Avanserte interne lydkort hadde sin storhetstid - hvor tok de veien? Foto: Brynjulf Blix
Avanserte interne lydkort hadde sin storhetstid - hvor tok de veien? Foto: Brynjulf BlixVis mer

Hvor ble det av lydkortet?

PC-en blir stadig mindre, men inneholder mer. Hva har skjedd med lydkortet?

I dag er det utenkelig med en PC uten tilkoblinger for lydutstyr. Alle bærbare har utgang for hodetelefon som også kan kobles til forsterkerutstyr, og de aller fleste har også inngang for mikrofon.

Praktisk talt alle stasjonære har flere ut- og innganger for surroundlyd, med separate analoge kontakter for de forskjellige høyttalerplasseringene. Det er også vanlig med en digital SPDIF utgang som enten er optisk eller koaksial. Denne brukes i hovedsak for tilkobling til en lydanlegg når PC-en står som mediesenter og skal spille av surroundlyd fra film eller spill.

Så hva skjedde egentlig med lydkortet? Finnes det bedre alternativer til den interne lyden?

Litt bakgrunn

Tidlige datamaskiner beregnet på spill og hobby, som Commodore 64, hadde lydutgang, men her var det bare lyden fra spillene som kom ut.

Generelt var de første lydkortene utstyrt med en brikkeløsning som var en synth, og bruksområdet var bakgrunnslyder og effekter i spill. Det var ikke mulig å spille inn eller spille av lydfiler på disse kortene.

Amiga hadde en langt mer avansert løsning og kunne spille inn og av mange typer lyd i høyere kvalitet, men på 80-tallet var man normal henvist til profesjonelt spesialutstyr for å kunne spille av og redigere lyd.

Det store skillet kom da SoundBlaster fra Creative ble lansert i 1989. Da kunne alle med en PC spille inn og av lyd, selv om kvaliteten var så som så, og begrenset til 8-bit. Først i 1992 med den tredje generasjonen Sound Blaster 16 ble det mulig for menigmann å gjøre opptak med CD-kvalitet (- i teorien).

SoundBlaster 16 var ett av de første lydkortene som støttet 16-bits lyd Foto: Wikipedia Vis mer


Harddisker og CD-ROM var ikke kapable til å rippe CD'er like raskt og enkelt den gangen, bare å brenne en CD-R med data var en utfordring, med dyrt og ustabilt utstyr og programvare.

Men det ble gjort framskritt på dette området hele tiden, og Windows 95 hadde støtte for multimedia, som ble enda mer omfattende i Windows 98.

Spikeren i kisten for lydkortet

I 1997 utviklet Intel en standard for lydarkitektur på PC, i form av brikkesett som inneholdt en inn/ut kontrollbrikke og en Audio Codec (digitalisering i form av koding og dekoding av lyd). Dermed fikk alle hovedkort med Intel-brikkesett lyd på hovedkortet som støttet opp til 20 bit/96 kHz stereo og 20 bit/48 kHz for multikanals lyd i opptil 6 kanaler.

Integrert lyd er standard på alle hovedkort Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Etter dette var de de færreste som så noe behov for å kjøpe og installere lydkort i PCen.

I 2004 kom Intel med sin HD Audio spesifikasjon som la lista så høyt at den forsvant ut av syne. Den er klargjort for 192-kHz 32-bit for stereo, og 96-kHz 32-bit for opp til åtte kanaler.

Tatt i betraktning at ingen elektronikk (A/D/A konvertere) klarer mer enn 22 bit i praksis og vår hørsel har begrensninger et godt stykke under disse spesifikasjonene, må man kunne si at spesifikasjonen er romslig. 32 bits dynamikk tilsvarer 192 dB og ved fullt lydtrykk forvrenges lydbølgene i atmosfæren - luften henger ikke med. En sjokkgranat som er laget for å sette syn og hørsel ut av spill klarer 170/180 dB, en romrakettoppskyting på kloss hold ligger på rundt 165. I andre enden av dynamikkområdet snakker vi om tendens til knirking i kneleddet hos en mygg...

Det finnes (heldigvis) ikke høyttalere eller annet utstyr som håndterer slikt.

Siste skanse for lydkortene

Creative produserer fremdeles lydkort, disse er først og fremst beregnet på gamere og andre som vil ha tilgang til lyd med effekter.

SoundBlaster-kortene har signalprosessorer som gir spesielle lydeffekter som kan utnyttes i spillsituasjoner. Spesielt romvirkning når man beveger seg inn og ut av forskjellige miljøer kan bidra til en større spillopplevelse.

Også andre typer effekter, som simulert surround og "forbedring" (noe omdiskutert) av lyden ved å prosessere den for å skape flere overtoner, er egenskaper som de nyere lydkortene fra Creative byr på.

Les også: Blir PC-en amputert?

Eksterne lydenheter for opptak etc.

De områdene som ikke dekkes av Intels standarder er musikkopptak. I dag er det aller meste av slikt utstyr eksternt i form av bokser i forskjellige utførelser, og kobles til med FireWire eller USB. FireWire har lenge vært dominerende, men USB er i ferd med å overta siden FireWire ikke lenger har bred støtte i industrien generelt. Lydenhetene er faktisk en av de siste skansene, men stadig flere produsenter satser på USB. Og i kulissene lurer Thunderbolt.

Det finnes rimelige eksterne enheter som tilbyr to kanaler med innebygde mikrofonforsterkere og fantommating for kondensatormikrofoner. Det finnes også utstyr som støtter mange kanaler, som Steinberg UR824 som håndterer opptil 24 kanaler i 24 bit/96 kHz og PreSonus Audiobox1818VSL som støtter 18 kanaler i 24 bit/96 kHz.

Ekstern USB flerkanaks lydenhet fra PreSonus, fungerer også som lydmikser. Foto: Produsenten Vis mer


Det har blitt vanlig at disse enhetene inneholder signalprosessorer (DSP) som kan avlaste datamaskinen de kobles til. Spesielt ved medhør (monitoring) ved opptak er dette praktisk, siden man kan justere egen lytting uavhengig av signalet som kommer med på opptaket.

Det er også bruksområder hvor en ekstern lydenhet kan fungere som mikser. Nylig ble det lansert oppdatert styreprogramvare til PreSonus AudioBox1818VSL og en gratis app til iPad, som gjør at du kan koble opp boksen til en bærbar Mac eller PC, og bruke iPad som styreflate for miksing og signalprosessering. I stedet for et miksebord som helst bør stå midt i salen kan du nå plassere utstyret ved siden av scenen og sette deg hvor du vil med en iPad som kommuniserer med den bærbare og boksen med trådløst nett.

Fjernstyring av AudioBox 1818VSL med iPad - et trådløst miksebord du kan ha i hånden. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


For store profesjonelle lydinstallasjoner har det allerede blitt utviklet nettverksløsninger som håndterer et stort antall lydkanaler. Signalene konverteres til digitale signaler i boksen der man kobler til mikrofonene på scenen. Dermed slipper man lange tykke multikabler som tar opp støy og plass, i stedet brukes vanlige nettverkskabler som plugges rett i mikseren, som egentlig bare er en kontrollflate.

Les også vår test av Zoom R24 - komplett hjemmestudio

Andre eksterne lydenheter

Siden PC-en har blitt den fremste lydkilden for svært mange finnes det etter hvert mange forskjellige alternativer for lydhåndtering. For de som er mest opptatt av lydkvalitet er det eksterne DAC'er som er tingen. Disse kobles til med USB og inneholder konvertere og linjeforsterkere av høy kvalitet. Som med det meste annet utstyr blir forskjellene stadig mindre jo høyere opp i pris man kommer.

Men den ultimate løsningen for avspilling er at PC-en ikke håndterer konvertering i det hele tatt - det gjøres i den enheten som skal presentere dataene for brukeren. Det betyr at man bare kobler til utstyr som skal presentere lyd, bilde eller annet via nettverket, trådløst eller kablet. Bare PC-en klarer å levere en tilstrekkelige rask og jevn datastrøm er det opp til avspillingsutstyret å sørge for lydkvaliteten. Med dagens PC-er er ikke dette noen utfordring for stereosignal eller kodet surround.

AirPlay og Sonos er gode eksempler på denne teknologien.

Med Bluetooth-hodetelefoner trenger du heller ikke noe lydkort i den bærbare.