Vis mer

Kabel, kobber eller fiber?

Hva blir bredbåndets framtid?

Bredbånd og tilgang til Internett er i dag nesten like viktig som strøm, veier, vann og avløp. En god infrastruktur er forutsetningen for at kretsløpet skal fungere, uansett om det er informasjon eller fysiske gjenstander som skal flyttes.

Fra tid til annen girer distributørene av bredbånd opp og setter i gang aktiviteter for å kapre nye kunder. Da kommer også selgerne på banen og da kan det ofte gå over stokk og stein. En ting er å skryte av egne produkter, noe helt annet er å snakke nedsettende om konkurrentenes løsninger. Men hvilken løsning er den beste? Finnes det noen fasit?

I begynnelsen

Linjer for digital kommunikasjon har ekstistert lenge før Internett ble allemannseie. Men disse var forbeholdt institusjoner som universiteter og forsvar, og til en viss grad næringsliv. Prisene var deretter.

For folk flest var det telefonkabelen, populært kalt "kobber" som var den eneste forbindelsen til internett i den første fasen, først med modem via analoge linjer, så med ISDN over digitale linjer. Så kom ADSL og vi kom inn i en helt ny æra.

Les i arkivet om da vi fikk ADSL i 2001

Samtidig kom også kabel-TV-selskapene på banen, de hadde også allerede en infrastruktur med tilgang til stua hos tusener av abonnementer, og det var "bare" å koble på noen bokser i hver ende, så var folk på nett.

De siste på banen var fiberselskapene. De fleste av disse springer ut av strømleverandørene, som også hadde en eksisterende infrastruktur, men den var ikke like godt egnet til å bringe bredbånd inn i stua på samme kabel som strømmen. Derfor ble fiber alternativet, siden det er graving og strekking av kabelen som koster mest, ikke selve kabelen. Og kapasiteten i fiber ligger langt over dagens behov eller tilbud.

Vis mer


Har du noe valg?

Hvilke valgmuligheter du har når det gjelder å velge bredbåndsleverandør er helt avhengig av hvor du bor. De fleste borettslag har avtaler med leverandører, og vanligvis eier borettslaget selv kabling og annen infrastruktur inne i og mellom bygningene.

I tillegg har de aller fleste de gamle telefonkablene, som kan brukes til ADSL og andre DSL-teknikker.

Bor du i enebolig står og faller valgmulighetene med hva du kan koble deg til i nærheten. Telenor har gjerne sine kobberledninger på plass, og kabel-TV finnes i svært mange villastrøk. Også fiberleverandørene er på banen og bygger også ut i en del villastrøk.

Men dette gjelder i tettbebyggelse, bor du i mer grisgrendte strøk blir valgmulighetene færre.

Hva trenger du?

Behovet for hastighet varierer selvsagt med bruksområdet. Skal du fylle et svømmebasseng og vanne en golfbane vil du gjerne ha større vannledning og høyere trykk enn de som bor i en toroms på Torshov.

Les også: ADSL er et problem

Noen mener at de aldri får høy nok hastighet, men de som forventer raskere forbindelse mot Internett enn de har mellom maskinene i sitt eget nettverk har svært spesielle behov.

De fleste husstander ville være mer enn fornøyd hvis de kan se flere HDTV-sendinger og samtidig sende alle bildene fra ferien til fjernarkivering samtidig som det kjøres spill og lastes ned musikk.

HDTV trenger rundt 8 Mbit, behov for hastighet på de andre oppgavene vil variere, men en total kapasitet på rundt 25 Mbit vil i dag være tilfredsstillende for de aller fleste.

(Da ser vi bort fra aktive fildelere eller folk som absolutt skal drifte en server hjemmefra.)

De forskjellige løsningene

Kobberet fra Telenor kan i beste fall tilby 16 Mbit over ADSL, men det er under ideelle forhold. Da skal sentralen ligge like i nærheten og kablingen i mellom sentral og bolig være optimal.

Som regel har du ikke mulighet for å få denne hastigheten, derfor opererer Telenor og de andre leverandørene med "opptil" i sine beskrivelser av de forskjellige abonnementene. Disse er < 1,5 Mbit, < 5 Mbit og < 16 Mbit til henholdsvis 299/399 og 499 kroner pr måned hos Telenor.

Det innebærer at du kan ligge litt over 5 Mbit og betale for "opptil" 16 Mbit. Da får du mye mindre for den ekstra månedlige hundrelappen enn de som er heldige med beliggenhet og god kabling.

Begrensningen ligger i den siste kilometeren med kobberkabel mellom sentral og bolig. Mellom Telenors sentraler er det ingen kapasitetsproblemer. Der er det fiber som gjelder.

Men det dukker stadig opp nye løsninger for å skvise enda mer ut av kobberet. Du har kanskje hørt om ADSL2+ og VDSL2. Sistnevnte skal gjøre det mulig å oppnå hele 40 Mbit innhastighet og 20 Mbit ut, og tilbys blant annet hos Telenor-konkurrent NextGenTel, for 698 kroner måned. Foreløpig er tilbudet begrenset utbygd, og nok en gang er det snakk om "opptil"-hastigheter under optimale forhold.

Kabel-TV-nettene med koaks-kabel var opprinnelig bygget for enveistrafikk, og signalforsterkere og annen elektronikk kunne ikke håndtere signaler i begge retninger. For å kunne tilby internett måtte disse enhetene skiftes ut, og dette er en prosess som fremdeles ikke er avsluttet.

Mange sitter derfor med TV-kabel inn i huset, men kan bare få et begrenset tilbud av digital-TV og ingen andre tjenester. Spesielt gjelder dette i villaområder, borettslag har blitt prioritert siden man da får tilgang til mange fler kunder pr installasjon.

Vis mer


Kabelselskapene tilbyr høyere hastigheter enn ADSL. Du kan få opptil 26 Mbit til en pris som er konkurransedyktig med 16 Mbit på ADSL.

Om denne hastigheten er reell varierer med infrastrukturen din bolig er knyttet til. I et borettslag er det både selve tilknytningen til leverandør og kapasiteten innen borettslaget som begrenser kapasiteten. Du må altså dele en viss totalkapasitet med de andre.

Prinsippet er som veinettet, det er ikke kapasitet til at alle skal kjøre over alt på samme tid, og det gjør de da heller ikke. Men det vil oppstå lokale køer iblant.

Selve teknologien i disse nettene har en mye høyere kapasitet. Koakskabelen som går inn i leiligheten eller eneboligen kan i prinsippet håndtere bortimot 6 Gbit. Distribusjonsnettet er gjerne basert på fiber, slik at det ikke er noen flaskehalser der heller.

Vis mer


Begrensningen ligger i kapasiteten hos utstyret som styrer trafikken og rådende protokoller og basisteknologi.

Har du kabel inn i huset er det ikke tekniske grunner til at du ikke kan få den kapasiteten du vil ha/trenger, da er det noen som holder igjen på grunn av økonomi.

Fiber er uten tvil den mest potente løsningen, teknisk sett. Her er det bare teoretiske grenser for hvor mye trykk og kapasitet som kan ligge i forbindelsen. Om du møblerte hele huset med flatskjermer ville du kunne se forskjellige programmer streamet til alle sammen - hvis det bare var opp til selve fiberen.

Det fiberselskapene tilbyr i dag er på opptil 100 Mbit. I motsetning til ADSL og koaks er dette hastigheten begge veier, altså både ned og opplastning. Prisnivået er høyere, du må betale godt over dobbelt så mye for en 50 Mbit linje som for en 26 Mbit koaks, så prisen pr Mbit er altså høyere. Langt høyere opplastningshastighet er da bonus.

Som med koakskabel ligger begrensningen i kapasitet i tilbyderens utstyr, ikke i basisteknologien.

Et vanskelig valg?

Hvis du har valgmuligheter er det både teknologi og leverandør du velger. Tilbyderne har sine totalpakker med andre tjenester som TV, video og telefon i tillegg, samt tilgang på underholdningstjenester.

Alt er med andre ord forskjellig, både hastigheter, teknologi og tilleggstjenester.

Ditt valg blir ikke nødvendigvis lettere av dette, og det er heller ikke meningen. Ingen vil selge det samme, da blir det for lett for kunden å sammenligne på pris og vinneren er gitt. Det er her hele idéen om det frie marked settes på en alvorlig prøve, siden tilbudene alltid vil være et innslag av å sammenligne epler og bananer, som altså ikke lar seg sammenligne.