Me & My Katamari

SPILLTEST: At dette særegne spillfenomenet kommer til PSP, er ikke noe stort sjokk. At utføringen er såpass ustø, er derimot litt mer overraskende.

Det er vanskelig å ikke elske Katamari. Til tross for at serien er tilsynelatende meget japansentrisk og følgelig lite tilgjengelig for oss europeere som tross alt ikke klarer å se forbi førstepersonsskytespill når vi er på jakt etter nye spillopplevelser, har EA tatt sjansen på å introdusere fenomenet i vårt marked.

We Love Katamari falt vi for uten forbehold, men PSP-utgaven krevet litt mer fra oss enn bare kjærlighet.

Ruller avgårde

Premissen er uforandret. Basiskonseptet er fortsatt å rulle en klebrig ball som samler til seg alt av objekter som er plassert rundt om i verdenen. Først små, lette ting eller dyr, så over til biler, hus og mennesker, og til slutt hele verdensdeler og flyvende objekter. Har du spilt Katamari før, vet du akkurat hva du får.

Vis mer


Og det er et herlig konsept. Sjarmen er den samme, og Me & My Katamari var til å begynne med et svært så hyggelig gjensyn med det fargerike persongalleriet.

Historien i denne omgang handler om at den eksentriske kongefamilien med makt over hele kosmos ved en feiltakelse ødelegger øygruppe, og skal følgelig erstatte de ødelagte øyene ved å rulle sammen tonnevis av skrot. Litt sånn som i We Love Katamari altså, forrige gang lagde vi planeter for fans at det aller første spillet (Katamari Damacy), nå lager vi øyer for dyr som bor i området.

Samme gamle Katamari

Spillmekanikken er ikke forandret. Objektene som ligger spredt i verdenene klistrer seg fast til ballen vi ruller, og vi har begrenset tid på å nå en viss størrelse. Når vi er store nok, åpner nye deler av verdenen seg. Mellom oppdragene kan vi vandre rundt på øya vår og sjekke hemmeligheter vi har låst opp gjennom våre eventyr. Så det er fremdeles utrolig morsomt å spille Katamari, spillet er fortsatt en forfriskende pust i en stagnerende spillverden full av konsepter som kopierer hverandre.

Katamari på PSP er også fremdeles like herlig sært som tidligere. Kongens absurde uttalelser, den psykedeliske fargepaletten, den Lego-aktige grafikken og musikkspor fra en annen verden kombineres igjen til å skape en unik og utradisjonell opplevelse.

Vis mer


Men PSP-utgaven lider så til de grader under plattformens tekniske begrensninger. Katamari på PS2 benytter seg av en interessant kontrollsystem som bruker de to analoge stikkene. I og med at PSP mangler en av dem, forsøker utviklerne å emulere analog kontroll ved å bruke de vanlige knappene. Det krever en god del tilvenning, og selv om vi spilte gjennom hele spillet, følte vi oss aldri 100% komfortable med oplegget. Det at vi en håndfull ganger klarte å sette oss fast i verdenen hjelper heller ikke.

Gjentakelser

En større plage er imidlertid den repetitive designen på brettene. Områdene gjenbrukes gang på gang, selv om noen av detaljene som vær eller belysning kan være annerledes. Utviklerne har forsøkt å variere ved å gi oss oppdrag som favoriserer plukking av spesifike typer gjenstander, og konsentrerer du deg om disse får du mer poeng, men det er ikke nok, dessverre. Ved siden av de vanlige oppdragene får vi fem tilleggsoppgaver, som faktisk er veldig underholdende. Men det er bare fem av dem...

Til slutt kommer de plagsomme lastepausene som forekommer midt i brettene. Det finnes vel ikke en bedre måte å ødelegge en illusjon på enn å tvinge oss til å lide oss gjennom innlastning av data – mens vi er opptatt med å rulle opp verden!

Vis mer


Ingen av disse problemene bør direkte skyldes slapp utviklingsprosess. Det er rett og slett det at PSPen ikke helt strekker til Katamaris ambisjoner. Men burde ikke da Keita Takahashi & co. forsøkt å tenke ut en ny måte å ”lommefisere” Katamari på, så kreative som de tydeligvis er, i stedet for å bare prøve å stappe inn PS2-spillbarheten i et bærbart skall?

Men til tross for åpenbare problemer, kan vi ikke la være å smile når vi spiller Me & My Katamari. Spillets sjarm er ivaretatt, stemningen fra PS2-spillene er fremdeles der, og Katamari er fremdeles en unik opplevelse uansett plattform. Vi har det gøy, men ikke så uforbeholdent gøy som vi hadde i februar med We Love Katamari. PSP-versjonen klarer ikke å stå på egne bein, men er absolutt et hyggelig gjensyn for Katamari-elskerne.

PS: Sjekk disse Katamari-elskerne!

Testresultat