8 GB minnekort på 8 byte magnetisk core-minne fra 60-tallet. Foto: Creative Commons
8 GB minnekort på 8 byte magnetisk core-minne fra 60-tallet. Foto: Creative CommonsVis mer

Hvor raskt minnekort trenger du?

Minnekort finnes i mange varianter og prisklasser - hva passer til hva?

SD-kort har vært i bruk siden år 2000, men har gjennomgått en formidabel utvikling både i kapasitet, hastighet og pris. Til å begynne med var det snakk om kapasiteter målt i MB (MegaByte), i dag snakker vi om 1000 ganger større kapasitet - 64 GB er nå alment tilgjengelig.

Betegnelsen SD betyr Secure Digital og var i sin tid (1999) et initiativ fra SanDisk, Matsushita og Toshiba for et lagringsmedium som støttet DRM (Digital Rights Management) og SDMI (Secure Digital Music Initative). Ingen kan vel si at disse egenskapene ble noen stor suksess, men kapasiteten og formfaktoren gjorde susen.

Stadig raskere kort

Til å begynne med var skrive og lesehastigheten relativt beskjeden, men mer enn tilstrekkelig for de bruksområdene det var snakk om. Antallet megapiksler i kameraer var ikke så stort, og videokameraer brukte fremdeles DV-kassetter.

Hastigheten har vært oppgitt i et antall 'x' som er en referanse til CD-ROM og standard lesehastighet for musikkavspilling på 150 kByte/sek.

Et SD-kort med 66x hastighet skal da kunne skrive og lese med 10MB/sek eller 80 Mbit. CD-ROM referansen er da på 1,2 Mbit/sek.

Les også: Bør du bytte kortleser?

Nye bruksområder

Men bruksområdene for minnekort blir stadig flere, og kravene til rask lagring og lesing har økt. Kameraer har fått stadig høyere oppløsning, de tar raskere bildeserier og både videokameraer og stillbildekameraer tar nå opp video i full HD med opptil 50 bilder i sekundet.

Dessuten vil man gjerne at bilde- og videodataene skal leses raskt inn i datamaskinen for lagring og videre bearbeiding.

Lydopptakere finnes nå i mange formater, fra enkle stereoopptakere til flerspors som kan spille av opptil 24 spor.

Men hva kreves for forskjellige bruksområder?

Hastigheter og klasser

I skrivende stund får du 2 GB minnekort for under 40 kroner, da er ikke hastigheten på topp. Den er likevel på 12 Mb/sekund som tilsvarer 1,5 MByte/sekund.

Et slikt kort fungerer fint til enkle kameraer og opptakere. Grunnen til dette er at kameraet først lagrer dataene på et raskt, internt minne. Deretter skrives det over til minnekortet, med den hastigheten kameraet og kortet klarer å bli enige om.

Tar du mange, store bilder etter hverandre vil du etter hvert måtte vente mens kameraet skriver til minnekortet for å frigjøre det interne minnet.

Jo raskere minnekort du har jo fortere går det å tømme internminnet, inntil et visst punkt. Elektronikken i kameraet har også sin begrensning, og de raskeste minnekortene er det bare proffkameraene som kan utnytte til fulle.

Lydopptakere for stereo klarer seg også fint med alle typer SD-kort. Stereo opptak og avspilling krever ikke mer enn 1x siden dette er det samme som CD-standarden for lyd.

Skal du ta opp eller spille av flere spor er det et enkelt regnestykke: 8 spor krever minimum 4x (4 ganger stereo) og avspilling krever minimum 12x. Men det er en fordel å ha litt å gå på. Velger du klasse 2 (13X) går det bra hvis kortet er fra en seriøs produsent.

Video er det som krever mest av minnekortet. For enkel video i SD-kvalitet er klasse 2 tilstrekkelig, men skal du filme i HD 720P må du over i klasse 4 eller 6, men skal du opp i full HD med høy kvalitet og bitrate må du opp i klasse 10.

Raskere minnekort finnes også, de har sprengt både den gamle X-skalaen og klasseinndelingen, så en ny betegnelse har blitt innført: UHS (Ultra High Speed). Vi er oppe i UHS-1 nå med en ytelse på 90 MB/sek for skriving og 95 MB/sek for lesing.

Da er vi oppe i samme ytelse som harddisker, men godt under hastigheten til SSD.

Disse ultraraske minnekortene er det bare noen ytterst få proffkameraer som kan utnytte. Kortene kan lagre HD i høy kvalitet uten store krav til bufring i opptaker/kamera.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Hva med microSD?

microSD, microSDHC og microSDXC og mini-variantene har de samme egenskapene som kort i normal størrelse, det er bare dimensjonene som er forskjellig. Med en passiv adapter kan du uten videre bruke f.eks. et microSDHC kort i et apparat som har kortplass til SDHC.

Andre minnekort

SD-kort har blitt helt dominerende, Sony sin MemoryStick er praktisk talt ute av bildet, og Compact Flash brukes bare av de mest avanserte kameraene og litt eldre utstyr.

De raskeste og største Compact Flash-kortene har samme ytelse som de tilsvarende UHS-1 kortene.

Spørsmålet er om det skjer noe særlig på CF-fronten, de må uansett over på seriell teknologi, tilsvarende som brukes i SD, for å bli raskere. Da blir de ikke lenger kompatible med eldre CF-basert utstyr, og man kan spørre seg om dette i det hele tatt har noe for seg.