DISKRET: Selv om logoen ikke er så diskret, er selve hodetelefonene ganske enkle i designet, uten store bøyler eller andre prangende elementer. <br>Foto: Gaute Beckett Holmslet
DISKRET: Selv om logoen ikke er så diskret, er selve hodetelefonene ganske enkle i designet, uten store bøyler eller andre prangende elementer.
Foto: Gaute Beckett HolmsletVis mer

TEST: Beats Solo3 Wireless

Lite lyd for pengene

De nye trådløse hodetelefonene fra Beats lever ikke opp til det skyhøye prisnivået.

Med en pris på 3.000 kroner legger Beats' nye trådløse hodetelefoner i Solo-serien seg i proffklassen. Det stiller en del krav til dem, og de må tåle å bli sammenlignet med konkurrenter som Bose, Philips og Sennheiser.

Solo3 Wireless har, til tross for den høye prisen, ikke aktiv støydemping. Det er nesten litt merkverdig at de legger seg på et så høyt prisnivå uten å ta med teknologi som kunne forsvart prisen.

Det er også en del andre ting som får oss til å rynke litt på nesen, men mer om det senere i testen.

Utseende

Apple kjøpte opp Beats for et par år siden, og det var ikke uten grunn. De lager tøffe hodetelefoner og har gjennom årenes løp bygget opp et godt merkenavn.

Merkenavnet har imidlertid sjelden blitt nevnt i samme setning som imponerende lyd, men heller blitt løftet fram som hodetelefoner for dem som liker et urbant design.

Hodetelefonene kommer i flere farger, og alle med Beats-logoen på begge ører. Det skal synes at du går med Beats, må vite.

Byggekvaliteten føles ikke fantastisk. Det går i plast, og det eneste som føles litt eksklusivt er trekket på øreputene. Kabelen ligger også eksponert på innsiden av bøylen, så når du trekker dem ut for å justere passformen, kommer også kabelen til syne. Det kan bli et problem over tid, er vår erfaring.

Når du tar på deg hodetelefonene, føles de komfortable og de sitter godt. Vi opplevde imidlertid ganske raskt at det klemte ganske hardt på ørene, så dette er nok ikke hodetelefonene for de lange lytteøktene.

Fjernkontroll på øret

Hodetelefonene har inngang til 3,5mm-plugg dersom du er tom for batteri, eller foretrekker kablet lydtilkobling. Denne finner du på venstre øreklokke.

Av synlige knapper har produsenten begrenset seg til en svært diskret på-knapp nede på høyre øreklokke. De andre funksjonene betjenes fra venstre øreklokke hvor knappene, fiffig nok, er en del av logoen. B-en spiller av, pauser, tar deg til neste eller forrige sang, besvarer anrop og aktiverer stemmeassistenten. Volum opp og ned justeres ved å trykke henholdsvis like over og under b-en.

Disse kontrollene er enkle å betjene, og etter litt tilvenning satte det seg i muskelminnet og vi skiftet sanger og justerte volum uten å måtte føle oss fram.

Like ved på-knappen sitter også fem lysdioder. Ved å klikke lett på på-knappen lyser diodene opp. Lys i alle fem betyr fullt batteri, mens bare ett lys betyr at det snart er på tide å lade dem opp. I samme område finner du også inngangen til micro-USB for lading og eventuelle fastvareoppdateringer.

KNAPPLØST: ... eller i hvert fall nesten. Den eneste synlige knappen er på-knappen på høyre øreklokke. Foto: Gaute Beckett Holmslet Vis mer

Enkel paring

Siden Beats nå eies av Apple, er det ikke overraskende at de har fått på plass Apples egen W1-chip. Den sørger for superenkel paring med Apple-enheter, og gir god rekkevidde.

Vi åpnet esken, holdt hodetelefonene i nærheten av telefonen (iPhone 7) og skudde på hodetelefonene. Paringsmenyen poppet opp, og hodetelefonene var klare til bruk. Enkelt og greit.

Den manuelle tilkoblingen gikk også knirkefritt, så selv om du ikke er i Apple-universet bør tilkoblingen gå fint.

Når hodetelefonene først var koblet til, var tilkoblingen svært stabil. Det var også svært god rekkevidde – vi kunne gå 30-40 meter bort fra telefonen før lyden begynte å falle ut.

Ikke kompatible med seg selv

Men det er en ting vi må snakke om, Apple. Her lager dere hodetelefoner med «Made for iPhone»-stempel, og så presterer dere å kun legge med en kabel med 3,5 mm-tilkobling? Dette gir jo like lite mening som å lage datamaskiner uten lightning-inngang for de nye ørepluggene som følger med telefonene?

HVA SKJEDDE: Har dere, eller har dere ikke gått over til lightning-port for hodetelefoner, Apple? Foto: Gaute Beckett Holmslet Vis mer

Ja, vi forstår at dersom vi har en ny iPhone, har vi også adapteren som trengs, men dette var jo muligheten deres til å lage iPhone-tilbehør som ikke trenger adapter imellom? I stedet må vi altså koble hodetelefonene til ledningen, ledningen til en adapter, og adapteren til telefonen. Det blir tre kabeloverganger og er en oppskrift på knitring.

Og når vi først er inne på ting som ikke gir mening: Når du kobler til et par Monsters Purity Pro fra 2013 til iPhone og andre telefoner, får du opp et hodetelefon-ikon i statuslinja øverst på skjermen. Ved siden av dette dukker det opp en liten og hendig batteriindikator.

Men når vi kobler til Apple-eide Beats-hodetelefoner, så får vi ikke opp noen batteriindikator. For å se den må vi ut i widget-skjermen (hvor vi for øvrig også finner batteristatus på Purity Pro, som en ekstra bonus). Dere tilbyr altså dårligere brukervennlighet mellom Apple og Apple, enn mellom tredjepartsprodusenter og Apple? Dette skjønner vi lite av.

Lite detaljert lydbilde

Vi skal ikke bruke mye plass på lyd, ettersom det tross alt er en ganske subjektiv affære. Som vanlig anbefaler vi heller at du tester hodetelefonene i butikken først, før du tar et valg.

Når det er sagt, så går det an å si noe om hva slags lydopplevelse som venter deg. Og for å si det sånn: Beats har ikke forandret tilnærmingen sin til lyd i særlig stor grad.

Fortsatt er det bass, høy diskant og moro som gjelder. Det i midten er det ikke så nøye med. Selv om det skal sies at de har kommet et stykke siden jeg prøvde mine første Beats Solo HD for alt for mange år siden.

Men lydbildet oppleves fortsatt mer kompakt enn andre hodetelefoner i samme prisklasse, og det er vanskeligere å oppdage detaljene. Tåler du å gå ned en femhundrelapp i pris, får du bedre lyd i Sennheisers Urbanite XL. Går du enda litt mer ned i pris får du samme eller litt bedre lyd og aktiv støydemping med Plantronics BackBeat Pro 2.

Men for all del, er det basstung musikk du er glad i, kommer du nok til å like Solo3 Wireless. Bare ikke forvent den store lytteropplevelsen når du setter på akustiske eller vokaltunge sanger.

De som derimot får en lytteropplevelse, er folk rundt deg. Solo3 Wireless lider nemlig av ganske kraftig lydlekkasje, så ikke ta dem med til det åpne kontorlandskapet. Bli heller ikke overrasket om personen ved siden av deg på bussen sender deg et dømmende blikk.

Lang batteritid

Batteritiden Beats oppgir på hodetelefonene er på svært romslige 40 timer. Det betyr mange timer med lytting før de må lades igjen. Fra forgjengeren har de altså lagt på 28 timer batteritid, noe som må sies å være en ganske stor oppgradering.

En annen svært praktisk funksjon er «Fast Fuel». Har du lavt batterinivå, kan du med usle fem minutter lading kjøpe deg tre timer lyttetid. Sammen med den allerede imponerende batteritiden, gjør dette at du ikke trenger ha rekkeviddeangst. Vi fikk imidlertid aldri skikkelig testet funksjonen, da vi ikke rakk å gå tom for batteri i løpet av den omlag en uke lange testperioden.

En ting vi likevel savner, er batterisparende funksjoner. Monsters Purity Pro hadde for eksempel en funksjon som slo av hodetelefonene når du brettet dem sammen, og slo dem på og koblet til bluetooth når du åpnet dem igjen. Superpraktisk! De skrudde også av lyden etter 10 minutter dersom hodetelefonene var åpne, men ikke i bruk.

Til tross for nærmest identisk konstruksjon, finner du ikke den samme funksjonen i hodetelefonene fra Beats. Solo3 Wireless fortsetter å spille når de brettes sammen, og skrur seg ikke av før etter én time. I stedet må du fysisk trykke på power-knappen (og holde inne i ett sekund) for å slå dem av. Dette stjeler strøm, selv om produsenten som sagt har nok batteritid å ta av.

Kuldetrøbbel

Vi må dessuten nevne at vi opplevde at hodetelefonene «døde» etter en tur fra T-banen og til kontoret (ca 500 meter). Etter at vi kom inn på kontoret virket de igjen, noe som får oss til å tro at det kan ha vært temperaturen som forårsaket «dødsfallet», ettersom det var -6 grader ute den morgenen.

Ifølge Beats sin kundestøtteside skal ikke batteriet benyttes i «ekstreme temperaturer», og ifølge produsenten er nullpunktet nedre grense(!) Ikke akkurat optimalt for forbrukerne på det norske markedet, altså.

Når det er sagt, opererte Monster med en nedre grense på 15 plussgrader på Purity Pro, men i løpet av nesten tre år har de ikke slått seg av uanmeldt en eneste gang.

Konklusjon

Du skal være rimelig bestemt på at du må ha Beats-logoen på hodetelefonene for å velge Solo3 Wireless. Hverken byggekvalitet, lyd eller funksjoner skulle tilsi at hodetelefonene hadde noe å gjøre i nærheten av tre tusenlapper.

Det finnes alt for mange jevngode konkurrenter til lavere pris, og det er heller ikke langt opp til Sony MDR-1000X, som kan skilte med langt bedre lyd, bransjeledende støydemping og praktiske tilleggsfunksjoner.

Batteritiden er imidlertid et sterkt kort, og muligheten til å kjøpe seg tre timer lyttetid med fem minutter lading er svært praktisk. Samtidig hjelper ikke det mye om de slår seg av hver gang nåla går under 0 grader, som tross alt skjer rett som det er her på berget.

Det vi da sitter igjen med er et par hodetelefoner med middels lyd, middels funksjoner og skyhøy pris. Det som redder hodetelefonene er den lange batteritiden og hurtiglademuligheten, som vil være viktig for mange.

Er du fortsatt fast bestemt på å punge ut for Solo3 Wireless, så kan du i det minste prøve å vente til prisen faller litt. Ifølge prisstatistikken på tidligere modeller burde det ikke ta alt for lang tid.