Meizu Music Card

Det hersker ikke noen tvil om at designet er kopiert, men her er en spiller uten den typiske B-følelsen.

Meizu er nok et ukjent navn for et gadget-elskende norsk publikum, men det er faktisk snakk om en av Kinas største produsenter av MP3-spillere. Meizu er dessuten en såkalt OEM-produsent, og lager spillere for andre selskaper. Derfor er det ikke umulig at det befinner seg Meizu-spillere også i Norge, med helt andre merkenavn.

Men vi ble nesten litt lattermilde da vi mottok et testeksemplar av modellen Music Card. Kineserne fornekter seg sjelden når det gjelder å kopiere design, spilleren var nemlig til forveksling lik Apples iPod Nano (ikke den aller siste, riktig nok). Ikke bare spilleren, men innpakningen og esken likeså.

Ørepluggene var pakket i samme plastembalasje som nanoen, og vi ante en typisk kopi med tilhørende nedtur under testingen. Vi har stiftet bekjentskap med flere slike før, blant annet denne skrekkelige fra Inovix.

Mindre enn Nano

Meizu Music Card viste seg imidlertid å være langt mer forseggjort, i hvert fall på utsiden. Sju millimeter tynn, 45 gram lett, og overflaten er faktisk merkbart mindre enn en iPod Nano (forrige generasjon). I Norge er Meizu Music Card tilgjengelig i 4 og 8 GB-utgaver.

Vis mer


Fronten er hvit og baksiden i speilblank krom. Skjermen er omtrent like stor og er plassert på samme sted, men kineserne har i det minste unnlatt å kopiere iPod-hjulet. I stedet finnes en trykk- og strykefølsom vertikal stripe under skjermen, et "følefelt" ikke ulik den som fantes på Creative Zen Touch i sin tid.

Og så har den noen detaljer vi virkelig liker, først og fremst standard miniUSB-tilkobling både for lading og overføring av musikk fra PCen. Den støtter USB2.0 High Speed, og fungerer helt uten behov for programvare. Det betyr i praksis at den kobles til nær sagt hvilken som helst Mac, PS3, Windows- eller Linux-PC, og fylles med innhold ved hjelp av dra og slipp fra filsystemet. Overføringshastigheten målte vi til 3-4 MB pr sekund, altså langt raskere enn USB1.1, men noen kjapp ekstern enhet for lagring av store mengder data er dette ikke.

Funksjonsrik til tusen

Meizu til venstre, klassisk Nano til høyre. Legg merke til at avrundingene i kantene er identiske, tykkelsen er nøyaktig lik, 6,9 mm, og baksiden er like speilblank. Ingen skruer er synlige på noen av dem. Vis mer


Listen over funksjoner er det ikke noe å si på, og her overgår den lille smekre spilleren sitt store forbilde med glans. For det første støtter den både video, bilder og musikk, den har innebygd FM-radio samt stemmeopptaker. Videostøtten er riktig nok begrenset til xvid i AVI-konteiner, men klipp i andre formater kan konverteres ved hjelp av medfølgende programvare. Vi reagerer imidlertid på at Video-avspilling ikke er et valg i menyen i det hele tatt, du må inn via en egen filutforsker for å finne dem.

BMP, JPG og GIF støttes på bildesiden, og musikksiden er også godt utbygd med støtte for FLAC, Ogg Vorbis og WAV i tillegg til de sedvanlige WMA/WMA Lossless - og MP3-formatene.

Sortering av spor skjer på bakgrunn av filtagger, men i tillegg kan du velge å avspille mapper med filer. Det er en stor fordel når musikksamlingen er dårlig tagget, og absolutt noe vi har savnet på mange andre spillere.

For øvrig finner du tilleggsfunksjoner som enkle spill, tekstfil-viser, kalkulator, stoppeklokke og alarmklokke, samt en rekke justeringsmuligheter for lydbildet, utseendet på menyer, med mer. En aldri så lite imponerende liste, sett i forhold til den kompakte størrelsen. Den kan dessuten oppgraderes av eieren selv til å støtte flere funksjoner senere.

Skjermen er 1,5 tommer, middels skarp, og i stand til å vise inntil 260.000 farger. Den er tydeligst rett forfra, men teksten er liten. Den er imidlertid skarp nok til at vi ikke hadde problemer med å lese den. Vi merker oss også at filnavn og tagger med æøå vises helt fint, og det er ikke alltid like selvfølgelig på disse spillerne.

Meizu-spilleren kobles til datamaskinen via en helt vanlig USB-port, mens iPod krever spesialkabel/dock. Meizu har plass til snor, og den lille prikken mellom snorfestet og minijacken er en mikrofon. Vis mer


Uvant betjening

Ved å bevege fingeren opp og ned på den strykefølsomme stripen justeres lydnivået. Et lett tapp med fingertuppen aktiverer spoling, et nytt tapp gir info om mediefilen som avspilles, enda ett og skjermen fylles med visuelle effekter i takt med musikken.

I menyene brukes samme teknikk for å navigere, et lett tapp med fingertuppen fungerer her som "OK" eller "Enter". M-en øverst på strykefeltet brukes for å gå inn i menyen, og som tilbake-knapp når du har tappet deg innover i navigasjonstreet. I motsatt ende sitter start/pause-knapp.

I tillegg finnes en knapp nede til venstre for det strykefølsomme feltet, den fungerer som sporskifter. Holder du den inne et par sekunder endres retning; fremover eller bakover.

Svært mange funksjoner på kompakte spillere er ofte en stor utfordring når menyene skal utformes, og selv om det kan være vanskelig å orientere seg i de tallrike menyene på Meizu Music Card helt i starten, går det bedre etter hvert. Vi mener likevel fortsatt at det finnes langt mer lettbetjente spillere der ute.

Det er dessuten veldig lett å komme borti det strykefølsomme feltet når spilleren ligger i lomma. Heldigvis finnes en skyveknapp på toppen som blokkerer alt av feiltrykk.

Hva med lydkvaliteten?

Så langt har møtet med Meizu-spilleren vært overraskende bra. Det store spørsmålet nå er naturligvis knyttet til lydopplevelsen. De medfølgende ørepluggene er av standardtypen som ligger ytterst i øregangen, ikke ulik dem som Apple bruker (naturligvis). De er imidlertid litt større, store nok til at jeg, som etter hvert er blitt en velvoksen mann, hadde litt problemer med å få dem til å holde seg på plass. Vi sammenlignet med Apples, og ganske riktig - de er litt mindre, og satt langt bedre i mine ører.

Dette kan være et ankepunkt for mange, og da spesielt yngre brukere. Lydmessig er vi derimot imponert over disse pluggene. Vi kan på ingen måte hevde at de ligger tilbake for hva du få dersom du velger en av bestselgerne fra Apple eller Creative. De byr på god dybde og dynamikk, bedre enn mange andre vi har testet i denne klassen tidligere.

FM-radioen og stemmeopptakeren kompletterer det gode inntrykket vi fikk av spilleren under testen. Vi sitter bak tykke vegger av mur og betong, og svake radiomottakere avsløres raskt her. Med meizuen kunne vi lytte til flere kanaler uten de verste forstyrrelsene, og det skjer ikke hver gang. Stemmeopptak i 128 kbps MP3-format ble også veldig bra, tatt i betraktning den lille mikrofonen. Den er i tillegg følsom så det holder, og kan godt brukes i forbindelse med forelesninger etc.

Batterilevetiden er omtrent som den bør være, med rundt 23 timer ved musikkavspilling.

Konklusjon

Møtet med Meizu bød faktisk på flere ganske positive overraskelser. Til tross for det åpenbare forsøket på å kopiere design fra Apple er dette absolutt en god spiller. Den er litt rimeligere enn den nyeste iPod Nano, det må den imidlertid også være for å ha noen som helst sjanse i dette markedet.

Et stort spørsmål som likevel blir hengende litt i luften er om det norske markedet vil reagere positivt på et produkt som til de grader fremstår som en kopi. I enkelte ungdomsmiljøer er slike produkter definitivt ikke "hot". Hvis du ikke bryr seg om dette får du svært mye for pengene ved å velge Meizu Music Card.

Spilleren vipper mellom en firer og en femmer på terningen, og det er svært sjelden vi gir så god karakter i "kopiklassen". Vi lander til slutt på en sterk firer, mest på grunn av at vi mener betjeningen burde vært mer polert i kantene.

Vi testet 8 GB-utgaven, som har veiledende pris på 1.499 kroner inkl mva. En 4 GB-utgave er priset til 999 kroner inkl mva. Norsk importør/distributør er Noricon, og spilleren selges blant annet hos Komplett.no og Gooba.no.

Les også: Minitest av de nye iPodene

Testresultat

Meizu Music Card

Svært funksjonsrik, meget god lyd, bra radio og god stemmeopptaker, enkel overføring av filer

Støtter kun xvid videoformat, øreproppene passer ikke alle, betjeningen kunne vært enklere, åpenbar design-kopi