Vis mer

Hvorfor vil dere ikke ha pengene mine?

KOMMENTAR: Kjære vene, så mye penger film- og platebransjen går glipp av.

«Dermed er piratnedlastingen blitt et bedre produkt enn det som er å få kjøpt.»


Forleden dag skrev jeg en artikkel om hvordan du kan bruke amerikansk iTunes i Norge.

Jeg har kost meg veldig med den amerikanske iTunes-tjenesten. Jeg har både kjøpt og leid film, og endelig har jeg fått sett både The Office og Californication, som jeg av ulike grunner ikke har sett tidligere (det er nemlig ikke alltid TV2s planer passer med mine).

På få dager har jeg lagt igjen flere hundre kroner.

Jeg har også prøvd den amerikanske nettjenesten Hulu.com (slik). Her legges TV-seriene ut for titting med en gang de har gått på TV. Gratis, men med reklameavbrekk en gang i blant.

Allikevel har jeg egentlig ikke lov til dette.

Fordi jeg bor i Norge.

Pål Joakim Olsen er fagredaktør i DinSide. Vis mer


Jeg skjønner ikke at film- og platebransjen kan sutre over synkende salg når de ikke kan tilby oss et bedre alternativ. Se bare på mitt iTunes-bruk. Jeg *kunne* ha lastet ned både det ene og det andre via Pirate Bay eller hva det måtte være, men jeg valgte faktisk å betale for det.

Fordi det er enkelt. Fordi det er tilgjengelig. Fordi det er raskt.

Og fordi det faktisk er mer lovlydig enn å ta turen om piratbukta (selv om jeg tydeligvis helst skulle ha bodd i USA).

Jeg er sikker på at mange flere enn meg ville ha brukt mer penger på film og musikk om de respektive bransjene hadde fått ut fingeren og skjønt hva de måtte tilby. De som laster ned piratkopier gjør det ikke nødvendigvis fordi de ikke er villige til å betale, men fordi det er enkelt.

Mange av oss har nå et eller annet mediesenter koblet til til TVen; det være seg en dedikert PC, AppleTV, en gammel Xbox eller andre enheter. Å ta turen bort i videokiosken, ja kanskje til og med med bil, og leie en DVD (hvis den ikke er utleid allerede), samt huske å levere den før klokka seks dagen etter er allerede blitt avleggs.

Da jeg leide film på iTunes, kunne jeg spille den av etter få sekunder. Det var aldri noen tvil om de hadde den inne eller ei, og jeg slapp å levere den dagen etter igjen. Det ville heller ikke ha vært noe problem å styre tilgjengelig innhold slik at jeg kun fikk kjøpt tv-serie-episoder som hadde gått på TV i Norge. Det hadde jeg også gått med på.

Men nei. Noe slikt får vi ikke i Norge.

Skjønt; alt er ikke perfekt i USA heller. Fortsatt tviholder de fleste på DRM-beskyttelsen. Den gjør at jeg ikke bare kan brenne ut filmen jeg har betalt for og ta den med på hytta. Musikken jeg kjøper kan jeg heller ikke spille av på Squeezeboxen jeg har koblet til anlegget i stua. Det er nok til at jeg ikke kjøper musikk på iTunes.

Les også: Hvem tør kjøpe musikk nå?

Det som er så herlig ironisk er at piratkopiert materiale aldri har denne begrensningen. Dermed er piratnedlastingen blitt et bedre produkt enn det som er å få kjøpt.

Kjære platebransje; tror dere det blir kopiert færre sanger fordi dere har DRM-beskyttet dem i iTunes Music Store? Som jeg skrev i forrige avsnitt - jeg lar være å kjøpe musikk nettopp fordi den er DRM-beskyttet. Hvis jeg skal kunne bruke Squeezeboxen jeg har i stua (og mange andre enheter) trenger jeg også musikk som lar seg spille der. DRM-beskyttelsen er kun til hinder for vanlige folk, som faktisk blar opp penger for å kjøpe musikk av dere.

Og, som jeg skrev da jeg var på musikkshopping i Russland: hvis man får DRM-fri musikk til en god pris, vil jeg tro langt færre har behov for fildelingstjenester for å skaffe seg musikk. Faktisk tror jeg platebransjen ville ha opplevd mindre piratkopiering og mer salg om de opphevde disse tullete begrensningene.

Derfor er det svært gledelig å se at Platekompaniet og Telenor i nær fremtid starter opp en nettmusikkbutikk uten DRM på musikkfilene. Så lenge prisen blir konkurransedyktig, tror jeg den nye butikken på kort tid vil stå for en større andel av det elektroniske musikksalget enn Apple gjør her til lands.

Gi meg dog et alternativ med film og tv-serier også, takk. Det blir for dumt å måtte forholde seg til TV-kanalenes sendetider i vårt digitale samfunn.