Ny teknikk dobler kapasiteten  - minst! Foto: HGST
Ny teknikk dobler kapasiteten - minst! Foto: HGSTVis mer

Kan nanoteknikk doble harddiskapasiteten?

Harddisker har ett fortrinn: Kapasitet. Nå kan den bli enda høyere.

For de aller fleste av oss er det ikke lenger aktuelt å bruke mange penger på enorm lagringskapasitet i egne maskiner. Det som tidligere trengte lagringskapasitet, som nedlastet film og musikk, er det bedre å streame enn å laste ned. Dessuten kan det være billigere og hjelper til å holde liv i de som produserer innholdet man gjerne vil se og høre.

Men det er fremdeles mange som har behov for lagringskapasitet, de som produserer eget innhold enten det er hobby eller jobb . Video, bilder og lyd tar plass, og stadig høyere oppløsning krever tilsvarende økning i kapasitet og overføringshastighet.

HGST, som er navnet Hitachi Global Storage Technologies har fått etter at de gikk inn i Western Digital-familien, har lansert en ny teknologi for å doble kapasiteten på harddisker. Den nye teknikken baserer seg på ikke bare ett, men to teknologiske gjennombrudd.

Les også: TDK skal doble harddiskkapasitetene

Forrige gjennombrudd

Nøkkelen til høy lagringstetthet er magnetiserbare magnetpartikler som kan pakkes tett. Tidligere var disse magnetpartiklene liggende, men i de senere årene fant man produksjonsmåter som kunne pakke dem stående. Dette økte tettheten dramatisk. Første gang vi skrev om dette var i 2005, du finner artikkelen her

De første harddiskene med vertikale magnetpartikler var 2,5-tommers for bærbare, og først ute var Seagate med sin Momentus 5400.3 i januar 2006. Senere kom den første 3,5-tommers disken, en Cheetah 15K.5 som roterte med 15 000 omdreininger.

I tiden etter kom alle de andre harddiskprodusentene på banen med nye disker basert på denne teknikken, og den første Terabyte-disken kom fra Seagate i 2007.

Men partikkeltettheten kan bli enda tettere, her kommer både nye materialvalg og ny produksjonsteknikk inn i bildet.

Selvmonterende molekyler

Den nye teknikken baserer seg på hybrid-polymerer som består av segmenter som frastøter hverandre. Når disse blir påført i et tynnfilmsbelegg på en spesialpreparert overflate, vil segmentene ordne seg i perfekte rekker med lik avstand.

Selvmonterte partikler i perfekte rekker Foto: HGST Vis mer


Videre i prosessen blir disse rekkene splittet i to for å danne enda tynnere rekker. Deretter blir utfordringen å ordne disse i segmenter som passer inn i arkitekturen på en disk, hvor partiklene er ordnet i sirkler med økende antall partikler jo lenger ut fra sentrum man kommer.

Dette løses med en teknikk kalt nanopreging (på engelsk: nanoimprint) som brukes til å forme mikroskopiske materialer i brikkeindustrien, tradisjonelt ved hjelp av varme og UV-stråling. Men HGST mener å ha funnet en metode hvor selve overflaten og kjemien er tilstrekkelig til å forme de ønskede strukturene.

Resultatet blir en disk med en magnetisk partikkeltetthet på 10 nanometer som kan doble kapasiteten. Det er snakk om en billion (1 000 000 000 000) separate magnetiske områder.

Den samme teknikken med selvmonterende polymermolekyler og nanopreging vil også kunne brukes i andre produkter, som trenger ordnede strukturer i rekker og lag. Dette kan være interne koblinger og minnemoduler av forskjellig slag.

Men når det kommer produkter i handelen vet man ikke.