En Samsung-dame viser stolt fram to mekaniske harddisker. Nå kan kapasiteten snart femdobles. Foto: Samsung
En Samsung-dame viser stolt fram to mekaniske harddisker. Nå kan kapasiteten snart femdobles. Foto: SamsungVis mer

Hva skal vi med mer plass?

Forskere finner stadig nye metoder for å øke kapasiteten på harddisken. Denne gangen er det snakk om dramatiske forbedringer. Men hvem har egentlig bruk for en harddisk med 21 TB kapasitet?

«Harddisken er den forandrings-fiendtlige sjefen som alle venter på skal pensjonere seg, slik at bedriften kan skyte ny fart.»


For kort tid tilbake byttet jeg ut harddisken i den bærbare PC-en min med en SSD på 240 GB. OK, det kostet meg nesten 3.000 kroner, og det svir fortsatt i lommeboka, men det førte til at jeg knapt har brukt den stasjonære PC-en etterpå.

Årsaken er enkel: Tidligere var skrivehastigheten på den bærbare en betydelig flaskehals, spesielt ved fleroppgavekjøring og kopiering/skriving av store datamengder. Det betydde venting, venting og atter venting.

Du har helt sikkert opplevd det du også, at harddisklyset lyser konstant, og alt ser ut til å gå i sirup. Det skyldes at harddisken ikke klarer å henge med i svingene. De roterende, mekaniske platene, skrivehodet, suset og skrapelydene hører rett og slett ikke hjemme i 2011.

Harddisken er den forandringsfiendtlige sjefen som alle venter på skal pensjonere seg, slik at bedriften kan skyte ny fart.

Bjørn Eirik Loftås er dataredaktør i DinSide.no Foto: Per Ervland Vis mer


Ny fart får den definitivt med SSD, som også langt overgår skrive- og lesehastigheten på den relativt raske harddisken i min stasjonære arbeidshest. Det er derfor lett å konkludere med at harddisken ikke har noen plass i fremtidens PC, og det tror også jeg på. Om to år vil SSD dominere i nye PC-er. På sikt vil den regjere totalt.

Og selv om SSD-en min bare har halvparten av kapasiteten av harddisken som satt i den bærbare PC-en tidligere, savner jeg ikke denne plassen.

Musikkfilene mine kan jeg for eksempel bare slette, jeg spiller dem jo aldri mer etter at jeg begynte å bruke Spotify.

Jeg har også digitalisert en del DVD-er, men hva skal jeg egentlig med dem? Hvis jeg får lyst å se en film som jeg har sett før (når skjedde det sist, egentlig? Forrest Gump i 1994, tror jeg), kan jeg jo bare betale noen tiere og streame den fra iTunes, Headweb, SF Anytime eller en annen filmtjeneste på nett. Hva sitter jeg igjen med da? Jo, 12 år med digitale bilder, men de okkuperer ikke mer enn rundt 50 GB. Alt annet jeg har liggende på disken beslaglegger bare noen få gigabytes.

Flere DinSide-kommentarer
I skrivende stund er altså lagringsbehovet mitt i ferd med å krympe radikalt, først og fremst takket være nettskyen og alle tjenestene som gjør lokal lagring mindre nødvendig.

Men harddisken vil fortsatt ha et liv i lang tid framover - først og fremst til lagringsformål. Den vil bli å finne i servere, NAS-er og DAS-er, og inntil videre også som personlige USB-lagre/backupløsninger. Kapasiteten er allerede oppe i 3 TB på de største diskene, og de koster utrolig nok ned mot tusenlappen.

Det finnes også romslige SSD-er, men prisene er foreløpig uspiselige. Den største som er i normalt salg i Norge, er ifølge Prisjakt på 1,2 TB, og koster rundt 40.000 kroner.. Selv ikke den mest fanatiske SSD-tilhenger kan forsvare en slik prislapp.

Men ting skjer. SSD-prisene vi fortsette å krype nedover og kapasiteten vil øke markant. Likevel ser avstanden opp til harddiskene ikke ut til å avta. Nylig oppdaget nemlig forskere i Singapore at de kan mer enn femdoble lagringstettheten på platene i harddisken, uten behov for kostbare oppgraderinger av produksjonsutstyret.

Dermed kan en harddisk - i vanlig 3,5" utforming, plutselig lagre mer enn 21 Terabyte med data, 21 000 Gigabytes eller tilsvarende innholdet på 15 millioner fulle disketter. Og forskerne har ikke tenkt å gi seg der, de vil i tiden fremover prøve å øke lagringstettheten ytterligere, skriver Digi.no.

Harddisken vil muligens dø, men det kan altså se ut til at det blir lenge til. Svært lenge.

Men depp ikke. I mellomtiden vil den tre ut i skyggen og slutte å plage oss i arbeidet, og heller drive med den den kan best, lagre ting. Der er den tross alt fortsatt en ener.