Konstruksjon og funksjoner

TEST: Verdens mest solgte digitalkamera har fått en oppfølger. Vi har testet ut Canons store publikumsfrieri.

Eplet faller ikke langt fra stammen, heter det seg, og det er i hvert fall gjeldende for denne serien fra Canon. I størrelse og utforming er kameraet omtrent identisk med 350D; dog er spesielt baksiden noe forandret.

Vis mer


Kameraene er like brede og like høye, men 400D er én millimeter dypere enn sin forgjenger og er litt "tykkere" her og der. Grepet er så og si identisk, på godt og vondt - kameraene i denne Canon-serien er blant de minste som finnes på speilrefleksmarkedet. Grepet passer til de aller fleste; både ungdom og de med ikke alt for store hender, og kameraet opptar liten plass og vekt i sekken. Enkelte vil dog ha problemer med å bruke kameraet, og grepet er faktisk over en halv centimeter smalere og rundt en centimeter mindre dypt enn hva tilfellet er for Sony og Nikons alternativer, i tillegg til at disse kameraene også har høyere grep. Sonykameraet har i tillegg en utforming som gjør at langfingeren får et eget spor, og det gjør det enda lettere å holde.

Oppfordring: Kjenn på kameraet!

Spesielt for denne typen kameraer anbefaler vi derfor at du tar en tur innom en butikk der du kan prøve å holde i kameraet - hvor godt det ligger i hånda er noe du bør vektlegge når du kjøper speilrefleks. For øvrig har nå høyre tommel fått et felt som ikke er like glatt som resten av kamerahuset.

I dette prissiktet er kameraene bygget av plast, og 400D er intet unntak. Det er ikke værbestandig og bør ikke brukes ute i regnet - har du dette behovet må du opp i pris for å få et mer solid bygget kamera.

Har du brukt 350D før, er det få overraskelser her. Knappeutformingen er tilnærmet identisk, med av og på-bryteren plassert på siden av funksjonshjulet og "tannhjulet" plassert bak utløserknappen; en løsning vi liker bedre enn hva tilfellet er på Alpha A100, der utløserknappen ligger litt lenger bak på grepet.

Vis mer


Den store forskjellen er den nye LCD-skjermen, som er større og har større oppløsning, og som dermed inneholder nok informasjon til at det gamle "kalkulatordisplayet" fra 350D ikke lenger er å finne. I displayet vises all informasjon om bildet du er i ferd med å ta - ISO-verdi, eksponeringskompensasjon, modusen som er valgt, fokuseringstype, lysmåling, gjenstående batteri, gjenstående bilder på minnekortet etc. Når du holder kameraet på høykant, derimot, roteres ikke informasjonsbildet slik det gjør på Sony-kameraet, men skjermen slukker når du holder øyet inntil søkeren. Skjermen har også langt større innsynsvinkel enn det som var tilfelle på forgjengeren, der innsynsvinkel var en vesentlig ulempe når flere sitter i sofaen og ser på bilder i displayet.

Vis mer


Kjekk "jump"-funksjon

Ved avspilling kan du velge graden av informasjon i displayet. Du kan enten se bare bildet, bildet med kort informasjon om blender- og lukkertid, og full informasjon med histogram i RGB-kanelene eller luminanskanalen (den "vanlige"). Velkommen er også "jump"-funksjonen, som lar deg hoppe 10 eller 100 bilder, eller hoppe til neste dato det er tatt bilder. Veldig kjekt dersom du vil hoppe over alle bildene fra en begivenhet.

Knappene er godt merket, og kameraet er i så måte veldig intuitivt i bruk. Funksjoner relatert til avspilling er farget lyseblå, mens opptaksfunksjonene er hvite. Pilstastene fungerer som hurtigtaster til ISO, fokus, hvitbalanse og lysmåling - en løsning vi alltid har likt godt. I tillegg fungerer OK-knappen i midten av piltsatene som snarvei til bildestiler, som vi ser mer på senere i omtalen.

Vis mer


Funksjonshjulet på toppen byr ikke på noen store overraskelser. Her finner du automatikk, ulike programvalg, blender- og lukkerprioritet og fullstendig manuell modus. Verdt å merke seg er valget A-DEP, som fungerer på følgende måte: Kameraet finner det nærmeste og fjerneste fokuspunktet og justerer deretter blenderåpningen slik at dybdeskarpheten holdes høy nok. Kjekt hvis du for eksempel vil ta et "kona foran Eiffeltårnet"-bilde, men også vil at Eiffeltårnet skal vises skarpt. Den siste modusen er en blitsfri modus som fungerer akkurat som den automatiske modusen, men som aldri bruker blits.

Ut fra hvilken modus som er valgt, har du ulik kontroll over blitsen. På grønn auto-modus bestemmer kameraet selv om blitsen skal brukes eller ikke, og du har dessuten ingen muligheter til å stille ISO, hvitbalanse etc. For å ta kontroll selv, setter du funksjonshjulet i P-modus, og da blir du også nødt til å trykke på blitsknappen ved siden av blitsen for å kunne bruke den. Motivprogrammene, som portrett, sport etc. fungerer på samme måte som automodusen i så måte. Blitsskoen er for øvrig E-TTL II-kompatibel, og den innebyggede blitsen har en oppgitt rekkevidde på 12 meter ved ISO 100, som er et meget godt tall.

Lite søkerbilde

Søkeren er den samme som 350D - et pentaspeil som dekker 95% av den aktuelle bildeflaten med en forstørrelse på 0,8x (et pentaspeil er dårligere enn et pentaprisme, som gir et lysere bilde i søkeren). Det er mindre enn både Sony Alpha og spesielt Nikon D80, som byr på 0,94x forstørrelse. I søkeren vises informasjon om blender- og lukkertid, samt eksponeringskompensasjon og antall bilder det er plass til før bufferet er fylt opp. I tillegg indikeres det om blits vil bli brukt, og om du har låst eksponeringen.

Den evaluerende lysmåleren har 35 segmenter, men kan også brukes delvis og sentrumsdominert; dog har ikke kameraet støtte for spotmåling, som både D80 og A100 byr på - det stusser vi litt over. Via en knapp øverst til høyre på baksiden kan du for øvrig låse eksponeringen, slik at du kan skille mellom fokuspunkt og punkt for lysmåling.

Vis mer


God blitsbalanse

Hvitbalansen kan justeres manuelt ved at du først tar et bilde av en fargenøytral flate og deretter velger å definere hvitbalansen via hovedmenyen. Du kan natrulgivis også velge blant flere forhåndsdefinerte lystyper; dog har du ikke full temperaturkontroll slik du har på A100. Eksponeringskompensasjonen kan foretas separat for blitsbilder, noe vi imidlertid ikke har sett oss nødt til - kameraet balanserer nemlig blitsen svært godt, og krever langt mindre fikling enn hva tilfellet var for kameraet fra Sony, som hadde en tendens til å undereksponere blitsbildene 0,3-0,6EV.

I P-modus kan du også justere ISO-verdien fra 100-1600 i 1EV-steg, men merk at du ikke kan sette på automatisk ISO i P-modus. De nye bildestilene, arvet fra EOS 30D, gir deg som nevnt mulighet til å justere skarphet, kontrast, fargementing og -tone, samt filtre for sort/hvitt-modus. Du kan definere inntil tre egne bildestiler, i tillegg til de seks som ligger der fra før.

Batteriluka finnes på undersiden av kameraet, og batteriet lades i medfølgende lader slik at du kan bruke ett batteri mens du lader et annet. Det medfølgende batteriet har en kapasitet på 360 bilder, noe vi synes er litt i minste laget for et kamera av denne typen. Til sammenligning har batteriet i Sony Alpha A100 750 bilders kapasitet. For øvrig kan du også kjøpe batterigrep til EOS 400D; noe du ikke har mulighet til på Alpha A100. Kameraet bruker CF-kort som ligger bak en luke på høyresiden, og på venstresiden finner du utganger til USB og TV, samt inngang til fjernutløser.

Lukkeren høres typisk ut som Canon - en ganske stille, motorisk lyd, som er langt svakere enn den på Alpha A100. Ellers er kameraet kompatibelt med alle EF/EF-S-objektiver med en forstørrelsesfaktor på 1,6 (se Fotodoktoren).

Les videre: Brukervennlighet, bildekvalitet og konklusjon