Konstruksjon, funksjoner og brukervennlighet

TEST: Mellomvekteren fra Nikon kan lett forveksles med en tungvekter. Det beste kameraet under 10.000 kroner?


Kameraene fra Nikon har alltid vært godt utstyrt på knappefronten, og D80 er intet unntak. D80 har flere knapper enn de fleste av sine konkurrenter, og satser på mindre bruk av menyer. Det er en smakssak hva du synes er best, men det er liten tvil om at du vil være i stand til å operere dette kameraet raskere når det sitter i fingrene enn tilfellet er for Sony Alpha eller EOS 400D, som vil være de naturlige kameraene å sammenligne med i denne testen (i tillegg til Pentax K10D, men det har vi ikke fått et testeksemplar ennå).

Produktbilder: Per Ervland Vis mer


På denne modellen har Nikon valgt å beholde den gamle LCD-skjermen på toppen av kameraet ("kalkulatorskjermen"). Det er via denne de fleste innstillinger gjøres, som endring av blenderåpning, blitsbruk, ISO-verdi eller lukkertid, og den inneholder all informasjon om bildet som skal tas, kort og godt. Som før kan også skjermen bakbelyses ved at du skyver av og på-knappen et lite ekstra hakk. Den er for øvrig plassert rundt utløserknappen, som etter vår mening gir den raskeste tilgangen til å slå på kameraet når du tar det opp fra sekken.

Vis mer


Flere knapper på grepet

På grepet finnes mer – faktisk ganske mye mer. D80 har to innstillingshjul – ett på forsiden og ett på baksiden, som brukes for å endre ulike verdier; helst i kombinasjon med at en av de andre knappene holdes nede. I tillegg finnes det fire knapper på toppen av grepet – fokuseringspunkter (spot, sentrum, multi), eksponeringskompensasjon (+/- 5), seriefotografi/selvutløser og autofokustype (enkel, kontinuerlig, automatisk). Tommelen på høyre hånd disponerer også en knapp for å låse fokus eller eksponering (defineres i menyen). Tilgjengelig med høyre langfinger er også Fn-knappen, hvis funksjon kan konfigureres i menyen.

Nikon D80 er et forholdsvis stort kamera, og grepet føles solid for en voksen hånd. Grepet vil for de aller fleste ha plass til lillefingeren også, i motsetning til for eksempel 400D, som er såpass lite at lillefingeren blir liggende på undersiden, og dessuten er det et gummibelegg på grepet som gjør at det kameraet sitter godt i høyrehånda. Med kit-objektivet er det også vesentlig tyngre enn andre kit-løsninger i dette prissegmentet og føles rett og slett svært solid. Riktignok er det ikke værbestandig som storebror D200 (som også er bygget i magnesium).

Vis mer


Hopper vi over til den andre siden av kamerahuset, altså venstre side (sett bakfra), finner vi knapper for blitsstyring/eksponeringskompensasjon for blits og en egen knapp for bracketing. Knappen kan holdes inne, og så bruker du det ene funksjonshjulet på å velge steg mellom hvert bilde (0,3-2.0 i 0,3EV-trinn), mens det andre angir om ekstrabildene skal tas med lavere eksponering, høyere eksponering eller en av hver. Slik fungerer de fleste innstillinger på D80 – for å sette for eksempel ISO-verdien, holder du ISO-knappen nede, mens du vrir på det bakerste funksjonshjulet.

På toppen av kameraet, til venstre for blitsen, finnes også et modushjul, som lar deg bytte mellom ulike motivprogrammer, P/A/S/M og automodus. Den innebygde blitsen har større ledetall enn hva tilfellet var for D70s (13 vs 11 på ISO 100), men blitssynkronisering er "bare" 1/200s og korteste lukkertid 1/4000s (kontra hhv 1/500s og 1/8000s på D70s).

Stor søker av høy kvalitet

Søkeren på dette kameraet er arvet fra D200 og er en av de mest imponerende delene av kameraet. Sammenlignet med konkurrentene er den nemlig et par hakk vassere – for det første er det et pentaprisme som gir et lysere bilde, og forstørrelsesfaktoren på 0,94x gir deg et veldig stort søkerbilde (D70s hadde 0,75x). På det punktet er det lett å bli bortskjemt – når vi nå titter i Sony- og Canon-kameraene blir bildet uvant lite.

Søkeren har også godt med informasjon under selve bildet. Ved siden av det innlysende, som blender og lukkertid, finner du blant annet informasjon om (blits-)eksponeringskompensasjon, antall bilder det er plass til i bufferet, gjenstående batteri, om bracketing er aktivert, fokuseringstype og om ISO er satt til auto. I tillegg til de elleve fokuspunktene kan du også vise et rutenett, for å få hjelp til å komponere bildet.

Vis mer


Baksiden domineres ellers av den 2,5 tommer store skjermen med 230.000 piksler; altså er den høytoppløselig, og den har svært god innsynsvinkel. Skjermen brukes kun til å se på bilder som er tatt, i tillegg til å navigere i hovedmenyen – alt av innstillinger foregår altså i displayet på toppen.

Vis mer


Knapper i kombinasjon

Også på baksiden finner vi en god håndfull knapper. Knappen for sletting er plassert helt oppe til venstre, ved siden av søkeren, som gjør at den ikke blir trykket på ved uhell. Knappen for å se på bilder er plassert rett under, og menyknappen følger deretter.
Rekka avsluttes med tre knapper som har dobbel funksjon, avhengig av om kameraet står i opptaks- eller avspillingsmodus. I opptaksmodus brukes de i kombinasjon med innstillingshjulet for å styre hhv. hvitbalanse, ISO og bildekvalitet, mens de fungerer som zoom-knapper når du ser på bilder i kameraet. For øvrig kan bildet zoomes inn hele 25x i forhold til den opprinnelige visningen, som gjør at du i stor grad kan verifisere at fokus og detaljer er slik du ønsker.

Til høyre for skjermen finnes en sirkelformet plate med piltaster, men akkurat denne kunne godt ha vært litt mer definert, slik den for eksempel er på 400D, der hver pil er en separat knapp. I tillegg har kameraet en skyvemekanisme som gjør at du kan låse kameraet. Da vil ikke trykk på knapper ha noen innvirkning før du låser det opp igjen.

Størrelsesmessig er kameraet noe mindre enn D70s (i parentes) - det veier 668g (679g) med batteri og måler 132x103x77mm (140x111x78mm).

Det tar litt tid å vende seg til måten du gjør innstillinger på hvis du ikke har brukt et Nikon-kamera fra før, og for en nybegynner er det kanskje ikke så veldig intuitivt at én knapp må holdes inne mens et innstillingshjul vris rundt. Som om ikke det var nok, er det enkelte funksjoner som gir deg mulighet til å bruke begge innstillingshjulene (til hver sin funksjon). I tillegg er ikke ikonene i displayet på toppen spesielt store, og kameraet er derfor bedre egnet for den avanserte amatøren som har litt erfaring fra før. Ikke at vi skal skremme førstegangskjøpere fra å kjøpe dette kameraet, men vær forberedt på å bruke litt tid på å fikle med det i begynnelsen, noe du i mindre grad trenger på f.eks. EOS 400D.

Brukervennlige menyer

Menyene på D80 inneholder særdeles mange menyvalg, men på grunn av god struktur, lesbarhet, tilpasningsmuligheter og navigasjon er de intuitive og lette å finne frem i. I tillegg finnes det en hjelpefunksjon til alle menyvalg via en egen ?-knapp. Det er først og fremst når du blar igjennom menyene at det kommer frem at D80 er mer avansert enn sine opplagte konkurrenter denne høsten. Her finner du svært mange innstillingsmuligheter og funksjoner.

Vis mer


For det første finnes det en rekke funksjoner til etterbehandling av bildene, som typisk har vært å finne på enkelte kompaktmodeller, men som ikke er spesielt vanlig på SLR. Her finner du for eksempel D-lighting, som fremhever detaljer i mørke områder, og fjerning av røde øyne. Videre kan du beskjære bilder, gjøre dem sort/hvitt, legge på fargefiltre og dobbelteksponere (gjelder bare RAW-bilder).

Vis mer


Av andre avanserte funksjoner, nevner vi full kontroll over oppskarping, fargetone, metning og hue, og du kan ta sort/hvitt-bilder med simulering av ulike fargefiltre for å fremheve forskjellige farger. Fargetemperatur kan stilles i 50K-trinn, og det er selvsegt også mulig å definere hvitt punkt. Avanserte brukere vil også sette pris på at ISO-verdien kan stilles i 0.3EV-trinn; tre ganger så mange trinn som de fleste andre kameraer i dette prissegmentet. Tar du bilder du ikke vil at alle som kikker på kameraet skal kunne se, finnes det også en mulighet til å "gjemme" dem, slik at de ikke vises når du blar i bilder på kameraet.

Visning av bilder har forskjellige modi - du kan vise bildet der overeksponering i høylysene er markert, fullt RGB-histogram (3 fargekanaler + luminans), filnavn/størrelse/dato og to skjermbilder med EXIF-informasjon. I tillegg har kameraet mulighet for automatisk ISO-innstilling, men der du selv angir hva det maksimalt får lov til å bruke, og du kan angi hvor mye støyreduksjon som skal foretas på de høyeste ISO-verdiene. I tillegg finnes det mulighet for såkalt "mirror lock-up", der speilet åpnes før lukkeren slik at du unngår vibrasjoner på grunn av speilet.

Vis mer


Via menyene kan du også se hvor mye batterilevetid som gjenstår - både i prosent og i antall eksponeringer. Kameraet har også sensorer som registrerer hvordan det ble holdt, og bilder roteres deretter (om du vil). Du kan også angi hvor fullstendige du vil at menyene skal være - enten full pakke, en enkel utgave, eller en tilpasset meny, som kun gir deg de funksjonene du har stilt på i det siste.

Les videre: Ytelse, bildekvalitet og konklusjon