Kan du stole på leksikonet?

KOMMENTAR: Kvalitetssikring har virkelig kommet i fokus den siste uka, med lanseringen av gratis Store Norske Leksikon på nett.

«Historiske fakta avhenger helt og holdent av øyet som ser, hvem som roper høyt nok til å bli lagt merke til, seierherrer, og til slutt hvem som skriver av hvem. »


I forrige uke lanserte Kunnskapsforlaget sitt Store Norske Leksikon som gratisløsning på Internett, og dermed er en lang papir-epoke i ferd med å gå over i historien. 300 000 artikler kan leksikonet friste med, og slår blant annet i bordet med en helt annen kvalitetssikring enn hovedkonkurrenten på denne arenaen, Wikipedia.

Bedre kvalitetssikring er interessant i denne sammenhengen, og det første som faller meg inn når jeg hører påstanden er at jeg som bruker kan være tryggere på at artiklene i Store Norske Leksikon er mer sannferdige enn tilsvarende Wikipedia-artikler. Og det kan godt hende at Kunnskapsforlaget har rett, men etablerte sannheter settes oftere og oftere på alvorlige prøver om dagen.

Det er nemlig ikke alle temaer som lar seg oppsummere enkelt i en kort artikkel, eller forklares matematisk med to streker under svaret. Og selv disse er kun "sanne" inntil ny forskning setter det hele i et nytt lys.

En del andre "sannheter" er i stor grad kulturelt betinget, for ikke å glemme at informasjon om historiske personer og begivenheter i leksika til syvende og sist er basert på kilder som eliten eller maktpersoner i samfunnet gjennom historien har vurdert som verdige og troverdige. Og man skal ikke gå mange tiår tilbake i tiden før dette utgjorde et svært begrenset utvalg av befolkningen.

Bjørn Eirik er redaktør i DinSide Data Vis mer


Til og med i dag ser vi eksempler på at kultureliten definerer hva som er verdig innenfor film, musikk, kunst og litteratur. Noen av de mest leste forfatterne våre er for eksempel ikke en gang å finne på biblioteket, og det var bare så vidt en viktig film som Slumdog Millionaire ble vurdert som god nok for kinolerretet. Er det ikke da rimelig å anta at en del andre, viktige filmer aldri slipper gjennom?

En av de mest beleste og kunnskapsrike foreleserne mine under studietien, var særlig opptatt av å få studentene til å skjønne at til alle tider har det vært noen ganske få som har bestemt hva som skulle bli husket for ettertiden, og oppfordret oss til å være like kritiske til leksika som til alt annet som hevdet å formidle sannhet.

Han fortalte videre at jo mer han selv leste av historisk materiale, jo mer overbevist ble han om at historiske sannheter ikke finnes. Alt avhenger helt og holdent av øyet som ser, hvem som roper høyt nok til å bli lagt merke til, seierherrer, og til slutt hvem som skriver av hvem.

Uansett hva man måtte mene om temaet er det et demokratisk sunnhetstegn å stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, og å teipe munnen på dem som gjør det, vil være det motsatte, enten det er snakk om oslogjengens betydning under 2. verdenskrig, global oppvarming, Midtøsten-konflikten, oppsiktsvekkende teorier om hvem som stod bak 11. september-angrepene, utvalget av bibelske evangelier, eller kumelkens betydning for menneskekroppen.

Hva med deg?

Du får i oppgave å skrive om Henrik Ibsen. Hvor leter du etter informasjon først? (Avsluttet)
Wikipedia(50%) 218
Google(24%) 104
Store Norske Leksikon(14%) 60
Biblioteket(11%) 48
Annet (bruk debatten)(2%) 9
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Det har heldigvis blitt langt enklere for folk flest å gjøre seg opp sin egen mening om slike vanskelige spørsmål, og få sin stemme hørt de siste årene. Først og fremst skyldes dette Internett, med tilhørende lynkjapp og enkel tilgang til fora og uhorvelig mange flere kilder enn før.

For mange er imidlertid en slik utvikling vanskelig å svelge. Det hevdes blant annet at mediet framelsker rask og udokumentert informasjon. Ikke stol på informasjonen du finner på Internett, får man stadig høre. Personlig er jeg uansett overbevist om at nettets inntreden har ført til, og vil føre til at færre får et svart-hvitt-syn på mange av livets vanskeligste spørsmål, rett og slett fordi kildene er så tilgjengelige, tallrike, og omfatter alle samfunnslag, politiske ståsted og trosretninger.

Og betydningen av dette skal man ikke kimse av. Se bare på forskjellen på dekningen av den første og den andre gulfkrigen, og hvordan glansbildet av USAs operasjoner rundt om kring i verden har slått sprekker de siste årene, og tvunget stormakten til å ta grep – som forhåpentligvis vil føre til en tryggere framtid. Propaganda-apparatet er ikke like effektivt når motbevisende bilder, videoer og beretninger ligger bare et museklikk unna.


Nettet kommer til å befeste sin stilling som stedet der det skjer, og er allerede den klart viktigste arenaen for informasjonformidling, utveksling av tanker, ideer og overbevisninger. Og jo tidligere foreldre og undervisningsinstitusjoner innser det og begynner å fokusere på de grenseløse mulighetene i stedenfor farene, jo bedre.

I mine øyne er det ikke så viktig om det er Wikipedia eller Store Norske Leksikon som er mest sannferdig. Som oppslagsverk for å få en kjapp oversikt over et tema synes jeg Wikipedia ofte har fungert forbausende godt, men når min sønn på 11 ber om leksehjelp til et tema setter vi oss alltid ned sammen og søker informasjon fra flere kanaler. Store Norske Leksikon blir bare én slik kanal til på listen.

Og når alt kommer til alt: Med de ekstremt komplekse utfordringene som ligger i hendene til de kommende generasjonene, ikke minst på det (fler)kulturelle plan, blir selve informasjonsinnhentingen, kritisk sans og forståelse straks vel så viktig som å finne sannheten.

Følg meg på Twitter: @bjorneirik