RISIKABELT: Her åpner senioringeniør Hans Rønningen i Ibas opp en harddisk. Men han gjør det i et såkalt renrom, hvor støv og statisk elektrisitet blir ansett som deres verste fiender.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
RISIKABELT: Her åpner senioringeniør Hans Rønningen i Ibas opp en harddisk. Men han gjør det i et såkalt renrom, hvor støv og statisk elektrisitet blir ansett som deres verste fiender. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Hva gjør jeg når harddisken krasjer?

Ikke prøv om og om igjen, ikke skru den opp, og for all del: Ikke putt harddisken i fryseren.

– En harddisk er en elektronmekanisk enhet, og vil gå i stykker før eller siden, mener avdelingssjef Øyvind Nyland i Ibas.

DinSide har besøkt nordens største aktør på å redde data fra krasjede harddisker, som holder til på Kongsvinger. Og vi har allerede fortalt om de mest vanlige grunnene til at disker krasjer, som kort fortalt ofte dreier seg om røff behandling.

Men hva skal du gjøre når det utenkelige faktisk skjer?

Harddisk-krasj trenger ikke være katastrofalt – denne boksen tar enkelt og raskt backup!

Tenk deg nøye om

– Skru av maskinen, og tenk: Har disken noen viktige data? sier senioringeniør Hans Rønningen i Ibas til DinSide.

Inneholder ikke disken noe verdifullt, eller om du uansett har en sikkerhetskopi, kan du prøve å for eksempel koble den av og på, kanskje på forskjellige maskiner og porter. Nettet er fullt av råd, som du kan prøve om du ikke har mye å tape. Dessuten, om feilen er "logisk", altså ikke forårsaket av fysiske skader, kan man finne programvare som kan redde dataen.

Har du prøvd å fikse en harddisk selv? (Avsluttet)
Ja, og det virket! (44%) 535
Nei(42%) 514
Ja, uten resultat...(14%) 164
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Men i de aller fleste tilfeller har disken viktige data, og du har dermed mye å tape. Og det kan være vanskelig å si om feilen er logisk eller fysisk. Da gjelder det å være så forsiktig som mulig.

Har du ikke sikkerhetskopier, kan du levere disken til profesjonelle aktører som gjør datarekonstruksjon. Ibas er en av dem, men de er dyre: Opp mot 10.000 kroner for en disk. Det finnes andre rimeligere alternativer, som kan være godt nok om ikke problemet er for komplisert. DinSide skal senere kartlegge markedet, men du finner mange av dem med et enkelt Google-søk.

Før man leverer fra seg disken, vil mange instinktivt forsøke å fikse biffen selv. Men Ibas, som behandler rundt 3.000 disker i året, ser mange eksempler på disker som hadde vært lettere å redde om eieren hadde vært mer forsiktig. Dermed er det ikke snakk om hva du bør gjøre, men hva du ikke bør gjøre med en ødelagt disk.

Ikke prøv igjen og igjen

Det aller første mange gjør etter et harddisk-krasj, er å prøve på nytt og på nytt.

– Dette kan skape en snøskred-effekt, advarer Rønningen.

LYTTER: Senioringeniør Hans Rønningen i Ibas lytter her på en harddisk. Med et trent øre kan man høre seg frem til enkelte ting, for eksempel om feilen er logisk eller fysisk. Men det er ingen eksakt vitenskap. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Ofte er det slagskader som har ødelagt disken din. Det som da kan ha skjedd, er at lesehodet har krasjet inn i harddisk-platen, og skapt et lite krater. Dette krateret kan dulte borti lesehodet hver gang platen spinner. Så om platen fortsetter å spinne, oppmot 10.000 ganger i minuttet, kan lesehodet bli som en fresemaskin for disken din.

– Generelt kan man si at jo flere ting som skjer med disken etter et krasj, jo verre blir det, sier senioringeniøren.

Ikke prøv programvare

Det finnes som nevnt programvare som kan redde data fra harddisker som ikke fungerer. Men for at programmet skal fungere, er man avhengig av at feilen faktisk er logisk, og ikke fysisk. Et klart tegn på at feilen er fysisk er ulyder i harddisken, som klikking eller during. Men andre ganger kan være vanskelig å si, og man tar dermed en risiko ved å gjøre noe som helst med disken.

For ved å kjøre programvare for å forsøke å redde dataen, risikerer man det samme som i punktet over om feilen faktisk er fysisk; platen roterer og kan gjøre skaden større. Alternativt kan dataen din overskrives, og resultatet kan uansett bli katastrofalt.

– Mange laster ned programvare, lar det gå et par timer, går tilbake til PC-en og tenker "nå er den sikkert ferdig", forteller Ibas-ingeniøren.

– Og det er den: Helt "ferdig".

Nå kan du lage sikkerhetskopier på nett med norske Jotta

IKKE NOE TULL: Senioringeniør Hans Rønningen i Ibas går med hvit frakk, har på seg "spesial-tøfler" som hindrer statisk elektrisitet og går på et gulv som bidrar til det samme. Og utsyret de bruker vitner om de små marginene som er involvert når man jobber med harddisker. Her setter han seg ned ved et mikroskop. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Ikke åpne harddisken

Mange blir så desperate når disken krasjer at de åpner den opp, for å prøve å finne feilen selv. Dette er en risikosport, ifølge Rønningen.

Det er mellom fem og ti nanometer mellom diskene og lesehodene. En røykpartikkel er typisk rundt én mikrometer. Og én mikrometer er 1.000 nanometer. Én eneste røykpartikkel er med andre ord mer enn nok til å skape trøbbel inne i en harddisk. For ikke å snakke om støv, som kan være langt større.

En annen fare med åpne harddisker er statisk elektrisitet fra kroppen din. En harddisk kan få problemer om den bare opplever mellom tre til fem volt. Men når du opplever "støt", kan det være flere tusen volt involvert. Derfor har ingeniører som jobber med harddisker egne sko og underlag for å minimere sin egen spenning.

Ikke slå den

– Tidligere kunne disken sitte fast i smøremiddelet. Da kunne det hjelpe med med litt Fleksnes-slåing, forteller Rønningen.

– Men det hjelper ikke nå! er han rask med å påpeke.

Så ikke slå og dult på harddisken din når den streiker. Du kan gjøre vondt verre. Ofte er det nettopp slagskader som gjør at disken ikke fungerer, så mer slag er det siste den trenger.

RISIKABELT: Å åpne en harddisk er ikke så trivielt som man kanskje tror. Det kan føre til støv og partikler på platen, samt statisk elektrisitet, som kan skade harddisken ytterligere. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Ikke putt den i fryseren

Dette høres kanskje latterlig ut, men Rønningen mener det er verdt å påpeke.

– Utrolig mange putter harddisken i fryseren. Jeg kan ikke skjønne hva det skal hjelpe for, humrer han.

Tvert i mot kan dette skade disken, da det kan oppstå kondens. Så rådet er klart: Ikke putt harddisken i fryseren. Våre kolleger i Itavisen har tidligere oppfordret til diskfrysing, og kanskje bidratt til å gjøre dette vanlig, men Rønningen advarer altså mot kjerringrådet.

Ikke bytt elektronikk

Mange forsøker å bytte elektronikken på disken for å redde den. Men å ta elektronikken fra en annen disk på den ødelagte er en dårlig idé ifølge ingeniøren.

– Det er ikke bra. Elektronikken og disken spiller på lag. Harddisker er små PC-er, og de to må matche, forteller Rønningen.

Blant annet lagres det informasjon om diskstrukturen på elektronikken, og uten dette kan det bli vanskelig å lese noe som helst på disken.

Ikke gjør noe som helst

– Det skulle vel bare mangle at et selskap som Ibas oppfordrer folk til å ikke gjøre annet enn å sende disken til profesjonelle? tenker du kanskje.

Joda, det har du forsåvidt rett i. Men som nevnt snakker vi altså om harddisker som du svært gjerne vil redde, og da er gode råd dyre, bokstavlig talt.

Så krasjer disken din med alle familiebildene på, er det strengt tatt bare ett råd å gi: Ikke gjør noe som helst, og send disken til noen som har utstyr og kompetanse til å redde det som reddes kan.

Og som alltid: Det er langt billigere og enklere å bare ha gode rutiner for sikkerhetskopiering.

Denne appen fra Sandisk lar deg enkelt sikkerhetskopiere Android-telefonen din