Minne-guide

Ditt operativsystem, spill og programmer blir stadig mer og mer komplekse, og datamaskinens behov for minne øker. Hva som ble sett på som "mer enn nok" for noen år siden har i dag blitt latterlig lite. Treg maskin? Vi gir deg oppgraderingstips og et kræsj-kurs i minneteknologi.


Oppdatert 27.06.07

Minnemodulene som sitter ved siden av prosessoren din er kanskje den enkleste kandidaten for en oppgradering. Har du ikke nok, bruker Windows nemlig den langt tregere harddisken i stedet. Moderne operativsystemer er glade i minne og man kan jo si jo mer jo bedre, men det er som regel ikke noe poeng i å fylle opp med alt hovedkortet klarer heller. Nøyaktig hvor mye du trenger varierer jo med bruk, så vi kommer tilbake til dette senere i artikkelen.

Moderne minne

Gjennom tidene har minne kommet i mange forskjellige former, størrelser og type teknologi. Det vi i dag snakker om når vi sier "minne" er det som også er kjent som "systemminne" eller RAM (Random Access Memory), som er små modulkort på størrelse med en stor pakke tyggegummi. På en slik modul sitter det flere minnebrikker og disse kommer i forskjellige størrelser, noe som til sist avgjør størrelsen på selve minnemodulen.

I dag finner man slike moduler fra 128 MB til 2 GB. De aller fleste maskiner har to eller flere plasser for slike minnemoduler, og fysisk er det enkelt å bytte de ut eller sette i en ekstra.

I moderne datamaskiner finner du som regel en av følgende fire typer minne:

Vis mer


SDR SDRAM (Single Data Rate Synchronous Dynamic Random Access Memory) kalles som regel kun SDRAM og er en gammel type minne som ikke brukes i nyere PCer. Men har du en maskin som begynner å dra på åra er det godt mulig at den faktisk bruker SDRAM. Svært lite av denne typen RAM blir i dag produsert, så prisene er relativt høye. S'en i SDRAM står for synkron, og betyr at den synkroniseres med systembussen og prosessoren ved hjelp av klokkepulsen.

Vis mer


DDR SDRAM (Double Data Rate Synchronous Dynamic Random Access Memory), populært kalt kun DDR, er en type minne som det brukes og selges mye av. Denne typen kan overføre data både på stigende og fallende klokkepuls, og altså gir tilnærmet dobbel ytelse av SDR SDRAM. Det at minnet er dobbelt så raskt som systembussfrekvensen gjør at du kan si at DDR SDRAM som egentlig kjører på 200 MHz har en hastighet på 400 MHz.

Vis mer


DDR2 SDRAM, eller bare DDR2, er en teknologi som har de samme egenskapene som DDR(1), men som har bedre egenskaper for å kunne nå enda høyere klokkehastigheter. DDR2 er i skrivende stund det dominerende minnet og brukes til de fleste prosessorplattformene fra både AMD og Intel, de to markedslederne på prosessorsiden.

Arvtageren til DDR2 er DDR3 SDRAM, som på tross av at spesifikasjonene ennå ikke er spikret allerede har funnet veien ned i de nyeste Intel-hovedkortene med P35-brikkesettet. (Som i realiteten betyr at vi neppe ser noen forandringer i standarden.)

Fordelen med DDR3 over DDR2 er lavere strømforbruk, noe som betyr mindre varmeutvikling, og vil også være fordelaktig når vi tenker på batterilevetiden til bærbare. I tillegg vil DDR3 kunne nå enda høyere hastigheter enn DDR2.

Det finnes også andre raske typer minne, som for eksempel GDDR3 (Graphics Double Data Rate 3), som gjerne brukes på grafikkort, og minne som brukes til cache i prosessorer.

Kompatibilitet

Du kan ikke bruke SDRAM, DDR, DDR2 og DDR3 om hverandre, eller en type minne på et hovedkort lagd for en annen type RAM. Men du kan fint bruke minne som er spesifisert for en høyere hastighet. For eksempel kan du bruke PC133 SDRAM på en maskin der systembussen går på 100 eller 66 MHz.

Omvendt går også bra hvis BIOS gjennkjenner minnehastigheten din under oppstart (noe de fleste hovedkort gjør i dag). Altså kan du bruke en minnemodul spesifisert til DDR333 selv om du har en PC som trenger DDR400. Men det vil redusere hastigheten systembussen kommuniserer med minnet på.

Vis mer



Doble minnekanaler

Nyere hovedkort med DDR/DDR2/DDR3 har også en teknologi som kalles "Dual-channel architecture", eller doble minnekanaler som det kalles på "godt norsk". Dette gjør at datamaskinen kan bruke to minnemoduler i parallell og dobler båndbredden fra 64-bits til 128-bits.

En slik dobling gir forbedret (men ikke doblet) ytelse. Disse to brikkene skal helst være så identiske så mulig, og derfor har det nå blitt vanlig å selge "kits" (pakker) med to "matchede" minnemoduler. Strengt tatt er ikke dette nødvendig, men størrelse og spesifikasjoner bør være like på de to modulene med mindre du er glad i problemer.

CL2.5, PC3200 og PC2-6400?

Som med så mye annet i dataverdenen så er det forskjell på ytelse også innen minnemoduler. Et begrep som går igjen er CL, som står for CAS Latency. Uten at vi skal gå i dybden på dette så er CL et tall som sier hvor lang tid (hvor mange klokkepulser) minnet bruker på å hente ut informasjon. Jo lavere tall, jo kortere tid og jo bedre ytelse. CL ligger som regel mellom 5 og 2.

PC3200 er DDR-RAM som er spesifisert til å kjøre på 200 MHz (400 MHz), og er den vanligste hastigheten på DDR-RAM i dag. "3200" beskriver båndbredden: 3,2 GB/s. Det finnes riktignok raskere DDR-minne, men disse hastighetene er ikke standardiserte, og brukes hovedsakelig av overklokkere og entusiaster. Andre standard hastigheter for DDR-RAM er PC1600 (100 MHz), PC2100 (133 MHz) og PC2700 (166 MHz).

PC2-6400 er DDR2-RAM som kjører på 400 MHz, med en teoretisk båndbredde på 6,4 GB/s. Dette er foreløpig den høyeste "godkjente" farten på DDR2-minne, og andre standardhastigheter er PC2-3200 (200 MHz), PC2-4200 (266 MHz) og PC2-5300 (333 MHz).

Likevel finnes det langt raskere DDR2-minne, ikke uventet for de spesielt interesserte. Opp til PC2-9600 (600 MHz) finnes i handelen.

Vis mer


Bærbar hukommelse?

Bærbare maskiner bruker enda en annen type minnemoduler, som kalles SO-DIMM. Disse finnes som 100, 144, og 200-pins. Bortsett fra at formatet på modulene er annerledes enn andre, er derimot teknologien den samme - og de er ofte de samme som vi har beskrevet over.

Når det kommer til hvordan datamaskiner fungerer og bruker minnet sitt, er det ingen forskjell på bærbare og stasjonære datamaskiner.

Hvor mye minne er nok?

Ettersom det ikke hjelper med en superrask prosessor hvis du må vente på at Windows skal bruke harddisken som lagringsplass, så er det å ha nok RAM en sikker måte å få maskinen i bedre form på.

Hvis du har for lite minne vil altså Windows bruke harddisken din i stedet, noe som i forhold til å skrive og lese fra minnet går fryyyktelig sakte. Så hvis du oppdager at dataen din ofte virker veldig treig samtidig som harddisken din jobber desperat, så kan nok løsningen være å øke mengden RAM i maskinen din.

Nøyaktig hvor mye er avhengig av operativsystem, hva du bruker datamaskinen til, og ikke minst hva du forventer av effektivitet. Til Windows XP kan vi trygt si at du bør ha minst 512 MB RAM, men kommer du til å bruke datamaskinen til krevende oppgaver som videoredigering eller tunge spill kan du like greit kjøpe inn en gigabyte RAM med en gang - eller til og med to.

Windows Vista har 512 MB som minstekrav, men i praksis bør du ha det dobbelte. I forhold til XP-brukere vil også langt flere dra godt nytte av 2 GB RAM.