske ringer som var arbeidsminne i datamaskinene. Brikker som integrerte et større antall transistorer i samme pakke kom først rundt 1970, men erstattet fort alle andre varianter. Kapasitet, hastighet og pris var i en helt annen størrelsesorden enn tidligere.

Lagring på bevegelige eller roterende medier, som bånd, tromler og plater ble helt fra maskinenes barndom brukt til langtidslagring, og vi bruker som kjent fremdeles roterende lagring i harddisker og optiske plater.

Les også: Thunderbolt får en konkurrent.

Flaskehalser

I de aller fleste datamaskiner er det et minnehierarki, hvor det raskeste minnet sitter nærmest prosessoren (faktisk sitter det aller raskeste hurtigminnet inne i prosessorbrikken). Deretter har vi arbeidsminnet, også kjent som RAM og til sist lagringsminne som kan være roterende harddisk eller flashminne SSD.

Flaskehalsene oppstår når data skal flyttes opp og ned i dette hierarkiet, siden de ikke kan behandles der de ligger. Data på disk eller SSD må leses inn i minnet også lastes inn i prosessoren for selve behandlingen. Etter behandlingen er det samme veien tilbake.

En ytterligere flaskehals er at dataene er organisert på forskjellige måter i de forskjellige minnetypene. Mens dataene i hurtigminnet og arbeidsminnet kan adresseres direkte bit for bit er grensesnittet for disker og SSD delt inn i sektorer, sylindere, blokker og rader som krever en egen type håndtering.

DDR4 og flashminne

I dag brukes en minnearkitektur som heter DDR3, som har vært på markedet siden 2007. Etterfølgeren er snart klar, den heter DDR4 og er raskere, bruker lavere spenninger og har en litt annerledes tilkobling enn forgjengeren. Hver minnemodul vil være direkte koblet til minnekontrolleren, ikke flere per kanal som i dag.

DDR4 kommer, men ikke nok med det ... Foto: Samsung Vis mer


Men enda mer spennende er planene fra minneprodusenten Micron. De holder på å utvikle en løsning som kombinerer DDR4 og flashminne, med kapasitet på opptil 256 GB per minnemodul.

Dette åpner for tilgang til data med hastigheter i en helt annen liga enn selv de raskeste SSD-løsningene. Vi snakker om aksesstider på nanosekunder, ikke mikrosekunder som på SSD, eller millisekunder som på harddisker.

Foto: Micron Vis mer


Teknikken bruker spesielle kontrollere både mot flashminnet og minnekontrolleren, og DRAM vil fungere som hurtigminne (cache) for NAND-flash.

Dermed får man en løsning som er langt raskere enn både SATA og PCIe-baserte lagringsløsninger.

Men det kreves støtte i operativsystemet for at dette skal kunne fungere.

Micron holder selv på med å utvikle støtte for denne lagringsarkitekturen i Linux, og har hatt flere møter med Microsoft angående støtte i Winows. Og flere møter er avtalt framover.

Flere andre produsenter, blant annet Samsung, har også vist interesse for denne teknologien.

Les også: Det spøker for SATA

Først ute

Slike teknologiendringer er alltid kostbare til å begynne med, og de første kundegruppene som er interesserte i slike løsninger er de som kjører store databaser som betjener tusener av brukere.

Men stadig mer av databehandling og lagring skjer i nettskyen, og kravene til rask håndtering av forespørsler om data stige kontinuerlig. Med tjenester som Facebook og Youtube med milliarder av brukere blir ikke presset på nettet og maskineriet bak mindre med årene.

Men også vanlige krevende brukere i teknologiutvikling og mediaproduksjon vil omfavne alt som gjør jobben raskere - når prisen er riktig.

Flere saker om ny teknologi