Hvem er redd for Google?

KOMMENTAR: Googles motto er "do no evil," men likevel samler de inn mer informasjon om deg og vanene dine enn selv etteretningstjenestene har lov til. Er det på tide å passe seg for Google?

Da Google kom til verden i 1998 tok det ikke lange tiden før ryktebørsen gjorde søkemaskinen til verdens mest populære. Derfra var veien kort til at bakmennene sluttet på universitetet (MIT) og begynte å jobbe med Google.com på heltid under mottoet "Do no evil," og siden har alle piler pekt oppover for et av verdens "kuleste" selskaper.

Samler informasjon - også om deg

Men når Google samler informasjon om søkene dine, nettsidene du besøker og eposten din - og legger alt sammen for å gi annonsører kortere vei til akkurat deg, kan det være grunn til bekymring. Google kan vite mer om deg og vanene dine enn den nærmeste familien din - spesielt hvis du er aktiv på nettet.

For mange vil det gjelde informasjon som de ikke ønsker å dele, og da blir det viktig å spørre deg selv om hvor mye du stoler på selskapet...

I dag sies det om Google at de har flere doktorgrader enn ansatte (ca. 3000), og selskapsnavnet deres har blitt et verb. Nå som selskapet er inne i en svært aktiv utvidelsesfase der de legger til flere nyttige tjenester i måneden, er det grunn til å lure på om de er i ferd med å komme oss for tett inn på livet.

Legger sammen for reklamen

Hvem er redd for Google?

Vet Google for mye om deg? (Avsluttet)
Dette må jeg google på...(42%) 209
Ja - det hadde jeg ikke tenkt på(38%) 193
Nei - jeg stoler på Google(20%) 100
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Greit nok at GMail er en fantastisk eposttjeneste, at Google er den desidert beste søkemotoren (også lokalt) og at tekstreklamene deres er bedre enn svære bannere. Men hvis du bruker alle sammen, kan Google vite hvem du er, akkurat hva du søker etter, hvem du sender epost til og hva du skriver i dem - i tillegg til hvilke nettsider du liker å besøke.

Dette er mulig fordi Google sin informasjonskapsel på hovedsøkemotoren deres har en sluttdato på 17 januar i 2038 (tenk deg førti års søkeinformasjon for enkeltpersoner!) at GMail-eposten din blir lest av søkerobotene deres, og at de fort kan sette informasjonskapsler på nettannonsene. (Sistnevnte lastes opp i en egen "frame," og html-sidene - komplett med en unik identifisering av nettsiden de legges ut på - ligger på Google sine servere.)

Og hvis du bruker Google Toolbar, ble du bedt om å sende brukerdata til Google sentralt da du installerte den. Har du Google Desktop i tillegg, sender du også data til Google om hva du søker etter lokalt.

Flere tjenester=mer informasjon

Per i dag består Google av den gode gamle søkemotoren, Google Desktop Search, Google Maps, GMail, Google Groups (Google kjøpte opp arkivene til USENET - nyhetsgruppene), Froogle - en handlekatalog, Google Toolbar, Google News, Google Web Accelerator, Google Images og mye, mye mer.


Alle verktøyene er webbaserte og involverer Googles enorme serverpark på en eller annen måte - og dettte representerer på mange måter Bill Gates sitt verste mareritt. Det er ingenting som hindrer Google i å lansere sin egen kontorpakke, komplett med lagring av dokumentene dine på Google sin server - søkbart, såklart.

Men all denne bekvemmeligheten fra Google er kanskje ikke så gratis som det virker.

Mer informasjon=mer tilpasset reklame

Grunnen til at for eksempel GMail er søkbart - riktignok blir eposten din bare lest av maskiner - er for at Google skal kunne klassifisere tilbøyelighetene dine og selge tilpasset reklame til deg. Det samme skjer med søkene dine, og etter hvert også tekstreklamen du blir servert når du surfer.

Snart blir all reklamen du får fra Google tilpasset akkurat deg - basert på eposten du leser, nettsidene du besøker, filene på harddisken din og hva du søker etter på nettet.

Det er vanskelig å kalle dette direkte ondskapsfullt, men hver gang du sender ut informasjon om deg selv for å få tilgang til en tjeneste, utsetter du deg for en viss risiko. Informasjonen blir spart for å sende deg reklame, slik at tilbyderen kan selge deg videre til annonsører, men den kan selvfølgelig også brukes på andre måter.

Bruk også andre

Spørsmålet i ytterste forstand er om vi er klar over hvordan informasjonen vi legger fra oss på nettet - og til Google - faktisk brukes. Men det spørs også om vi ønsker å gi ett enkelt selskap såpass mye makt - i form av detaljerte opplysninger om privatlivene våre, og over hva som skjer med denne informasjonen på sikt.

Tenk bare på hvor verdifull Googles enorme databaser kan bli for direktemarkedsførere eller til og med regjeringer eller langt mer lyssky aktører, dersom Google skulle gå konkurs i løpet av de neste femti årene.

Verken Politidirektoratet eller de hemmelige tjeneste i Norge har lov til å samle inn så mye informasjon om deg og ditt privatliv som Google aktivt samler inn - med din tillatelse - hver eneste dag.

Det beste for å sikre seg er kanskje å følge den gamle tommelfingerregelen om ikke ålegge alle eggene i samme kurv - så unngår for store tap dersom noe skulle skje.

Så hvis du bruker alle Googles tjenester jevnlig, er det best å håpe på at sikkerheten deres er like god som informasjonsinnhentingen. Og at de ikke endrer motto med det aller første.