Jade Empire

Jade Empire har vært forhåndsomtalt som historiens største og mest fantastiske rollespill. Vi har sittet med den ferdige versjonen i et par uker nå, og har gjort oss opp en mening – lever Jade Empire opp til forventningene?

Jade Empire har uten tvil virket som et interessant konsept fra dag én. Et massivt rollespill basert i Østens mytologi, med nydelig grafikk og åpen struktur – det må jo være fantastisk spennende!

LES OGSÅ:

Ikke minst hadde vi troen på utviklerne, det er tross alt ikke hvem som helst som står bak Jade Empire – selveste Bioware, selskapet bak Knights og The Old Republic, Baldur’s Gate og Neverwinter Nights. De siste årene, mens Obsidian jobbet med den flotte oppfølgeren til Knights of The Old Republic, har rollespillgudene i Bioware studert 1300-tallets Kina og designet et spill verden ikke hadde sett maken til.

Ble det et vellykket prosjekt? Ja. Men vi må ærlig innrømme at det er en del av elementene i spillet som skuffer og irriterer litt. Det kommer vi tilbake til snart.

Fiktiv bakgrunn

Spillets historie er altså basert i et land som heter Jade Empire, som selvsagt er tungt inspirert av Kina og andre, nærliggende områder. Det er ikke et historisk korrekt bilde av tidsepoken, utviklerne har tatt seg mange friheter, og Jade Empire er fullt av både relativt avansert teknologi (flyvende maskiner) og magiske skapninger og demoner. Veldig mye av inspirasjonen til karakterene og omgivelsene er hentet fra kung fu-filmer og litteratur, og utviklerne nevner selvsagt ”Snikende tiger, skjult drage” som en viktig kilde. Selv om spillets verden ikke nødvendigvis stemmer med noe bestemt tid eller sted, har Bioware gjort en fantastisk jobb med å skape den riktige orientalske følelsen. Vi har ikke spilt mange spill med den fjerne Østens mystikk som tema, og det er en frisk pust i spillverdenen.

Som i rollespill flest begynner du med å velge en karakter. Det er ingen mulighet til å velge utseende eller klær på vedkommende, men du må plukke ut én av flere personligheter, både mannlige og kvinnelige. Forskjellene disse i mellom er hvorvidt de fokuserer på rå styrke, hastighet, eller balanse mellom de to. Alle har også to spesifikke kampstiler de kan fra før.

Historien i spillet begynner på en kampskole som ligger ved siden av en idyllisk og fredelig landsby. Din karakter er den mest lovende studenten, som nyter stor respekt blant medelevene (med unntak av én). Du får muligheten til å lære deg de grunnleggende kampteknikkene, få ditt første våpen, og etter hvert møte de første fiendene. Om ikke lenge bryter helvete løs og din mester blir kidnappet av såkalte Lotus Assassins. Du og et par venner følger etter, og krasjlander ved en litt større by, der historien fortsetter. Det ultimate målet er hovedstaden, der mesteren blir holdt fanget, men det skjer svært mye både underveis dit, og etter at du har kommet frem. Historien er lang, omfattende og veldig spennende, og i beste Bioware-tradisjon er det også plass til noen skikkelige overraskelser. Vi skal selvfølgelig ikke diskutere historien videre, den er opp til deg å oppdage, men måten den blir fortalt på er kanskje det vi liker best med Jade Empire. Vi blir fenget av fortellingen, og det driver oss videre – vi vil vite hva som skjer og vil gjerne utforske nye områder i spillet.

Ikke helt nyskapende

Det er ingen hemmelighet at strukturen i Jade Empire har mange likhetstrekk med KOTOR. Hovedpersonen beveger seg fra område til område og utfører en hel rekke sideoppdrag i tillegg til hovedhistorien. Oppdragene går stort sett ut på å hjelpe mindre viktige personer med deres problemer (mange av disse ekstraoppdragene er imidlertid fantastisk morsomme). Dialogen foregår på samme måte som i KOTOR, med flere alternativer for hvert svar, og det er virkelig mye snakking i det spillet. Kanskje litt for mye av og til. Og til slutt – Jade Empire bruker den samme snill/slem-mekanikken som KOTOR, som til og med fremstilles på samme grafiske måte. I stedet for å støtte enten den lyse eller den mørke siden av kraften, heller vår helt seg mot ”den åpne håndflaten” eller den ”knyttede neven”. Det er altså to filosofier, der den ene verdsetter dialog og snillhet, mens den andre favoriserer makt. Denne fordelingen går i følge Bioware ikke direkte ut på å være snill eller slem, det er rett og slett to forskjellige måter å løse problemer på. Det er ofte måten du behandler andre karakterer på som avgjør hvilken side du heller deg mot, og resultatet er at det er visse stiler og oppgraderinger som kun er forbeholdt de som støtter én bestemt filosofi.

Kampsystemet er som regel alfa og omega i ethvert rollespill. Og det er her vi må klage litt på Bioware. I våre øyne er kampsystemet for enkelt, for overfladisk og for mye actionorientert. Det fungerer slikt: Karakteren har tre forskjellige ”krefter”. En av de av helse, og det sier seg selv at når du får juling, mister du helsen. Den andre er Chi, og brukes til å lege deg selv, bruke magiske krefter, forandre formen din og bruke såkalt chi-modus, som gjør slagene dine kraftigere. Den tredje er Focus, og benyttes til å entre en slags bullet time-modus, samt brukes når du slåss med våpen. Alle de tre kan lades opp ved å plukke opp ”orbs” som fiendene dropper, eller ved fontener du finner over hele verdenen.

Essensen i kampsystemet er stiler. Det betyr rett og slett forskjellige måter å kjempe på. Du får nye stiler etter hvert som du kommer lenger ut i spillet, og de varierer mellom våpen- support-, transformasjon- og magistiler. Når du velger en våpenstil kan du bruke sverd eller andre våpen, transformasjonsstiler lar deg forandre deg til et stort monster som er mye kraftigere, magistilene går stor sett ut på å skyte ut prosjektiler, mens supportstiler gjør ingen skade i seg selv, men kombineres med andre for effektive comboer. Samtlige stiler har selvsagt sine fordeler og ulemper når det gjelder styrke, hva slags ressurser de bruker opp og hvilke fiender de passer mot. Du kan til enhver tid ha fire stiler mappet til Xbox-kontrolleren, og du bytter fritt mellom dem under kampene. Stilene kan også oppgraderes etter hvert som du når nye nivåer. Du kan også blokkere motstandernes angrep og utføre såkalte area attacks, som slår ut samtlige motstanderne i nærheten.

Ikke så dyp

Alt dette høres vel og bra ut på papiret, det er gode muligheter for å kombinere stiler, bruke focus- og chi-kreftene og transformere karakteren. Problemet er at du kommer alt for langt med enkel og ukomplisert trykking på angrep-knappen, og til nød bytter stil hvis den gitte motstanderen tåler den mindre. Til tross for tilsynelatende dybde i systemet er det egentlig relativt enkelt og det er for lett å banke de fleste motstanderne. De eneste reelle utfordringene er bossene, men med et par forsøk klarer du å ta dem også.

Et kosmetisk problem med kampsystemet er også hvor tamt det hele ser ut. Spillet handler om kampsporter, og vi vil se noen skikkelig spektakulære slag og spark og helter som flyr frem og tilbake akkurat som i gamle kung fu-filmer. I stedet ligner det for det meste bare et vanlig slåssespill.

Dine styrker kan også forbedres via spesielle krystaller som plasseres i et amulett du bærer på deg. Til å begynne med har du plass til tre krystaller, men etter hvert utvides plassen. Krystallene øker dine kunnskaper, styrke, chi og så videre, og de sterkeste krystallene finner du gjerne etter viktige hendelser i spillet.

Krystallene og stilene er omtrent det eneste i spillet som faktisk kan endres og justeres på. Når du når et nytt nivå kan du bruke poengene på å styrke karakteren din og oppgradere stilene, men det er ikke spesielt mange flere justeringer du får gjort. Entusiaster av statistikker, oppgradering av våpen og nøyaktig tilpasning av karakteren vil bli skuffet av Jade Empire, og vi synes også at spillet ligner mer et lett action-rollespill enn en skikkelig tung og dyp opplevelse vi forventet oss.

Du blir omtrent til enhver tid fulgt av én venn. Selv om ditt følge består etter hvert av en hel gjeng med karakterer, kan du bare ha med én om gangen, og de kan utfore en av to funksjoner. Enten slåss de ved siden av deg (og gjør knapt noen skade), eller fungerer som support og lader opp din helse eller chi i kampene. De er altså halvveis nyttige som support, men vi skjønner strengt tatt nesten ikke poenget med å ha med disse menneskene. Du kan heller ikke oppgradere dem eller gi dem nytt utstyr, de bare er der...

For å si det kort – Jade Empire har en fantastisk stemning, historie og masse underholdende tilleggsoppdrag, men mangler dybden til KOTOR eller til og med Fable. Det er rett og slett litt for lite utfordrende og tankevekkende.

Fabelaktig verden

Grafisk sett er vi veldig fornøyd med Jade Empire. Omgivelsene er ofte utrolig pene og meget godt designet. Skolen på begynnelsen av spillet er blendende vakker, det samme er Tien’s Landing eller bydelene rundt Imperial City. Selv om teksturene rent teknisk ikke er verdens skarpeste, og animasjonene av og til er mangelfulle, er hele spillet gjennomsyret av godt håndverk og nydelige utsikter. Vi liker også de subtile lyseffektene på personene i spillet, som får dem til å se enda mer levende ut.

Dessverre er det ett stort teknisk problem med Jade Empire, og det er de grusomt lange lastetidene. Det er virkelig galskap til tider, å måtte vente i minutter for at et nytt område skal lastes inn, spesielt hvis du har gått feil.

Når det gjelder lyd, er selve mengden av dialog som er innspilt imponerende. Stemmeskuespillet varierer mellom meget bra til middels, spesielt reagerer vi på noen karakterer som har litt for tykke amerikanske aksenter, som passer merkelig til spillets asiatiske setting. For det meste gjør skuespillere likevel en god jobb, og husk å se opp for en glimrende gjesterolle fra John Cleese i en av sideoppdragene!

En god del av personene du møter underveis snakker også et eget språk Bioware har utviklet spesielt for dette spillet. Det var en tabbe, vi synes det bare høres irriterende ut.

Konklusjon

Så er Jade Empire en revolusjonerende rollespillopplevelse? Nei, det er et ganske overfladisk RPG-light som bruker mye av det samme rammeverket som KOTOR, og egentlig ikke tar sjangeren videre. Vi synes at mangelen på statistikker, for ukomplisert kampsystem og ubrukelige kompanjonger ødelegger helhetsinntrykket. Og vi river oss i hårene på grunn av lastingstidene. Men nå høres vi veldig negative ut – og Jade Empire er egentlig et flott spill. Det har en glimrende historie, fantastisk setting, genialt morsomme sideoppdrag, god dialog og fin grafikk. Vi lever oss inn i spillets verden og har lyst å fortsette, og begynne på nytt for å eksperimentere med andre stiler og personligheter. Hadde det bare vært litt dypere, ville det vært en klassiker. Men per i dag er det et godt laget action-RPG, og vi anbefaler det uansett!

Testresultat

Jade Empire

Bra historie, en stemningsfull og levende verden, humor og bra dialog, masse å gjøre.

Repetitivt kampsystem, unyttige hjelpekarakterer, lite innflytelse på karakteren, horrible lastetider