Vis mer

Hvordan bruker jeg DLNA?

Mulighetene for å spille media på flere plattformer blir stadig bedre.

DLNA - Digital Living Network Alliance - er en organisasjon som samler det meste av store og små produsenter av underholdningselektronikk. Poenget med organisasjonen er å vedlikeholde og utvikle en felles plattform for avspilling av medieinnhold, uansett fabrikat og type apparat.

Hvordan virker det?

Tanken er at apparater som kan spille av innhold, som musikkanlegg, TV, mediespillere, smarttelefoner og nettbrett, uten videre skal kunne oppdage og spille av lagret innhold, eller motta innhold fra en tjeneste på nett.

Maskiner som lagrer innhold kan være både PC-er, NAS-enheter (bokser for nettverkslagring), mediespillere, spillkonsoller, rutere og så videre.

Utgangspunktet er at apparatene er koblet sammen på et felles nettverk, enten med kabel eller trådløst. De må også støtte UPnP-standarden som innebærer at et nytt apparat blir oppdaget av de andre apparatene på nettverket når det blir koblet til, og at apparatene presenterer seg for hverandre når du slår dem på.

Men rollefordelingen er bare begynnelsen.

Medieinnhold kommer i mange forskjellige formater, og hvert format har også en rekke varianter med forskjellige kvaliteter og egenskaper.

DNLA har spesifisert et minstekrav og et anbefalt krav både for stasjonære og portable enheter:

Vis mer


Men produsentene har utvidet repertoaret ut over dette, ut fra hva som faktisk blir brukt av populære formater blant brukerne.

Kjøp av filmer i filformat hører fortsatt til sjeldenhetene, og er ofte også låst til den enheten du laster ned innholdet på. Film er derfor fortsatt noe man strømmer (videoleie) eller kjøper på plate, og det er derfor heller ikke noe "legalt" format for lagring av film.

I praksis har det derfor oppstått andre løsninger blant de som selv tar seg til rette for å ordne opp i de manglende tilbudene. DVD-innhold lagres ofte på ISO-image som er alle dataene på platen lest rett av, eller man leser ut de forskjellige elementene som video, lyd, undertekster osv. og pakker dette inn i et konteinerfomat. Ofte kodes formatene om i prosessen og hele samlingen lagres som én MKV-fil.

Men dette er en utfordring for apparatene som skal spille av innholdet. Det kreves avspillerprogramvare som kan håndtere mange varianter - og ingen anerkjent industristandard.

Derfor koder man heller om filmen til en enklere videostrøm og ofte uten menyer og språkvalg, til et letthåndterlig format som DIVX, MPEG4, WMV9 H.264.

Slik gjør du

Skal du sette opp ny TV og en frittstående lagringsenhet som skal holde en kodet filmsamling og rippede musikkfiler (en NAS er et utbredt valg), er det gunstig å sjekke på forhånd om de har DLNA-støtte på plass.

Nye apparater fra anerkjente leverandører har gjerne dette, men du kan også forsikre deg om dette ved å søke på leverandør eller produkt hos DLNA. Her kan du velge apparattype, egenskaper, produsent og produktnavn og få listet ut egenskapene.

Det viktigste er at du sørger for at den enheten som skal lagre filene har aktivert UPnP-støtte og i tillegg at DLNA-serverfunksjonen er aktivert. Ofte er dette standardvalg under installasjonen, men noen ganger må du aktivt slå på disse tjenestene.

Etter at du har overført mediedata til enheten som skal stå som DNA-server vil TV og andre DLNA-enheter oppdage disse når du søker i menyene på disse etter innhold.

Her ser du hvor oversiktlig det er på en moderne TV:

DLNA støtten viser automatisk Medieserveren på nettverket Foto: Brynjulf Blix
Valg av innholdstype Foto: Brynjulf Blix
Sjangervalg Foto: Brynjulf Blix
Filmvalg Foto: Brynjulf Blix