Kameo - årets mest sjarmerende spill?

SNIKTITT: Blant de mest profilerte spillene som kommer til den nye Xbox 360-konsollen er vakre Kameo. Vi har tilbrakt noen timer med tittelen, og her er våre førsteinntrykk!

Debatten om hvorvidt utviklerne Rare kan noensinne finne tilbake til sin tidligere storhet har rast helt siden Microsoft kjøpte opp selskapet for noen år tilbake. Vi skal være enig i at Rares Xbox-spill ikke nødvendigvis har vært klassikere – Grabbed by the Ghoulies gikk fort i glemmeboken, mens den ferske Conker kun er en oppdatert versjon av et gammelt spill.
Men vi er ganske sikre på at spesielt Kameo vil endre folks oppfatning. Det er nemlig et spill som fenger øyeblikkelig, og har i tillegg et par nyheter som imponerte oss stort.

Spillet foregår i en vakker, mystisk verden, befolket av merkelige skapninger og fullt av nydelige omgivelser. Vi styrer Kameo, en grønnkledd, alveaktig jente utstyrt med vinger, som har en unik mulighet til å endre formen sin, og forandre seg til andre skapninger som har andre typer krefter – og som må utnyttes i visse situasjoner.


Spillet starter i et enormt slott, som er under angrep fra grønne troll som hopper ned fra fantastisk animerte drager. Det første vi må gjøre er å endre form til en hvit gorilla, som er den sterkeste og mest kampklare av Kameos former. De fire tilgjengelige formene (Kameo selv og tre andre varianter er tilgjengelige på begynnelsen, lenger ut i spillet øker tallet til 10) er mappet til de fire fargede knappene på Xbox 360-kontrollen, slik at det er helt uproblematisk å bytte form når som helst. Gorillaen (kjent som Chilla) kan også klatre oppover vegger, og det er det første vi gjør. Vi kommer oss etter hvert inn i selve slottet, og begynner å utforske kampmekanikken.

Enkel kontroll

For å utføre angrep trykker vi på diverse kombinasjoner av de to skulderknappene. Enhver form Kameo kan ta har sine egne, spesifikke angrep og spesialbevegelser. Kameo selv kan både hoppe og fly, Chilla kan løfte motstandere og hive dem på andre, den grønne planten Pummel Weed er dyktig i nærkamp med sine bokseegenskaper og kan i tillegg redusere størrelsen sin slik at du kan snike deg under sperringer. Til slutt, Major Ruin, en karakter som kan rulle seg sammen til en ball, kan utnyttes til å hoppe over åpninger i terrenget og rulle inn i rør.

Hele det slottsbaserte brettet fungerer som en slags introduksjon, der vi får sjansen til å utnytte alle de tilgjengelige formene både til å navigere oss rundt terrenget og bekjempe de stygge trollene. Vi oppdager at Chilla passer perfekt til å slå de store variantene av troll, da vi kan plukke opp flere av dem samtidig og hive dem rett i veggen, noe som betyr øyeblikkelig død.

Andre fiender har rullende egenskaper, og kan kun slås ut med Major Ruin i ballform. Noen pleier å gjemme seg under metallokk med spiker, og kan kun angripes ved å først åpne lokket med Pummel Weed.

Det samme gjelder gåter, som alle utnytter omgivelsene rundt. For eksempel må du på et tidspunkt hoppe fra en kant med Major Ruin, endre form til Chilla mens du er i luften og ta tak i veggen for så å klatre oppover.


Etter å ha kommet oss gjennom slottet blir vi angrepet av et enormt monster, som tar fra oss de andre formene. Kameo mister bevisstheten, og våkner opp i en ny verden, under pleie av en viss ”The Mystic”. Vi finner ut at alle formene vi kan bytte til er blitt kidnappet av onde skygger, og vår oppgave er å besøke forskjellige verdener og finne dem.

Magisk

Men først tusler vi gjennom de blendende vakre landskapene av Enchanted Kingdom, som er navnet på verdenen vi befinner oss i. Den er grønn og frodig, befolket med vennligsinnede vesener, og fungerer som en hub mellom oppdragene. Likhetene med Zelda og Hyrule er tydelige her, spesielt med tanke på det visuelle.

For å hente våre kidnappede venner må vi altså slåss med de mystiske skyggene, som har et unikt, spøkelsesaktig utseende.

Et av de første oppdragene som tar oss vekk fra Enchanted Kingdom begynner med at Kameo rir på en hest nedover et fjell. Og i et øyeblikk trekker kameraet seg langt tilbake, og her viser Xbox 360 skikkelige muskler. Flere tusener av troll stormer oppover fjellsiden, og vi galopperer i stor fart mens vi dytter dem unna. Det ser helt fantastisk ut og gir oss et glimt av hva vi kan vente oss fra den nye generasjonen maskinvare fremover.


Grafikken er uten tvil det elementet av Kameo som imponerer mest. Vi har de siste ukene spilt en god del Xbox 360, og prøvd varierte spill som hadde ujevn grad av visuell kvalitet. Det er klart at en del av spillene til den nye konsollen ikke ser stort bedre ut enn gamle spill med høyere oppløsning. Men Kameo bruker alle triksene i boken, med bump mapping på karakterene (men ikke overdrevet, slik at ikke alt skinner), nydelig tegneavstand, de nevnte tusenvis av karakterene på skjermen, og ekstremt realistiske vanneffekter. På det første brettet tar vi gjerne en titt forbi slottsveggene, og ser flere titals drager sveve sakte over himmelen, og samtlige er skarpe og kjempedetaljerte. Når Kameo bytter til en annen form, kan vi hele tiden så vidt merke silhuetten hennes inne i den alternative formen.

Og viktigst av alt, vi merket ingenting til hakking eller lag.

Rent kunstnerisk er Kameo en opplevelse. Spillet er fullt av farger og virkelig unike karakterer, og har en stemning som gjør at vi rett og slett øyeblikkelig forelsker oss i det vi ser på skjermen.

Det eneste vi er usikre på er hvem de potensielle kjøperne av Kameo er. Spillet har et definitivt barnevennlig visuelt uttrykk, men spillbarheten er klart beregnet for eldre spillere. Resultatet er et spill som vil være for utilgjengelig for de yngste, men kan virke for koselig for mange over en viss alder. Vi håper bare de potensielle skeptikerne tar seg tid til å sette seg inn i Kameo, for dette ser virkelig ut til å bli Xbox 360s mest imponerende lanseringspill. Vi gleder oss stort til å sette oss ned med fullversjonen, forhåpentligvis om ikke lenge!

Kameo: Elements of Power skal være i butikkene 2. desember.