Mafia

Har du Lucky Luciano eller Al Capone blant dine forbilder? Da er dette spillet perfekt for deg. Illusion Softworks har nemlig designet et lite mesterverk av et spill.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Mafia er et spill undertegnede har fulgt utviklingen av ganske lenge, sett skjermbilder og lest forhåndsomtaler, men spillet har havnet litt i skyggen av andre, mer profilerte titler vi har sett frem til. Det blir desto hyggeligere å oppdage hvor bra dette spillet egentlig er – vi tør faktisk påstå at Mafia er et av årets aller flotteste titler.

La oss begynne med å berolige alle som har avskrevet Mafia som en billig Grand Theft Auto III-klone, med litt annerledes setting. Ja, det er mange likhetstrekk, og ja, de to spillene kommer til å bli sammenlignet i det uendelige, men sannheten er at Mafia er minst like bra som GTA III, i tillegg til å inneholde mange andre elementer. En blanding av alle de gode elementene fra GTA III, Max Payne og Hitman er kanskje den mest passende beskrivelsen, samtidig som bakgrunnshistorien henter inspirasjon fra Gudfaren, GoodFellas og andre klassiske gangsterfilmer.

En tidsmaskin

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Mafia foregår på 1930-tallet, i en amerikansk by som kalles Lost Heaven, som arkitektonisk er en blanding av Chicago og New York. To mafiafamilier styrer byen, har politiet og dommerne i lomma, passer på de lokale forretningsdrivende og naturligvis slåss hverandre i mellom.

Personen du spiller er en ung drosjesjåfør, som ganske ufrivillig må hjelpe to gangstere å rømme fra den rivaliserende familiens leiemordere. Som takk for hjelpen får du litt penger, og en invitasjon til å stikke innom familiens bar i den italienske bydelen, i tilfelle du skulle trenge hjelp til noe som helst. Dette tilbudet benytter du deg snart av, etter å ha blitt oppsøkt av noen gorillaer fra den andre familien.

Før du vet ordet av det, er du en del av byens mektigste organisasjon, og oppdragene strømmer til. Det begynner ganske ukomplisert – noen beskyttelsespenger må hentes, men det går ikke lange tiden før du blir involvert i langt større oppgaver enn dette.

Flott historie

En av de tingene som skiller Mafia fra GTA III, er det ekstremt velskrevne og spennende plottet. Det er filmklipp mellom hvert oppdrag, og disse forklarer oss i detalj hvordan hovedpersonen Tom tenker, og hva som skjer med livet hans både innenfor og utenfor organisasjonen. Tom er en tøff, men samtidig bekymret person, som ofte reflekterer over de mange livene han har tatt og utrykker ønske om et fredelig liv med kvinnen han har falt for. Han er likevel lojal mot bossen, og gjør det han blir bedt om. Mafia forteller oss en seriøs historie om vennskap, kjærlighet og svik, og det er ikke mange dataspill som har klart dette.

Det er mye voksen tematikk i historien, og mange brutale og sterke scener. Filmklippene som forteller oss dette blandes perfekt med oppdragene du spiller, og resultatet blir kanskje det nærmeste vi kommer en Hollywood-film på en dataskjerm.

Gøy er det også

Det er imidlertid ikke bare historien som fascinerer med Mafia. Det er nemlig også et meget vellaget spill. Din overordnede har mange oppdrag til deg, og de er svært varierte, krevende og spennende. Ikke minst henger de perfekt sammen med historien som fortelles. Oppgavene utføres både til fots og i kjøretøy, og du får heldigvis god trening før du kommer i gang.

De fleste oppdragene fungerer slik at du får en bil og våpen, og blir beordret til å kjøre et sted for å henrette noen, hente penger eller papirer, eller kanskje stjele en bil. Det er imidlertid ikke uvanlig at ting går galt, og du må stikke av med politiet i hælene, eller at hele åstedet blir forandret til regelrett blodbad. For eksempel: Du får en relativ ukomplisert jobb – dra på et bordell, hvis eier ikke har betalt pengene han skyldte bossen. Du skal eliminere denne eieren, en av hans prostituerte og sprenge kontoret hans. Oppdraget utføres, men tiltrekker seg politiets oppmerksomhet og kulminerer i en intens jakt langs hustakene i byen. Du ender opp i en kirke, der det tilfeldigvis befinner seg visse personer du stiftet bekjentskap med tidligere… og de er ikke glade for å se deg.

På vei til eller fra oppdrag får du tid til å bli kjent med byen, og det som er viktig er at trafikkreglene følges. Du kan ikke kjøre på rødt lys eller tråkke gassen i bånn, for da vanker det bot. Det kan virke noe plagsomt at du ikke er fri til å kjøre hvordan du vil, slik du kan i GTA III, men det er viktig å huske at spillet skal gi et realistisk bilde av livet i trettiårene, og trafikkregler måtte følges den gang også.

De ofte lange kjøreturene fra sted til sted kan også bli noe kjedelige etter hvert. Men også her må vi ta hensyn til realismen, fordi alle oppdragene skal foregå i sanntid.

Alt i alt, her er det virkelig mye god spillbarhet. Du får frihet til å bevege deg rundt i byen, utføre oppdragene på mange forskjellige måter, og hvis du føler for det kan du gå ut av bilen og ta deg en tur i en park! Generelt er Mafia mer lineært enn GTA III, men likevel betydelig mindre lineært enn de fleste andre actionspillene på markedet.

La oss også si et par ord om selve Lost Heaven. Byen er både større og mer spennende enn GTAs Liberty City, og du får virkelig 1930-følelsen når du kjører gjennom gatene. Det er klare skiller mellom bydelene, du har én sentral øy med skyskrapere og handlegater, det finnes en italiensk bydel og Chinatown, det finnes fabrikkområder og nærliggende, nokså slitne arbeiderbydeler, det finnes et rent og fint villaområde, og etter en lang kjøretur når du det flotte millionærkvartalet med massive, slottaktige hus. Utenfor byen finnes det også bebyggelse, stor flyplass, racerbane, hoteller og gård.

Vi må heller ikke glemme Freeride-moduset, som er skilt fra resten av spillet, og lar deg kjøre fritt rundt i byen, jobbe som taxisjåfør og tjene penger, fange forbrytere og finne på mye annet rart.

Teknisk vidunder

Mafia er, i tillegg til å være vanvittig underholdende og spennende, også meget bra gjennomført med tanke på lyd og bilde. Grafikken er flott, byen, befolkningen og kjøretøyene er meget realistiske, og effekter som regn eller lyn og torden understreker stemningen ytterligere. Mye av spillet foregår innendørs, og interiørene i Mafia er minst like flotte som gateplanet. Spesielt husker vi scenene i bordellet som eksempel på bra brettdesign.

Grafikkmotoren er ikke helt perfekt, i og med at mange av teksturene er temmelig uskarpe, noen av personene beveger seg litt hakkete og det finnes en god del problemer med klipping. Totalt sett er imidlertid spillet en nytelse visuelt, men krever også en god maskin.

Lyden er nesten like gjennomført: musikken er hentet rett fra 30-tallet, og skifter avhengig av hvilken bydel du er i. Av og til blir det litt repetitivt, men likevel passer musikken ypperlig med stemningen i spillet.

Filmklippene som forteller spillets handling, er også svært bra laget, spesielt er stemmene til skuespillerne svært troverdige. Mange av scenene i spillet kunne ha vært tatt rett ut av en ordentlig mafiafilm med høyt budsjett.

Få negative trekk

I og med at det er GTA III som har satt standarden for denne type spill, blir vi bare nødt til å sammenligne litt. Vi savner friheten til GTA, selv om det er fullt mulig å kjøre rundt uten mål og mening i Mafia. Du får noen sideoppdrag, men disse er korte og enkle å utføre, og på langt nær så mange som i GTA III. Dessuten kan det som nevnt bli litt kjedelig å kjøre fra sted til sted når det av og til tar ti minutter.

Vi synes at spillet totalt sett er så underholdende, at vi fort glemmer disse problemene og nyter fortellingen.

Konklusjon

Ja, da gjenstår det bare å anbefale spille til alle som er glad i solid, voksen underholdning. Mens forvirrede politikere får krampetrekninger av spillet og roper om forbud, får vi andre nyte dette ekstremt vellagede eventyret.

Heldigvis for konsollspillere kommer Mafia også ut i PS2 og XBox-versjon etter hvert, og inntil da bør i alle fall alle PC-spillere komme seg i butikken og kjøpe spillet.